BUF Bergen akuttsenter for ungdom

Billedkunstneren Vigdis Fjellheim (f. 1975) ble invitert til å utvikle et konsept basert på monumentale veggmalerier til beboernes fellesområder. Fjellheim har mye erfaring fra arbeid med veggmaleri til offentlige miljøer og har stor stedssensibilitet, som kommer til uttrykk gjennom forståelse både for arkitekturen og for de som skal oppholde seg i bygget til daglig. «Veggmaleriet har blitt en sentral del av kunstnerskapet mitt de siste ti årene,» sier Fjellheim. «Jeg opplever det som meningsfullt å gå så direkte inn i et bygg med et kunstnerisk uttrykk.» Hun understreker at med å jobbe med kunst til offentlige rom blir den kunstneriske prosessen stimulert av å måtte ta ulike hensyn og gjøre tilpasninger til et bestemt miljø og de som skal oppholde seg der. Som kunstner får hun derfor utforsket og realisert maleriske og konseptuelle problemstillinger i store formater på en annen måte.

Den ene delen av prosjektet forestiller fotorealistiske motiver basert på ulike fuglearter. Fuglene er malt i fritt svev over veggene, med utslåtte vinger og i vakre farger. Men selv om fuglene finnes i virkeligheten vil vi ved nærmere ettersyn oppdage at kunstneren har kombinert vinger og kropper på helt nye måter. Dermed er det skapt nye arter, som skiller seg ut ved å se uvanlige og annerledes ut. I det monumentale veggmaleriet som strekker seg over to etasjehøyder har Fjellheim, i kombinasjon med de fremmede fugleartene, også malt solstrimer som skinner på skrå gjennom et illudert vindu. På denne måten skaper hun på effektfullt vis «dagslys» i en del av bygget som ikke er utstyrt med vinduer og tilgang på naturlig lys. Verket har fått tittelen "Strime".

Kunstnerens ønske er at maleriene og fuglemotivene kan invitere til refleksjoner om hvor viktig det er med en fordomsfri, åpen og sjenerøs holdning til oss selv og dem vi omgir oss med: «Dersom man opplever å ikke passe inn noe sted, føler seg annerledes, utenfor eller alene, så er det viktig med aksept for at nettopp annerledeshet har en verdi i seg selv.»