Photo: Sigdal Museum

Hodeplagg til skjælingsdrakten i Sigdal, Eggedal, Krødsherad og Flå

23 objects

Den gamle kvinnedrakten fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad er en såkalt «skjælingsdrakt», som har navn etter de utvidede og avstivede «skjælingene» i ryggen på livet og trøya. Denne drakten blir også brukt i Flå i Hallingdal, som tilhører samme draktområde. Der kalles skjælingene «sjarter». Det finnes få opplysninger om drakttradisjonene i Sigdal og Eggedal før 1800, men det er bevart kvinneliv fra slutten av 1700-tallet. Disse har naturlig midje. På første halvdel av 1800-tallet fikk drakten høyt liv i tråd med empiremoten. Det er denne «empiredrakten» som er utgangspunkt for dagens Sigdal-Eggedalsbunad med høyt liv. I Sigdal og Eggedal var empiredrakten i sporadisk daglig bruk helt fram til midten av 1900-tallet. I dag brukes den bare som stasplagg til 17. mai, bryllup, konfirmasjoner og andre store tilstelninger.

I likhet med resten av drakten har hodebekledningen endret seg over tid. I skifter fra siste halvdel av 1700-tallet nevnes hodeplagg som «linhatt» og «pannepute». Linhatten har trolig vært en hette. Pannepute er kjent fra flere steder i Norge og kan betegne både et enkeltplagg og en hel hodedrakt. Selve panneputa er et rektangulært stykke stoff, vanligvis av sort fløyel og formet med en spiss i pannen. Fra Sigdal-Eggedal-Krødsherad kjennes to litt ulike hodedrakter med pannepute. Live Jonsdatter Ringnes (1746–1808) er avbildet i en luelignende pannepute, i et portrett som trolig er malt på siste halvdel av 1700-tallet. I senere tradisjon ble panneputen brukt med et silketørkle knyttet om hodet, pannelin med blondekant, nakkebånd og et dekorativt panneputebånd. Anna Gulsvig (1787–1866) bar pannepute av en slik type da hun satt modell for Adolph Tidemand i 1848.

Pannepute var et stasplagg som ble brukt ved høytidelige anledninger, men gikk gradvis ut av bruk i løpet av 1800-tallet. Gunhild Teige (1852–1952) fra Eggedal fortalte om sin konfirmasjon i 1865: «Je hadde ikkje pannepute te konfirmasjon, da sku det vara grommare med luve og tørkle. Det bar te å bli før gammalt med pannepute».

Det er mulig at religiøse hensyn bidro til at hodedrakten endret karakter. På midten av 1800-tallet fikk Kari Heies (1828–1913) vekkelsesbevegelse stort gjennomslag på bygdene i midtre Buskerud. Populært ble den kalt for «pannelin-sjuka», siden Heies tilhengere avsto fra pannelin og annen overflødig pynt. Dette forhindret allikevel ikke at Kari Heie selv omfavnet den nye skikken med lue og silkebånd, slik hun er avbildet på Robert Wiks portrett av henne fra 1909.

Lua kom i bruk på første halvdel av 1800-tallet, parallelt med at kvinnedrakten fikk kort skjælingsliv. Det er en forholdsvis liten lue, med flat pull. Bakstykket (pullen) på lua er et rundet stykke tøy som er klippet rett av nederst mot nakken. Forstykket danner to korte klaffer som går nedover ørene, med bånd for knyting under haken. Til hverdags kunne luene være av bomull, men til stasbruk var de helst av brosjerte silkestoffer eller fint brodert ulltøy. Da hørte det med lange hakebånd og nakkebånd av silke. Et stort silketørkle, omlag 90 cm x 90 cm, gjerne med skygangsmønster, ble viklet rundt lua og hodet og knyttet med to spisser («bukeeirur») i pannen. Det ble kalt å «knite kjærringhugu», og det var en kunst å få det nett og pent. Silketørkleet og nakkebåndene peker tilbake til den eldre hodedrakten med pannepute, og en stund ble pannepute også brukt under lua.

Gifte kvinner skulle skjule håret fullstendig. Det ble først kjemmet mot toppen av hodet, tvinnet i to lange fletter og festet i et 8-tallsmønster. Hårknuten bidro til å holde lua på plass. Om nødvendig brukte man en strikkepinne for å glatte håret helt under hodedrakten. Det var viktig at ikke et eneste hårstrå var på avveie – det ble ansett som «sjuskete»!

Litteratur:
Andreas Mørch: Krødsherad, bind III. Harald Lyche & Co., Drammen, 1976.
Aagot Noss: Nærbilde av en draktskikk: Fra dåsaklede til bunad. Universitetsforlaget, Oslo, 1992.
Sigrid Kvisle: Med sideblikk på drakthodeplagg i Buskerud. Upublisert eksamensoppgave, 2005–06.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to