Politimuseet i Trondheim, rundt 1935-1942
Politimuseet i Trondheim, rundt 1935-1942

Sporveggen

I Justismuseets SPOR, som handler om kriminalteknikkens historie, finnes en vegg der det vrimler av bevismateriale og ulike former for kriminaltekniske spor. Sporveggen er en hyllest til de gamle politimuseene i Trondheim, Oslo og Bergen, også kalt kriminalmuseer, der politiet selv samlet materiale fra ulike kriminalsaker og monterte dem på montert på veggen. Montasjene skulle blant annet brukes til opplæring i etterforskning og kriminalteknikk, og var kun til intern bruk. Politimuseene ble opprettet tidlig på 1900-tallet, og ble forløperne til dagens justismuseum. Her kan du lese mer om gjenstandene du finner på veggen.

Klikk her for lese mer om hele utstillingen SPOR og våre andre utstillinger.

Klikk her for å utforske de andre objektene i SPOR

Innbruddsverktøy

En samling innbruddsverktøy fra innbrudd i Trondheim, 1935-1937. Montasje av Gerhard Geving

Transkripsjon av originale merkelapper:

"Tang benyttet av Peder Bernhoff Paulsen og Otto Wiggen ved innbrudd på Trondheim varmbadanstalt 01.02.1930. De nektet å ha brukt tangen, men ved spormerkene ble det bevist at tangen var brukt."

"Etterforskning ved Gerhard Geving. 1. Hammer benyttet som innbruddsverktøy ved innbrudd i kjellerbod i Rosenvingsgate 10 natten mellom 7. og 8. mars 1938, forøvet av Rudolf Oskar Johansen, Barklei Olsen og Ottar Ingolf Johnsen. 2. Hengelåset som ble brudt opp, der ble stjålet 25 flasker vin. Ved dom i Trondheim forhørsrett ble Johansen idømt 5 måneder fengsel. Ottar Johnsen 60 dager fengsel og Barklei Olsen.."

"Innbruddsredskap beslaglagt 18.03.1937 hos Elias Eide, som var anholdt for forsøk på innbrudd i samvirklaget Gamle Kongevei."

"Brekkjern beslaglagt 2.01.1939 hos Alf Wiklund, som var anhold for innbrudd."

"Innbruddsverktøy benyttet av Erling Konrad Paulsen og Finn Berg ved innbrudd i urmaker Rønnings forretning i Prinsens gate 22 natten mellom 27. og 28. desember 1937 hvor de stjal ur til en verdi av 4-5000 kroner. Etterforsket ved politibetjent Hoem."

"Innbruddsredskap benyttet ved innbrudd i Munkegt. 34-36 natten mellom 26. og 27. august 1937. A og B gipsavstøpninger etter redskapet avsatt i vinduskarmen."

"Knipetang benyttet av gutt Leif Erling Brevik, f. 11.06.1921, som midt på dagen forøvet i alt 10 innbrudd i strøket Singsaker og Rønningsbakken i Strinda. Han forøvet innbrudd på Loftsbodar og stjal sportsartikler etc."

"Innbruddsverktøy beslaglagt hos Charles Myhre 25.01.1935. Verktøyet har han brukt ved innbrudd."

"Redskapet ble brukt til å åpne vinduer med av Sigurd Mæhle med flere. Etterforsket ved konstabel A. Lorvik med flere."

"Innbruddsverktøy beslaglagt 17.11.1934 hos Rolf Næss, Dronningens gt. 15."

"Innbruddsverktøyet benyttet til innbrudd. Etterforsket ved konstabel Presthus."

Drammensranet

Mandag den 19.5.80 hadde to politibetjenter fra Drammen politikammer en verditransport fra Norges Banks filial i Drammen til Drammen Hovedpostkontor. Da de parkerte politibilen i bakgården på Hovedpostkontoret, ble de ranet av to bevæpnede menn. Etter å ha avfyrt et skarpt skudd, forsvant ransmennene med hele verdiforsendelsen i politiets bil.

