Pappa pleide å si, - Det vi ikke har husket nå, det får bli til neste år! Og så ble det sånn. Det er så mange ting vi tror vi trenger til julefeiringen, men som egentlig er helt uvesentlig. Det viktigste er å ha noen å feire jula sammen med, og det er det dessverre ikke alle som har. Det tenkte jeg på da julefreden senket seg i meg. Og så var neste tanke; Så heldig jeg er.
Jeg kan kjenne at det ånder av fred. Det er som om huset gjør seg klar til den store julefeiringen. Og etterhvert pusler både store og små seg til sengs, til rent sengetøy og nyvaskete rom. Alt er husket på, tenkt på og ivaretatt og i morgen, ja da kan jula bare komme. Det siste jeg gjør er å være nissens hjelper, og henge opp julestrømper.
Det er noe nesten magisk med denne kvelden. Noe som gjør den veldig anderledes fra andre kvelder i året. Det er som vi blir et hakk snillere og mer tolerant med hverandre, det er som om det er tilgivelse i luften. Selv dyrene blir rolig og krøller seg sammen i ovnsvarmen.
Hør de andre fortellingene i Beate Heides adventskalender "Sparkeføre" her http://digitaltfortalt.no/search?subjects=%22sparkef%C3%B8re%22%20
Advenskalenderen «Sparkeføre» er en kalender bestående av små fortellinger, en for hver dag fra fra 1. desember til julaften. Beate Heide står bak prosjektet og har skrevet og lest inn alle fortellingene.
Illustrasjonene til Sparkeføre er av Inger Kaurin, Torill Strøm, Evy Martinsen og Unni Olsen
Musikk: Bård Mathisen