Photo: Lågdalsmuseet / Lågdalsmuseet

Bibler og huspostil

Denne digitale utstillingen med bibler og huspostiller fra museets samlinger er laget i forbindelse med 500 års-markeringen av Martin Luthers start på reformasjonen.

31. oktober 2017 er det 500 år siden Martin Luther (1483-1546) slo opp sine 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Dette var en reaksjon på det katolske kirkes avlatshandel, og troen på at man som kristen kunne kjøpe seg frelse. For Luther var det den enkeltes personlige tro som førte fram til frelsen, eller «den livgivende nåden». «Sola Gratia», eller «nåden alene» blei det sentrale i den reformerte protestantiske kirke, en kirke som rask vokste fram med flere ulike retninger i den nordlige delen av Europa. I Norge gikk vi fra å være katolikker til å bli lutheranske protestanter med reformasjonen i 1537.

For Luther var «troen alene» og «nåden alene» det som førte fram til frelse, og her står bibelen og «skriften alene» (sola scriptura) helt sentralt. Bibelen ble den viktigste kilden til kristen tro. Det enkelte individs forhold til gud ble mer og mer sentralt, og direkte kontakt med gud fikk man ved å lese den hellige skrift. Derfor ble det helt avgjørende at man kunne leste bibelen på sitt eget språk, og Luther satte raskt i gang å oversette bibelen fra latin til tysk. I 1529 utga han også Den lille katekisme, en enkelt sammenfatning av kristen tro og lære.

Kong Christian III bibel, den såkalte «reformasjonsbibelen» fra 1550 er den første bibelen som ble trykt på dansk. Denne bibelen som vi er så heldige å ha et eksemplar av på Lågdalsmuseet, er rikt illustrert med kobberstikk. For Luther var det også viktig at kunsten var med på å sette ord på troen. Interiøret i Kongsberg kirke er med alle sine malerier

og skulpturer er et god eksempel på hvordan kunsten skal illudere og utfylle den hellige skriften.

«Lenge talte vår herre dansk i norsk bevissthet» skriver Ingvild Pharo. Dette henger selvfølgelig sammen med at Norge var i union med Danmark, og at dansk var kirken

og øvrighetas språk. Dette begynte å endre seg etter unionsoppløsningen i 1814. I 1816

ble Det Norske Bibelselskap stiftet. Fra 1819 begynte selskapet å utgi bibler og den nye testamentet, men disse var fortsatt på dansk. Først i 1854 ble Bibelselskapets første utgaven av den norske bibelen gitt ut. I 1895 kom den første bibelen på samisk, og i 1921 ga Studentmållaget ut den første bibelen på nynorsk.

Det er flere huspostiller i Lågdalsmuseets samlinger, den eldste fra 1788. En huspostill

består av kristne, oppbyggelige tekster hvor det skal leses en tekst hver dag. Huspostillene

er forenklede versjoner av de postillene eller samlingene med prekener prestene hadde over kirkeårets tekster. I mange hjem var huspostillen den enste boka man hadde, og den var en viktig årsak til at stadig flere lærte å lese etter reformasjonen.

Kilder:

«SOLA GRATIA - Kunst og kirke i 500 år»

Agder og Telemark bispedømme og Telemark Bispedømme, 2017.

«Huspostill» Lokalhistoriewiki.no

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Share to