Vakre tekstiler fra Trøgstad bygdemuseum

Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Trøgstad bygdemuseum har en rikholdig og variert samling av tekstiler. Den omfatter alt fra vakre overlaken med heklede border, krager med engelsk broderi, store alterduker, messehagler (prestestolaer), digre kjørepelser og dåpskjoler til slitte og lappete barneklær.

Mesteparten av tekstilsamlingen til Trøgstad bygdemuseum ble i 2015-16 flyttet til Østfoldmuseenes fellesmagasin, Trollull i 2015-16. I tillegg til gjenstander fra Østfoldmuseenes avdelinger, tar Trollull også imot samlinger fra de såkalte ubemannede museene i tidligere Østfold fylke. De ubemannede museene er de bygdemuseene som drives av frivillige med stort engasjement. Et av disse er Trøgstad bygdemuseum.

Til tider var det ganske så fullt på arbeidsrommet av traller med ferdig varmebehandlede gjenstander som ventet på gjennomgang og pakking. Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Innflyttingsprosjektet pågikk fra oktober 2015 til februar 2016 - totalt 15 arbeidsdager for de frivillige. Avtalen med de frivillige var at de skulle stille med to personer på de oppsatte arbeidsdagene, med arbeidstid 9-14 for dem.

Her sees fra venstre Anne Olsen, Anne Karin Johansen, Anne Haakaas og Eva Frøshaug fra Trøgstad bygdemuseum med noen av de ferdig pakkede eskene med tekstiler. Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)
Anne Karin Johansen og Eva Frøstad, fyller ut registreringskort på noen gjenstander som manglet slike ved innflyttingen. Foto: Hilde S Krogstad, Østfoldmuseene

I årene før innflyttingen av tekstilene til Trollull, gjennomførte Museums-tjenesten i Østfold to prosjekter knyttet til Trøgstad bygdemuseums tekstilsamling. I prosjektene fikk de frivillige på bygdemuseet opplæring i manuell gjenstandsregistrering på kort, samt i pakking av tekstilene. Opplysninger om giver mm fra museets protokoll noteres for hånd på kortene sammen med opplysninger om mål, materiale(r) og tilstand. Opplysningene fra kortene dannet grunnlaget for registrering i Primus, museumsdatabasen.

Til tross for at tekstilsamlingen på Trøgstad hadde relativt gode oppbevaringsforhold etter forprosjektene, ble det besluttet at samlingen skulle flyttes til Trollull. Målet med prosjektet var både å gi tekstilene de beste bevaringsforholdene, men også å teste hvor mye ressurser et så stort innflyttingsprosjekt ville kreve, fra Østfoldmuseene og fra de frivillige på bygdemuseet.

Det er ikke bare bare å flytte tekstiler rett inn på magasinhyllene på Trollull. Innen tekstilene ligger sirlig pakket på hyllene i magasinet må de gjennom en temmelig omfattende prosess. På Trollull fikk vi uvurderlig bistand fra fire energiske og kunnskapsrike damer fra Trøgstad bygdemuseum som virkelig stod på for å få tekstilene inn på fellesmagasinet.

Varmebehandling, tilstandsvurdering og merking

Randa Arntzen, gjenstandskonservator, kjører traller med tekstiler inn i varmekammeret. Foto: Hilde Serine Krogstad

I forkant av at tekstilene ble flyttet til Trollull, ble alle opplysningene fra de håndskrevne registreringskortene lagt inn i Primus. Dette ble gjort av de ansatte på Trollull/i Museumstjenesten.

Straks tekstilene kom til Trollull, fikk de en omgang i varmekammeret. Alle tekstilene fikk ikke plass i varmekammeret samtidig. Det måtter derfor til minst ti kjøringer av varmekammeret før alle tekstilene var behandlet.

Etter varmebehandlingen er vi trygge på at det ikke følger med levende skadedyr inn på magasinene.

