I seilskutetida var det vanlig at en gallionsfigur prydet skipets stavn. Gallionsfigurene var både dekorasjon og emblem, men hadde også noe mystisk over seg. Gallionsfiguren skulle ...
I seilskutetida var det vanlig at en gallionsfigur prydet skipets stavn. Gallionsfigurene var både dekorasjon og emblem, men hadde også noe mystisk over seg. Gallionsfiguren skulle bringe skipet hell og lykke, og dersom den ble skadet eller gikk tapt, ble det gjerne sett på som et varsel om uhell og ulykke. Enkelte forskere trekker tradisjonen med å plassere utskårne figurer i båtens for- og akterstavn helt tilbake til vikingskipenes dragehoder. På midten av 1500-tallet så man de første tegnene til økende skipsdekor på europeiske skip, og tidlig på 1600-tallet finnes et rikt utvalg av gallionsfigurer som løve, tiger, drage og enhjørninger. På slutten av seilskutetiden ble kvinnelige gallionsfigurer dominerende. Det var stor variasjon i utformingen, fra velkledde fruer til ungjenter med blottede bryster. Fra 1870-årene forsvant gallionsfigurene gradvis som skipsdekor, og rundt 1900 var tradisjonen nesten borte. På dette tidspunktet hadde dampskip og jernfartøyene gradvis tatt over for seilskipene, og økt vekt på det funksjonelle og praktiske i skipskonstruksjonen gjorde skipsdekoren overflødig. I vår egen samtid blir de bevarte gallionsfigurene vakre minner om en tid som var. Her har vi samlet et utvalg gallionsfigurer som finnes i Bergens Sjøfartsmuseums samlinger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».