Ransutbyttet var verdipapirer for ca. 10 mill. kroner, hvorav ca. 4,5 mill. kroner i kontanter. 4 mill. kroner var nye sedler, hovedsakelig 100 krone-sedler, med kjente produksjonsnumre.

Et omfattende etterforskningsarbeid ble utført av Drammen politikammer i samarbeid med Kriminalpolitisentralen. I tiden februar-juni 1981 mottok Fingeravtrykksavdelingen KRIPOS, 11035 pengesedler som stammet fra ranet. På disse ble det sikret 405 finger-, håndflate og tå- og fotsåleavtrykk.

På samme måte som fingre og håndflater, er også tær og fotsåler forsynt med papillarlinjer. De samme særtrekk som er grunnlaget for identifikasjonsbestemmelse i finger- og håndflateavtrykk, finnes også i tå- og forsåleavtrykk. Derfor kan avtrykk fra disse deler av hudoverflaten behandles på samme måte som finger- og håndflateavtrykk.

Undersøkelsen av pengesedlene, hvorav det var 10985 stk. 100 krone-sedler, ledet politiet via norske banker til bestemte banker i Sveits. Takket være gode vitneobservasjoner av flere sveitsiske bankfunksjonærer og offentliggjørelsen av konstruerte Identikit-bilder i Norge, ble en mann raskt utpekt som den personen en antok sto bak vekslinger av ranspenger i Sveits.

Pengeveksleren ble registrert med avtrykk den 5.1..81. Hans finger-/håndflateavtryk ble funnet på 11 stk. 100 kroner-sedler, og hans tå/fotsåleavtrykk ble funnet på 18 stk. 100 kroner-sedler. Det ble fastslått av flere tå/fotsåleavtrykk var påført sedlene mens disse var delvis våte.

Pengeveksleren tilsto etter kort tid at han, sammen med en kamerat, hadde ranet verditransporten i Drammen den 19.5.80. Senere tilsto han ytterligere 18 væpnede ran i tiden 1976-1979. Den 17.6.82 ble han dømt til 12 års ubetinget fengsel og hans kamerat til 7 år ubetinget fengsel.

Drapet på Erling Rønning

Den kjente storforbryteren Max Wulff Rottmann drepte vognmannsdreng Erling Rønning. Drapet skjedde i Kongens gate natten mellom 19. og 20. mai 1928.

Drapsvåpen Montasje av Gerhard Geving
Åsted

Stortyven "Hugaas"

Innbruddsverktøyet til Hugaas Montasje av Gerhard Geving
Innbrudd i Trondhjems Cementstøberi 1912
Inbrudd hos vedhandler Troseth, der fingeravtrykket ble funnet
Forbryterfoto av Sigvard Julius Johnsen
Fingeravtrykket til Hugaas, visstnok det første brukt som bevismiddel i en rettssak i Trondheim, 1912.

Sigvard Julius Johnsen, født 30/6-1890, død 1927. Natt til 18. september 1912 tok stortyven Sigvard Julius Johnsen, alias "Hugaas", seg inn hos vedhandler Ole Martin Troseth på Rosenborgkaia. Ved hjelp av diverse redskaper, knallperler og dynamitt sprengte han opp pengeskapet til Troseth.

Bruken av fingeravtrykk i etterforskning av kriminalsaker var på dette tidspunktet i sin spede begynnelse i Norge, men etterforskerne fra Trondheim politi fant et par fingeravtrykk fra Hugaas på en glassrute på åstedet, og sikret seg dem som bevis. Hugaas ble arrestert 29. september og verktøyet hans ble beslaglagt. Dette var første gang fingeravtrykk ble brukt som bevis i en rettsak i Trondheim.

