Esbensengården - en handelsgård i Vadsø

Esbensengården ble oppført i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen (1827-1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896). Gården ligger på Sletten i Ytrebyen, tidligere kalt Ytre kvenby. Kjøpmann Esbensen etablerte sin handelsvirksomhet i bydelen som var i sterk vekst på grunn av den store kvenske innvandringen.

Våningshuset er bygd i en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmannsmiljøet langs norskekysten på midten av 1800-tallet. Huset er et tømmerhus av sibirsk lerk, såkalt «russetømmer» som ble mye brukt i Vadsø på denne tida. I tillegg til våningshuset var det et kaianlegg på sjøsiden med fire store pakkhus og en butikk. Vest for huset var en innhegning for reinsdyr som var transportdyret på vinterstid, og i nord en stor hage med tilhørende lysthus.

Rasmus Galberg Esbensen drev fiske- og kolonialhandel, og var aktiv i pomorhandelen. Han solgte bl.a. salt fisk og kjøpte inn mel og andre varer fra de russiske pomorskipperne.

Sønnen Hans Fredrik Esbensen (1855-1930) overtok huset og forretningen etter faren. Han trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel. Rundt 1870 ble hovedhuset utvidet og pusset opp. Det ble oppført et uthus med blant annet stall, fjøs, drengestuer og vognskjul. Hele anlegget ble lukket av et kraftig plankegjerde.

Da butikken på Sletten brant ned til grunnen i 1917, fortsatte handelsdriften fra en butikk i sentrum. Under andre verdenskrig brant også kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisnings-tida ble deler av gården utleid til aldershjem og pensjonat. Ei stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial- og konfeksjonsbutikk.

Tredje og siste generasjon som bodde på Esbensengården var Carl Brammer Esbensen (1902-1985). Han overtok handel etter sin far Hans Fredrik og bodde i huset til 1977.

Esbensengården ble oppført i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen (1827-1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896). Gården ligger på Sletten i Ytrebyen, tidligere kalt Ytre kvenby. Kjøpmann Esbensen etablerte sin handelsvirksomhet i bydelen som var i sterk vekst på grunn av den store kvenske innvandringen.

Våningshuset er bygd i en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmannsmiljøet langs norskekysten på midten av 1800-tallet. Huset er et tømmerhus av sibirsk lerk, såkalt «russetømmer» som ble mye brukt i Vadsø på denne tida. I tillegg til våningshuset var det et kaianlegg på sjøsiden med fire store pakkhus og en butikk. Vest for huset var en innhegning for reinsdyr som var transportdyret på vinterstid, og i nord en stor hage med tilhørende lysthus.

Rasmus Galberg Esbensen drev fiske- og kolonialhandel, og var aktiv i pomorhandelen. Han solgte bl.a. salt fisk og kjøpte inn mel og andre varer fra de russiske pomorskipperne.

Sønnen Hans Fredrik Esbensen (1855-1930) overtok huset og forretningen etter faren. Han trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel. Rundt 1870 ble hovedhuset utvidet og pusset opp. Det ble oppført et uthus med blant annet stall, fjøs, drengestuer og vognskjul. Hele anlegget ble lukket av et kraftig plankegjerde.

Da butikken på Sletten brant ned til grunnen i 1917, fortsatte handelsdriften fra en butikk i sentrum. Under andre verdenskrig brant også kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisnings-tida ble deler av gården utleid til aldershjem og pensjonat. Ei stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial- og konfeksjonsbutikk.

Tredje og siste generasjon som bodde på Esbensengården var Carl Brammer Esbensen (1902-1985). Han overtok handel etter sin far Hans Fredrik og bodde i huset til 1977.

Collapse text