Esbensengården ble oppført i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen (1827-1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896). Gården ligger på Sletten i Ytrebyen, ti ...
Esbensengården ble oppført i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen (1827-1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896). Gården ligger på Sletten i Ytrebyen, tidligere kalt Ytre kvenby. Kjøpmann Esbensen etablerte sin handelsvirksomhet i bydelen som var i sterk vekst på grunn av den store kvenske innvandringen.
Våningshuset er bygd i en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmannsmiljøet langs norskekysten på midten av 1800-tallet. Huset er et tømmerhus av sibirsk lerk, såkalt «russetømmer» som ble mye brukt i Vadsø på denne tida. I tillegg til våningshuset var det et kaianlegg på sjøsiden med fire store pakkhus og en butikk. Vest for huset var en innhegning for reinsdyr som var transportdyret på vinterstid, og i nord en stor hage med tilhørende lysthus.
Rasmus Galberg Esbensen drev fiske- og kolonialhandel, og var aktiv i pomorhandelen. Han solgte bl.a. salt fisk og kjøpte inn mel og andre varer fra de russiske pomorskipperne.
Sønnen Hans Fredrik Esbensen (1855-1930) overtok huset og forretningen etter faren. Han trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel. Rundt 1870 ble hovedhuset utvidet og pusset opp. Det ble oppført et uthus med blant annet stall, fjøs, drengestuer og vognskjul. Hele anlegget ble lukket av et kraftig plankegjerde.
Da butikken på Sletten brant ned til grunnen i 1917, fortsatte handelsdriften fra en butikk i sentrum. Under andre verdenskrig brant også kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisnings-tida ble deler av gården utleid til aldershjem og pensjonat. Ei stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial- og konfeksjonsbutikk.
Tredje og siste generasjon som bodde på Esbensengården var Carl Brammer Esbensen (1902-1985). Han overtok handel etter sin far Hans Fredrik og bodde i huset til 1977.
Esbensengården ble oppført i 1848-49 av handelsmann Rasmus Galberg Esbensen (1827-1914) og hans kone Mathilde Henriette Brammer (1826-1896). Gården ligger på Sletten i Ytrebyen, tidligere kalt Ytre kvenby. Kjøpmann Esbensen etablerte sin handelsvirksomhet i bydelen som var i sterk vekst på grunn av den store kvenske innvandringen.
Våningshuset er bygd i en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmannsmiljøet langs norskekysten på midten av 1800-tallet. Huset er et tømmerhus av sibirsk lerk, såkalt «russetømmer» som ble mye brukt i Vadsø på denne tida. I tillegg til våningshuset var det et kaianlegg på sjøsiden med fire store pakkhus og en butikk. Vest for huset var en innhegning for reinsdyr som var transportdyret på vinterstid, og i nord en stor hage med tilhørende lysthus.
Rasmus Galberg Esbensen drev fiske- og kolonialhandel, og var aktiv i pomorhandelen. Han solgte bl.a. salt fisk og kjøpte inn mel og andre varer fra de russiske pomorskipperne.
Sønnen Hans Fredrik Esbensen (1855-1930) overtok huset og forretningen etter faren. Han trappet noe ned på fiskehandelen og satset mer på kolonialhandel. Rundt 1870 ble hovedhuset utvidet og pusset opp. Det ble oppført et uthus med blant annet stall, fjøs, drengestuer og vognskjul. Hele anlegget ble lukket av et kraftig plankegjerde.
Da butikken på Sletten brant ned til grunnen i 1917, fortsatte handelsdriften fra en butikk i sentrum. Under andre verdenskrig brant også kai og pakkhus ned sammen med de fleste andre kaier i byen. I gjenreisnings-tida ble deler av gården utleid til aldershjem og pensjonat. Ei stue og et loftsrom ble en tid benyttet til kolonial- og konfeksjonsbutikk.
Tredje og siste generasjon som bodde på Esbensengården var Carl Brammer Esbensen (1902-1985). Han overtok handel etter sin far Hans Fredrik og bodde i huset til 1977.
Rund støpejernsovn. Krone på toppen med blomster og blader. Øverste halvdel i flettetblomstermønster. På de nedre ovnsdørene er det et reliett av en sol og en øgle.
2 forgylte kandelabre med prismer. Rikt prydet med blomster, bladkranser og snodde buer. Foten er trekantet. 4 buete armer ut fra midtsøylen. Prismene er festet til bladkransene un ...
2 forgylte kandelabre med prismer. Rikt prydet med blomster, bladkranser og snodde buer. Foten er trekantet. 4 buete armer ut fra midtsøylen. Prismene er festet til bladkransene under hver av de 5 lyspipene og til bladkransen midt på søylen. Originalt 72 prismer på hver.
Kommode av mahongy-finer. 4 skuffer, hvorav den øverste er noe smalere enn de øvrige. Messing håndtak med beslag med gjennombrutt mønster. Avrundete hjørner på forsiden. Lave, drei ...
Kommode av mahongy-finer. 4 skuffer, hvorav den øverste er noe smalere enn de øvrige. Messing håndtak med beslag med gjennombrutt mønster. Avrundete hjørner på forsiden. Lave, dreide ben med en liten kloss øverst.
Lang, krum pipe. Hode av hvitglasert porselen med gullstriper. Skaft av mørk brunt tre. Den krumme delen av lær delt med flettede svarte stive hår og med enestykker av ibenholt. Mu ...
Lang, krum pipe. Hode av hvitglasert porselen med gullstriper. Skaft av mørk brunt tre. Den krumme delen av lær delt med flettede svarte stive hår og med enestykker av ibenholt. Munnstykke av bein, pyntet med vulster. To lange snorer, går fra øverst til nederst på det lange trestykket.
Stor rektangulær kiste av furu. Gjennomgående sinkkonstruksjon. Innbrent mønster på alle sider untatt baksiden. Flatt lokk som skyter litt ut i forhold til veggen. Oppå lokket noe ...
Stor rektangulær kiste av furu. Gjennomgående sinkkonstruksjon. Innbrent mønster på alle sider untatt baksiden. Flatt lokk som skyter litt ut i forhold til veggen. Oppå lokket noe innenfor kantene et polstret rødt plasttrekk, festet med pyntestifter. Bunnlisten skyter litt fram i forhold til veggene, og bues opp i en bølget profillinje fra golvet slik at det dannes 4 lave føtter.
Ovnsfender / fender av messing. Rektangulær ramme. Åpen langs en side med rekkverk på 4 dreide små søyler med rundt kule i toppen. I de to hjørnene utstikkende buede vulster under ...
Ovnsfender / fender av messing. Rektangulær ramme. Åpen langs en side med rekkverk på 4 dreide små søyler med rundt kule i toppen. I de to hjørnene utstikkende buede vulster under søylene utenpå rammen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».