Hugaas var mistenkt for flere skapsprengninger i området. I oktober 1912 fant politiet, i tillegg til verktøy, en røverroman hjemme hos ham, hefte nummer 5 av "Øst og Vest". Hefte nummer 6 ble funnet på ett av åstedene. Enda et hefte fra samme serie ble funnet i den mistenktes lomme. Hugaas tilstod til slutt til fem skapsprengninger i nærområdet. Tyven hadde ifølge avisen Intrøndelagen noe høye tanker om seg selv; "han har forsøkt å etterligne en eller annen helt i sine kjære røverromaner. Men det gikk ikke bedre med ham enn med de fleste andre lignende helter, enten det er i romanenes eller virkelighetens verden." Hugaas ble dømt, og hans redskaper, fingeravtrykk og foto fra åstedet havnet noen år senere på museet.

Corpus delecti i en innbruddssak

Montasje med tannavtøpning, av Gerhard Geving

Natten mellom 15 og 16/1-1939 forøvet 3 ungdommer innbrudd i frukt og tobaksforretningen i Nordre gate 26. På en sigareske fandtes et brukbart fingeravtrykk, som viste seg å være av A.W. Han erkjente innbruddet, men fastholdt at han hadde vært alene om det.

På en papplate inne i forretningen fandtes et godt hælavtrykk som ikke var av A.W. en kammerat av han ble anholdt og tat avtrykk av hans sko og hælavtrykket viste seg og være av A. A.s venstre sko. Han erkjente innbruddet, men fastholdt at han hadde vært alene om det.

I forretningen fandtes et eple som der var spist av, med gode tannavtrykk som ikke var av A.W. og A.Aa. En kamerat av de to ble anholdt og tatt tannavtrykk av og det stemte med O.L.s tenner. Han erkjendte innbruddet, men fastholdt at han hadde vært alene om innbruddet.

For å komme inn i forretningen hadde de fjernet en rute mot gårdsplassen, men denne rute kunne ikke finnes. Forretningens innehaver og hans butikkdame fastholdt at der hadde været en glassrute, med en papplate med reklame for sigaretter. Innehaveren forklarte at der ikke var stjålet mere enn for ca. 40 kroner og at han ikke hadde assureret mot innbrudd. Dagen etter meldte han at der var stjålet for kr. 400,- og at han hadde assureret mot innbrudd.

Etterforskning ved politibetjent Gerh. Geving.

Brekkjern

Montasje av Gerhard Geving

Merket fra tidligere registrering nr. 418. Gipsavstøpning av merker avsatt med redskap nr417 (Brekkjern) på en dør til en fruktforretning i Nonnegaten 2, hvor det natt til 9 juli 1934 blev gjort forsøk på innbrudd. Rettskjemiker Bruff, har uttalt at avstøpningen stemmer med avtrykk av redskkap nr. 417.

Samling av innbruddsverktøy: I 1934-35 ble der i Trondheim forøvet en serie innbruddstyverier, ved innlåsning i leiligheter, vesentlig fra lærere som var bortreist på ferie.

"3/835 ble Margit Hedvig Mathilde Olsen, f. Davidsen f. 7/5-1912 i Borge i Lofoten, anholdt som mistenkt for disse innlåsninger. Hun nektet, men ved ransaking i hennes leilighet ble samlingen av innbruddsredskaper funnet. Hun nektet fremdeles. Ved sammenligning av bruddsporene fra forskjellige leiligheter ble det bevist at det var hennes redskaper som var brukt og hun erkjente en del innlåsninger. Ved sine tyverier stjal hun bare bankbøker og i bankene uttok hun endel av beløpet og deretter tilintetgjorde hun bankbøkerne. Hun var da gift med den berømte innbruddstyv og sprit gauk Trygve Olsen. Under krigen flyttet hun til Foldereid, hvor hun skal være gift og blitt et bra menneske. G.G

Drapet på Anton Konrad Strand

Drap på 53 år gamle sjømannen Anathon Konrad Strand, oktober 1934. Drept av 19 år gamle Peder Kolbjørn Øien, som slo han ned med en planke og stjal klokken hans.

Trestokk brukt som drapsvåpen.

