Kunstneren Robert Wik

Robert Wik var født på gården Vik i Sigdal, ikke så langt fra Prestfoss. Han må tidlig ha vist anlegg for tegning og maling. 16 år gammel ble han elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania, og studerte senere ved Knud Bergslien og Harriet Backers malerskoler. Backer regnet Wik som en av sine mest begavede elever.

Årene fra slutten av 1890-tallet og frem til omkring 1910 var den mest virksomme i Wiks kunstnerskap, og han hadde tett kontakt med norsk og europeisk kunstliv. I studietiden ble han kjent med unge kunstnere som Ludvig Karsten, Harald Sohlberg og Nikolai Astrup. Sistnevnte ble en livslang venn. Wik gjorde flere studiereiser i disse årene, til Danmark, Tyskland og Frankrike. Sigdal Museum har en skissebok (SEM.04016-01) som gir et innblikk i denne perioden av hans liv. Boken er delvis utført i Paris, og inneholder skisser, navn og adresser til kunstnere og modeller. Mange av tegningene i skisseboken forteller tydelig at Edvard Munch var et viktig ideal for den unge kunstneren. I andre arbeider fra samme tid viser Wik en kjærlighet til folkeliv og karakterer fra hjemtraktene. Blant arbeidene i Sigdal Museums samling kommer dette tydeligst til utrykk i portrettet av Kari Heie (SEM.T.01361).

I 1911 giftet Wik seg med Synnøve (f. Lange; 1887–1962) og flyttet tilbake til Sigdal. Her overtok han en del av farsgården Vik og bygde opp eiendommen Skogheim. For Wik ble det vanskelig å forene kunstnerrollen med ansvaret han nå fikk som gårdbruker og familieforsørger, og han malte lite i årene som kom. Det var først på 1930-tallet, da familien flyttet til den mindre eiendommen Frydenlund, at han tok opp penselen igjen. I denne senere perioden malte han særlig landskaper fra Sigdal og Eggedal.

Det vakte en viss overraskelse at Robert Wik gjenopptok utstillingsvirksomheten. I 1942 stilte han ut ved Kunstforeningen i Oslo, og i 1946 ved Drammens kunstforening. For kritikere som husket ham fra århundreskiftets Kristiania var Wiks bilder et kjærkomment gjensyn, selv om stilen hans nå fremstod som utdatert. Selv later Robert Wik til å ha vært likegyldig til kritikken. Han fortsatte å male frem til sin død i 1958.