Photo: Vest-Agder-museet

Kristiansands segl og byvåpen

Seglet ble sjenket Kristiansand to år etter byens grunnleggelse, da byen fikk nye privilegier av den danske kongen Kristian IV. Dette var offentlige godkjente fordeler for byen - blant annet frihet til å drive handel i hele Agder. Seglet ble brukt for å stadfeste borgerbrev, rådstuerettens dokumenter og andre viktige brev utstedt av byens president eller rådmen. I den skriftlige bestemmelsen ble det stadfestet av seglet skulle bestå av et grantre, men sentraladministrasjonen i København sendte også etterpå et seglstempel som viste et tre bak en løve med hellebard. Kristiansand hadde dermed to kilder til byens segl, men det er versjonen med løven fra 1643 som senere har blitt til byvåpenet.

Treet som står bak løven har også blitt utformet på flere måter, og de første utformingene var noe stiliserte slik at det var vanskelige å tyde tresorten. Derfor har det i senere tid oppstått usikkerhet om hva slags tre som skal være avbildet på byvåpenet. I de originale bestemmelsene var det altså et grantre, og trolig er valget et uttrykk for at tømmer generelt var viktig for Kristiansands grunnleggelse. Byen var nemlig en stor eksportør av eik, gran, furu og andre tresorter. I senere utforminger som er produsert lokalt i byen ser vi både gran og furu.

Spørsmålet om treet i byvåpenet skal være gran eller furu førte til en offentlig debatt i begynnelsen av 1900-årene, og i 1908 besluttet bystyret at treet i byvåpenet offisielt var en furu. Bakgrunnen for dette var nok at furu var den dominerende tresorten i områdene rundt Kristiansand. Frem til domkirken brant ned i 1880 stod det der en furu som tuntre - et kjent landemerke for byen.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to