Falsk seddel
Falsk seddel Justismuseet

Falskneri

På museet kan du se en liten utstilling om forfalskning av alt fra brettspill til støvler.

Falskmynteri

Falskmyntneri er en forbrytelse mot staten, noe som tradisjonelt har medført streng straff. I følge Kong Christian IVs Norske Lov fra 1687 måtte en falskmynteri bøte med liv, ære og gods.

Klikk her for en se vår video om Falskmynteri på Youtube

Falsk 2-krone preget 1910
Gipsform for støpning av falske tokronesmynter.

Selbupenger

Disse "selbupengene" er håndtegnet på 1950-tallet av en gårdsarbeider fra i Selbu. Papiret er fra kraftforsekker. Kopieringen skal ha skjedd dels etter hukommelse, dels som fri fantasi.

At valørene på sedlene han tegnet strakte seg helt til "en milliard kroner" tyder på at han ikke hadde intensjoner om å lure noen. Ikke desto mindre kom han i skade for å legge ved en av de hjemmelagde sedlene da han bestilte seg et munnspill. Mottageren varslet politiet - angivelig fordi det var en femtilapp og prisen for munnspillet bare var 3,85 kr, ikke fordi vedkommende straks oppdaget at seddelen var falsk. Seddelen var nemlig en svært god kopi.

Gjerningsmannen ble kjent utilregnelig og slapp straff.

Falsk seddel
Falsk seddel
Falsk seddel
Falsk seddel
Falsk seddel

Falske merkevarer

Nora Mineralvann AS / Justismuseet

Nora Mineralvann AS lanserte i januar 1986 sin nye sitronbrus CASINO. Konkurrenten AS Brusletten lanserte en sitronbrus, MONTE CARLO, fem måneder senere. Fargebruken i etikettene lignet veldig og Brusletten brukte dessuten slagordet "Probably the best casino in the world" på sin etikett.

Nora klagde da Brusletten inn for Næringslivets konkurranseutvalg. Utvalget påpekte at det ikke eksisterer noen enerett til fargene på produktet og etiketten. Navnene er forskjellige, men henspiller de på at de har noe felles. Dermed begrenses variasjonsmulighetene og det oppstår en fare for at kunder skal forveksle de to merkevarene.

Ut fra en helhetsbedømmelse fant utvalget at Bruslettens etterligning var en urimelig utnyttelse av Noras innsats og i strid med Markedsføringslovens § 9.

Monopol på monopol

Damm fikk lisens til å markedsføre den norske versjonen av brettspillet det amerikanske brettspillet Monopoly i 1937.

I 1979 klagde Damm inn det danske selskapet Brios markedsføring av spillet Matador på det norske markede inn for Næringslivets konkurranseutvalg da de mente dette spillet var en etterligning av deres norske verson av Monopol, men saken ble avvist.

I 1981 mistet Damm lisensen for den norske versjonen brettspillet Monopol. Damm lanserte deretter spillet Millionær som ligner originalspillet. Det eksisterer ingen enerett for selve spillesystemet, men Parker Brothers (CPG Products), skaperen av originalspillet, mente Millionær var ulovlig likt Monopol, og gikk til sak mot Damm.

Ifølge Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (Markedsføringsloven) er det ulovlig å etterligne en annens produkt på en slik måte at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling

Oslo byrett fant at Damm hadde lagt seg betenkelig nært opptil spillkonseptet i Monopol, men på den annen side fant retten at lisensoppsigelsen hadde vært lite rimelig. Damm måtte få lov til å utnytte det markedet de hadde opparbeidet for spillet i Norge gjennom 44 år. I tillegg var navnene og dekoren på de to spillene helt forskjellig.

Byretten frifant Damm 28. desember 1984.

Konflikten ble siden løst ved at Damm i sitt spill Millionær flyttet Rådhusplassen til motsatt side på brettet og betalte 50.000 $ i erstatning til Parker Brothers.

Matador
Det originale monopolspillet
Millionærspillet
Original og etterligning Rogne, Bertil / Justismuseet

Den falske maskotten

"Lille Haakon" var utkast til OL-maskot for OL på Lillehammer. Figuren var skapt av Javier Ramirez Campuzano. i 1987. Tegningene av Lille Haakon var ikke beskyttet som åndsverk, og Campuzano lot OL-selskapet bruke figuren vederlagsfritt i søkerprosessen. Treskjærer Bertil Rogne fikk i oppdrag å skape en tredimensjonal versjon av Lille Haakon i tre, som ble brukt i markedsføring for OL på Lillehammer under søkerprosessen.

Da Lillehammer ble tildelt OL fikk kunstnerne Kari og Werner Grossmann oppdraget med å redesigne Campuzanos originale figur og skape en kvinnelig figur i tillegg. Resultatet ble de offisielle OL-maskotene Kristin og Håkon. Dette ble gjort i samarbeid med Campuzano. Opphavsretten til Kristin og Håkon ble delt mellom Capuzano og Grossmanns. Ivar Rødningen fikk i oppgave å produsere tredimensjonale versjoner av disse figurene.

I 1992 saksøkte Bertil Rogne Lillehammer OL 1994. Rogne påberopte seg både avtale- og konkurransebeskyttelse for sine trefigurer fordi han mente at den endelige OL-maskoten var en etterligning av hans trefigur. Han fremmet derfor krav om stopp i markedsføringen av maskotene i tre.

Ifølge Markedsføringsloven er det ulovlig å etterligne en annens produkt på en slik måte at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater. Rogne fikk ikke medhold i Sør-Gudbrandsdal namsrett. Retten fant at det ikke hadde skjedd en etterligning av Rognes figur iflg. Markedsføringsloven §§ 1 og 9, da Grossmanns figurer hadde utgangspunkt i Campuzanos orignale ide som ikke var blitt rettslig vernet.

Senere samme år saksøkte Rogne på nytt. Denne gangen fremmet han erstatningskrav for avtalebrudd. Han mente Lillehammer OL 1994 hadde inngått en avtale med ham om produksjon av OL-maskoter i tre som nå var brutt. Saken skulle opp for Oslo tingrett, men det ble inngått forlik mellom partene, så saken kom ikke opp for retten

Falske gummistøvler

Viking Askim AS gikk i 1976-77 til sak mot Kristiania Skotøimagasin fordi de markedsførte importerte gummistøvler som var sært like noen av Vikings modeller. Saksøker fikk medhold i retten.

Viking Askim / Justismuseet
Viking Askim / Justismuseet

Share to