Sølv er det 47. grunnstoffet i det periodiske system og bærer det latinske navnet Argentum (Ag), som stammer fra det indoeuropeiske ordet for «skinnende». Navnets etymologiske bety ...
40 objects
Kugle og striber [Eske med lokk]
Eske med lokk i sølv, hvor deler av overflaten er dekorert med striper i kobber. 1) Eskens korpus preges av et stramt geometrisk formspråk bestående av to halvsirkelformede deler ...
Drikkekanne
Drikkekanne i sølv, delvis forgylt, med sylindrisk korpus, hank og hengslet lokk. Føttene er tre kuler med klo. Akantusdekor på korpus og lokk. Lokkåpner er formet som sittende løv ...
Vinkanne
Balusterformet vinkanne i sølv i nyromansk stil. Kannen hviler på en høy, hvelvet fot med bladranke og rombefrise. Stett med nodus som gjenopptar rankeornamentikken, og er dekorert ...
Tevannsbeholder
Tevannsbeholder i sølv med balusterformet korpus på tre kabriolben. Korpus er dekorert med sveifede knekk, som veksler mellom positive og negative former. Klar horisontal inndeling ...
Kaffekanne
Kaffekanne i sølv. Ovalformet korpus med lett bølgende vegger og liten tut. Fra skulderen reiser det seg to tynne rør som forbinder kannen med et håndtak i elfenben. Sirkulært lokk ...
Kanne for olje
Kanne for olje. Balusterfomet korpus som hviler på en sirkulær fot med rette knekk. Et kort nebb som stikker ut av korpus, samt S-formet svungen hank. Avsluttes med O-formet lokkna ...
Form (925S) [Bonbonnière]
Bonnbonière i sølv. Oval, avrundet og voluminøs skulpturell form, som munner ut i en spiss på den ene siden. Lokkets og bunnens former speiler hverandre. Overflaten er matt, mens p ...
Kaffekanne
Kaffekanne i sølv. Flattrykket balusterformet korpus med smal hals, som bæres av en sirkulær fot. Korpus er dekorert med en frise av presset rankedekor i lavt relieff. Sirkulært lo ...
Kaffekanne
Kaffekanne som er utført i glattpolert sølv, uten dekor og med myke kanter. Sylinderformet kompakt korpus, som glir over i en konisk langstrakt hals. Fra korpus løper en lang tynn ...
Kaffekanne
Kaffekanne i sølv med oval grunnform. Balusterformet korpus som er oppdelt horisontalt i to deler, hvor overgangen er markert med fire skjoldlignende plater med rokokko-kartusjer. ...
Sølvkanne
Tekanne
Tekanne for kald te i sølv, preget av et stramt geometrisk formspråk. Kuleformet korpus med to hanker, som også fungerer som tut, på hver side av den sirkulære munningen. Overflate ...
Alterkalk
Alterkalk i delvis forgylt sølv. Sekspassformet fot (pes) med trekløverfrise på sargen. På fotens ene tunge er påsatt kalvariemotiv. Nodus har utstående rombeformete tapper med got ...
Pommes de Pin [Kalk]
Pokal utført i støpt sølv og halvgjennomskinnelig melkehvitt opalinglass. Det gjennombrutte sølvet danner et flettverk av pinjekongler, grener og nåler i relieff, som brer seg fra ...
Sennepskanne
Edikkanne
Kanne for edikk. Balusterfomet korpus som hviler på en sirkulær fot med rette knekk. Et kort nebb som stikker ut av korpus, samt S-formet svungen hank. Avsluttes med E-formet lokkn ...
Kugle og striber [Eske]
Eske i sølv, hvis korpus preges av et stramt geometrisk formspråk bestående av to halvsirkelformede deler, som omslutter et sylinderformet midtparti. Overflaten er delvis dekorert ...
Trau [Sølvskål]
Drop [Skulptur]
Cymric [Sølvbolle]
Sølvbolle hvor korpus er hevet over en sirkelformet disk, festet til denne på fire støpte bein. Over hvert bein er korpus dekorert med drevet plantedekor i art nouveau stil. Fordel ...
Dette sølvgalleriet viser et utvalg av norske og internasjonale sølvarbeider fra Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums samling. Den eldste gjenstanden i utstillingen er en alterkalk fra middelalderen. I denne perioden ble edle metallers skinnende overflate sett på som en refleksjon av det himmelske, en avglans av Gud selv. Vi viser også en rekke sølvarbeider fra laugstiden. I Norge begynner denne perioden i 1568, da en gruppe gullsmeder i Bergen dannet det første håndverkslauget i Norge. Senere ble det etablert tilsvarende laug i Oslo, Trondheim og Kristiansand, som hadde monopol på praktiseringen av gullsmedfaget innenfor hvert sitt geografiske område. Laugenes hovedoppgaver var å utdanne svenner, ivareta håndverksmessig kvalitet, samt regulere antall mestere i hver enkelt by.
Sølvet fra laugstiden ble primært laget for å være til bruk eller pynt i hjemmet. Utformingen og typerepertoar endret seg i takt med skiftende stilimpulser fra kontinentet. Nye tendenser ble introdusert for det norske markedet gjennom vandrende svenner som gikk i lære i utlandet. Under renessansen og barokken fikk ølkannene en fremtredende posisjon i norsk gullsmedkunst. De var seremonielle drikkekar som ble sendt rundt blant gjestene ved festlige anledninger. Kannene ble hamret ut av et stykke sølv, og var dekorert med frodig blomsterornamentikk, ørneføtter og små løvefigurer. På 1700-tallet tok imidlertid kaffekannen over som gullsmedenes paradegren, noe som hadde sammenheng med at kaffe, te og sjokolade ble populære nytelsesdrikker i denne perioden. Kaffekannene kunne være dekorert med rette eller sveifede knekk, hvile på elegante bukkeben, eller ha lokk-knapper som var utformet som små fugler eller blomster.
På første del av 1800-tallet ble laugsvesenet avskaffet i Norge, og på samme tid endret den industrielle revolusjon gullsmedfaget fundamentalt. De gamle håndverksteknikkene ble i stor grad erstattet av mekaniserte fremstillingsmetoder, mens sølvarbeidenes utforming henviste til ulike historiske stilarter. På slutten av 1800-tallet ble flere kunstnere og formgivere kritiske til denne utviklingen, og tok til orde for å gjenreise estetisk og håndverksmessig kvalitet i samtidens vareproduksjon. Et eksempel på denne utviklingen var Art Nouveau-bevegelsen rundt 1900, som ønsket å skape en «ny kunst» ved å forene industrialismens produksjonsmetoder med tradisjonelt håndverk. Flere av arbeidene i utstillingen viser eksempler på bevegelsens dyrking av naturen, utstrakte bruk av stilisering, og ønske om å skape en ny stil for den moderne tidsalder.
Etter første verdenskrig gjorde brukskunst-ideologien sitt inntog i gullsmedfaget. Idealet var at kunstnerne skulle inn i industrien, for å skape «vakrere hverdagsvarer for folk flest». Sølvarbeidenes formspråk ble stramt og geometrisk, uten ornamentikk, i tråd med funksjonalismens mantra om at «form følger funksjon». På midten av 1970-tallet gjorde mange kunsthåndverkere opprør med disse idealene, og etablerte egne verksteder hvor sølvet ble brukt på nye og utradisjonelle måter. Flere kombinerte det med mindre edle materialer, samtidig som de spilte på metallets historiske tradisjoner. Også i dag er det flere kunsthåndverkere som arbeider med sølv i Norge, noe som resulterer i stadig nye inntak til våre samlinger.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».