Det bortklipte motivet

En ukjent kvinne på et ukjent sted (GMH.F027355) Ukjent Attribution-NonCommercial-ShareAlike (CC BY-NC-SA)

Dette er historien om syv anonyme fotografier som skal få sine individuelle fortellinger tilbake. Men ikke for enhver pris.

Portrett av tre kvinner Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Public domain mark (CC pdm)
Mann under slåttonna Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
En kvinne sitter ved et vann Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Portrett av en gutt Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Gruppebilde av tre men Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)
Portrett av en mann og en kvinne i samiske klær Ukjent / Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)

Om fragmenter i samlinga

Museene streber alltid etter å dokumentere utfyllende informasjon om materialet i samlingen. Jo flere informasjoner det publiseres om for eksempel et fotografi, desto mer relevant vil motivet i de fleste tilfeller være. Gjenfinnbarhet og anvendelighet vil øke.

En av de viktigste informasjoner om et fotografi er navn til den eller de avbildede, særlig når det omhandler et portrett eller et gruppeportrett med få personer. Oftest kan giveren fortelle hvem de avbildete er, hvor de ble fotografert, opplyse om relasjoner mellom personer og kanskje også estimere når bildet ble tatt.

Det forekommer i sjeldne tilfeller at det finnes fotografier i en samling der det skorter fullstendig på opplysning. Grunner for dette kan blant annet være at de ble levert anonymt eller at dokumentasjonssystemet på museet har sviktet.

Fragmenter forekommer i museumssamlinger. Dette er et faktum. I forbindelse med retrospektiv dokumentasjon av Gjenreisningsmuseets fotosamling, har akkurat dette blitt oppdaget.

Samlingsforvalterne har, til tross for gjentagende forsøk, etterforskning og god kunnskap til samlingens egen historie, kun antydninger om en mulig regional tilhørighet og om hvorfor det faktisk ble klippet bort deler av enkelte fotografier.

Med ansvar og respekt

Seks av de syv bildene med ukjent opphav. Kötter, Daniela

I utgangspunktet har museet i oppdrag å tilgjengeliggjøre samlingen. Dette gjelder også for materiale som kommer uten informasjon. De syv fotomotiver som dukket opp i Gjenreisningsmuseets samling har ikke gjenkjennbare likheter, det at man gjenkjenner personer eller steder. Ikke har de samme motiv heller. De er en ikke homogen liten gruppering som trolig har vært oppbevart i det samme lille skrinet. Men også den er ikke mulig å identifisere. Bildene ble tatt ut av skrinet for lengst.

Ved å publisere disse bilder på nett åpner vi for muligheten at noen faktisk gjenkjenner personer og steder slik at vi kan hente motivene og personene ut av anonymiteten. Vi kunne sette dem i en mer nyansert kontekst og gi dem historiene sine tilbake.

Den såre historia

Hvem er denne kvinnen? (Utsnitt av GMH.F027355) Ukjent

Men hva om historien kan rive opp gamle sår, kaste skygge over et rykte, føre til sladder eller en offentlig gapestokk? Hva om den berører vanskelige tema? På den andre siden, hva med ansvaret for å ikke forfalske historien ved å tie noe til glemsel?

I Gjenreisningsmuseets samlinger finnes det vitnesbyrd fra før andre verdenskrig, okkupasjonstida, tvangsevakuering og gjenreisning. I en museal målestokk ligger epoken ikke så langt tilbake i tid. Tidsvitnene begynner å bli færre, men det er mange som husker godt, spesielt i små samfunn.

Regelverket om opphavsrett, vernetid og lisensiering beskytter fotografen eller andre rettighetshavere. Personvernet er regulert gjennom åndsverkloven, straffeloven, personopplysingsloven og taushetspliktbestemmelser. Man skulle altså mene at det er enkelt å avgjøre, om museet publiserer noe eller ikke.

Individuelle avveiinger

Kan klærne fortelle noe om tidsperiode bildet ble tatt? Utsnitt av fotografiet GMH.027352. Ukjent

I det foreliggende tilfellet er samlingsforvalterne sikkert på at det er ulike fotografer og alle er ukjente. Tidsperioden når bildene ble tatt, kan kun estimeres. Her tar man fotografiets type, men også avbildete motivdetaljer, som for eksempel klær, til hjelp. Alle bildene er tatt for minst 50 år siden og til sammen tilsier dette at bildene er falt i det fri. Men betyr dette at det er rettmessig og riktig å publisere disse?

I vurdering av personvernet starter vi med spørsmålet, om de avbildete personene er, eller mest sannsynlig er, død. Dette er et spørsmål som tvinger oss til å estimere alderen på de avbildede personene. I kombinasjon med kun et estimat om når bildet ble tatt og en antagelse hvor gammel et menneske kan bli, er det slett ikke så enkelt.

Er det tenkelig at personen lever, så ville man trengt tillatelsen for publisering fra personen selv eller fra etterkommerne frem til den avbildede ha vært død i 15 år. Er personen mest sannsynlig død, gjelder det en 100 års frist fra personens antatte fødselsår. Etter dette avveies det om det foreligger problemstillinger som kan gjøre publiseringen uetisk, deriblant om det er en sårbar og privat situasjon, om avbildningen er krenkende, ufordelaktig eller avslører sensitive personopplysninger.

Samlingsforvalterne kan altså havne i en situasjon der de må foreta en individuell vurdering. For den gruppen av bilder som er presentert her, ble det vurdert slik at risikoen for at noen rettigheter ikke overholdes eller noen kan bli krenket, minimal. Vurderingene er dokumentert i museumsdatabasen Primus som forhåpentligvis kan mates med mer informasjon dersom folk gjenkjenner enkeltpersoner eller steder.

Det som er klipt av

Hvem er denne mann og hvor fant slåttonna sted? (GMH.F027356) Ukjent

To av de publiserte motiver er tydeligvis klippet til. For det ene, mannen under slåttonna, kan man tro at det ble gjort for motivets symmetri. Men hva med kvinnen ved vannet? Det kan ligge bak alt fra helt banale grunner, til et sår og fortiet familiehistorie. Vi har valgt å publisere motivene likevel siden de ikke er problematiske i seg selv. Gjenreisningsmuseet ønsker å få informasjon fra publikum som kan bidra til en bedre forståelse av bildene. Dersom det ikke er ønsket av de avbildete eller etterkommerne, så vil bildene avpubliseres.

Det syvende bildet i skrinet

Et av bildene fra gruppen er ikke publisert og også dette er godt dokumentert i databasen.

Vil presentasjon av de resterende motiver føre museet på sporet av giveren, eller vil historiene bak enkeltbildene forbli en gåte?

Er det noen som vedkjenner seg tidligere eierskap, gjenkjenner motivene eller har nyttige tips? I så tilfelle vil samarbeidet mellom museet og publikum bidrar til at bildene brukes på den mest riktige og forsvarlige måten, også hvis det skulle bety at bildene ikke kan brukes i det hele tatt.

Mer om temaet kan du lese i Agnete Eilertsens «Manual for rettighetklarering og lisensering av fotografier».

https://dms-cf-07.dimu.org/file/02348StGgLuM

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to