Intervju med skipfører Kristian Eliassen. Om seilskuter og dampskip. Opptak fra Haugesund ca. 1970.

About the object

• about
  Skipsfører Kristian Eliassen fra Haugesund deler minner fra seilskutetiden og overgangen til dampskip, på 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet. Han forteller om de store fullriggede seilskutene som var å finne i Haugesund på den tiden, og nevner fullriggerne "Haugesund" og "Sephora" (bygget i Haugesund av John Hauge), "Struan", ...

  Skipsfører Kristian Eliassen fra Haugesund deler minner fra seilskutetiden og overgangen til dampskip, på 1890-tallet og tidlig på 1900-tallet. Han forteller om de store fullriggede seilskutene som var å finne i Haugesund på den tiden, og nevner fullriggerne "Haugesund" og "Sephora" (bygget i Haugesund av John Hauge), "Struan", "Morna", "Revolving Light", "Haugar", "Noreg", "Lancashire", "Arbella", m.fl. Ellers var det mange barkriggede skuter i byen, og flere av fullriggerene ble dessuten etterhvert rigget om til barkrigg for å minske kostnad på både seil og mannskap.

  Eliassen var selv første gang til sjøs som 15-åring på galeas "Alisa" i sildefart til Nordland, ca. 1895. Han hadde 6 kroner uken i lønn, og gikk raskt over til 8 kroner uken. Han anså selv dette for å være gode penger den gang. Han seilte siden i Østersjøen og måtte bl.a. i karantene på grunn av kolerautbrudd i Europa. Etterhvert gikk han over i kull- og trelastfarten.

  Som ungdom stakk han av til Arendal i lag med en kompis fra Risøy for å søke hyre på større seilskip. Arendal var på den tiden en sjøfartsby av rang, og det var lett å få hyre der. Eliassen nevner at det var rundt 600 seilskuter av forskjellig størrelse som hadde Arendal som sin hjemhavn.

  Eliassen forteller om kostholdet om bord i seilskutene. Poteter og ris holdt seg godt, og ble spist sammen med stokkfisk (tørrfisk). Det var ellers stor mangel på variert mat og lite brød å få, men kavring og engelsk kjeks var utbredt, selv om disse etterhvert var sårbare for mugg og makk; det hendte man fant makk i kaffikoppen etter å ha dyppet kavringen eller kjeksen i kaffien.

  Overgangen fra seil til damp hadde sine fordeler og ulemper. Dampskipene var langt skitnere, men gikk raskere og mer stabilt. Etterhvert som dampskipene utviklet seg hadde seilskutene lite å stille med, og man måtte innfinne seg med at seilskutene hørte en svunnen tid til.

  Eliassen seilte til sammen 16 år med seilskuter, frem til 1912. Etter dette seilte han kun med dampskip, for det meste for Stolt-Nielsens rederi. Det diskuteres flere forlis, bl.a. D/S "Hægholmen" som forliste i en storm i november 1911, og D/S "Odin" som strandet utenfor Hanstholm fyr, 22. desember 1911.

  Avslutningsvis fortelles det om de gamle isabåtene i Haugesund. Det nevnes D/S "Ingeborg", D/S "Elida" (kalt "Paddå" lokalt) og D/S "Nordland" (også kjent som "Mollbassen").

  Intervjuer er Karl Fr. Røvær.

  Expand text Collapse text
• IdentifierMHB-AV-LYD_00010_B
• Indexing termSjøfart Skipsfart Seilskip Dampskip Mat og måltid Fullrigger Bark
• SubjectInneholder opptak fra side B på kassett MHB-AV-LYD_00010.
• Type Audio

• LanguageNorsk
• Length00:30:35
• CategoryIntervju