Ferdig utfylt logistikkskjema. Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene

Ved ankomst til Trollull fikk hver gjenstand sitt logistikkskjema som hjalp oss å holde rede på hvor langt i prosessen de var kommet. Hver eneste gjenstand ble nøye gjennomgått: Museumsnummeret ble sjekket og de gjenstandene som trengte det ble fysisk merket - nummeret ble skrevet på bomullsbånd med tekstiltusj før båndet ble sydd fast.

Ved inntak på Trollull får hver gjenstand en strekkode-etikett, som angir den nøyaktige plasseringen i magasinet. Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene

Eventuelle skader, som hull, flekker, manglende knapper o.l., ble notert i Primus sånn at når vi senere tar fram tekstilene vet hvorvidt skader var der ved innflytting eller (mot formodning!) har oppstått etter ankomst til Trollull.

I tillegg til at hver gjenstand merkes fysisk, festes det også en etikett med strekkode på dem. Strekkodesystemet angir nøyaktig hvilken eske og hylle den enkelte gjenstanden er plassert i/på.

Fotografering og pakking

Noen få tekstiler som ikke var fotografert på bygdemuseet i forbindelse med den manuelle registreringen, ble fotografert på Trollull før pakking.

Flate tekstiler, som brikker, håndklær og lignende, ble lagt i esker med syrefritt silkepapir mellom.

Tredimensjonale tekstiler, som eksempelvis jakker og bukser, ble pakket med pølser av syrefritt silkepapir inni ermer/buksebein og langs sidene sånn at skarpe bretter av tekstilfibrene unngås. Det kalles bufring på museumsspråk.

Store, flate tekstiler, for eksempel laken, som var for store for eskene på Trollull, ble rullet på papprør. Det er skånsomt for tekstilene og gir mulighet for magasinering uten å måtte brette dem.

Anne Karin Johansen, Trøgstad bygdemuseum og Randa Arntzen, Østfoldmuseene bufrer en liten barnekjole med silkepapirpølser i ermene og langs sidene for å unngå skarpe bretter på tekstilfibrene. Foto: Hilde Serine Krogstad, Østfoldmuseene Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

Takk

Gjennom innflyttingsprosjektet har de frivillige ved Trøgstad bygdemuseum fått økt sin kompetanse på gjenstandsregistrering og -håndtering, alle tekstilene har blitt grundig gjennomgått. Noe som har gitt enda bedre oversikt over samlingens innhold og tekstilenes tilstand.

Alle vi i Østfoldmuseene som har vært involvert i prosjektet, både med forberedelser og den praktiske gjennomføringen vil med dette takke de frivillige ved Trøgstad bygdemuseum for strålende innsats og veldig hyggelig samarbeid.

En stor del av æren for det vellykkete prosjektet skyldes de frivillige - uten deres sterke engasjement, gode kunnskaper om tekstilene og solide arbeidsinnsats hadde dette neppe latt seg gjennomføre.

Slitt barnetøy brukt som isolasjon

Sammen med alle de andre tekstilene, kom også ni temmelig slitte barneplagg. Knappene var fjernet, de var falmet og slitte. I registreringene kunne vi lese at disse hadde vært brukt som isolasjon i veggene på Langsæter-bygningen, og ble funnet da den ble flyttet til museet tidlig på 1980-tallet.

Slike plagg er ekstra verdifulle for oss i museene, da de gir informasjon om hverdagstøyet. Ellers er det ofte de fineste tekstilene som havner på museum. Plaggene har både blitt reparert og sydd om før de endte som veggisolasjon.

Kanskje kan disse slitte plaggene være til inspirasjon når det gjelder ressursutnyttelse for deg som leser dette: Bruk plaggene så lenge det går, reparer dem ved behov og når de ikke lenger er brukelige som klær - se om hele eller deler kan brukes til noe annet.

Noen andre utvalgte tekstilskatter

Her er et knippe av de øvrige tekstilene fra Trøgstad som nå har fått de beste oppbevaringsforholdene Østfoldmuseene kan tilby.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to