Innbruddsredskap

Brekkjern brukt av Hjalmar Ottesen og Sigurd Mæhle da de begikk 50 innbrudd i Trondheim høsten 1932, saken løst med fingeravtrykk

Brekkjern Montasje av Gerhard Geving

Skrujernmontasje

Verktøyspor (A) funnet i vinduskarm etter innbrudd i Sætherhaug & Noodt sportsforretningi Olaf Trygvasons gate 2a, den 24. januar 1939. Skrujern (B) beslaglagt 27/1-39 hos Asbjørn Åsen, som erkjente innbruddet, etter å være foreholdt beeviset. Det andre skrujernet (C) ble funnet etter innbruddet å Øvre Baklandet 15 natt til 25/1-39. Åsen nektet for dette innbrudd. Det er skrujern C som er brukt sammen med skrujern A.

To skrujern og en trebit med skrapespor. Montasje av Gerhard Geving

Gipsavstøpning av hæl etter innbrudd

Avtrykk etter Gjertrud Søberg som høsten 1933 forøvet en rekke hytteinnbrudd i Leinstrand. Avtrykket av skohælen ledet til at kvinnen ble anholdt. Montert på papp i glasseske.

Gipsavstøpning. Montasje av Gerhard Geving

Fingeravtrykk

En samling av fingeravtrykkssaker, blant annet den første fingeravtrykkssaken i Norge. Fengselsdirektør og norsk fingeravtrykkpioner Anders Daae skrev en pamflett om saken, "En samling av fingeravtrykkssaker, blant annet den første fingeravtrykkssaken i Norge. Fengselsdirektør og norsk fingeravtrykkpioner Anders Daae skrev en pamflett om saken, som du kan lese i sin helhet her

Første fingeravtrykket brukt i en rettssak i Norge, 1910
Det første fingeravtrykket fremkalt og fotografert med zinhvit i Bergen, 1912
Montasje av glassbiter på sort papp. Jarle Monrad Lysholms fingeravtrykk. Montasje av Gerhard Geving
Blåst opp analyse av Jarle Monrad Lysholms fingeravtrykk.
Kort med fingeravtrykk tatt fra ukjent lik, og beskrivelse av fremgangsmåte. Justismuseet
Det første fingeravrtykk identifisert ved Trondheim Politikammer efter opprettelse av enfinger-register i 1932.

Maridalsdrapet

Drapsvåpenet Justismuseet

Anders Christensen ble slått ned og drept på gårdstunet på Turter. Han hadde vært en del år i USA og det gikk rykte om at han skulle være meget rik. Etterforskningen brakte for dagen at den dreptes kjenninger eller mulige uvenner ikke hadde vært på Turter på det aktuelle tidspunkt. Flere vitner hadde imidlertid observert en ukjent mann på veiene i Maridalen på tiden forut for drapet. Både vitneutsagn og funnet av en del istykkerrevne papirer bidro til å identifisere den ukjente som ingen hadde sett noe til etter drapet. Vedkommende ble nå etterlyst både i Norge og Sverige og ble pågrepet i Mora den 4. november 1885. Ved høyesterettsdom av 6. mai 1886 ble han dømt til døden, men ble benådet til livsvarig fengsel ved kgl. res. av 17. jilu 1886. Han ble løslatt 27. juli 1906 og vist ut av riket.

Les mer om "Morderen med trekkspillet" på Nasjonalbiblioteket.

Forbryterfoto av Henrik Janson, "Turtermorderen"

Innbrudd med kosteskaft

Innbruddsverktøy.

Våren 1930 ble der i og omkring Nidaros forøvet en serie innbrudd i forrentninger ved åpning av vinduer.

Redskap A og B ble funnet etter innbrudd i en forretning ved Rønningsbakken. Under en ransakning hos en kjent familje i Østbyen ble redskap C funnet.

Rettkjemiker Bruff, undersøkte redskap A og C, og fastslo at de var av samme tre og tilhørte samme kosteskaft.

Den kjente innbruddstyv og rømningsmann Oluf Karlsen Skrede, f. 19/5-1890 i Ålesund, ble dømt for disse innbrudd, trods for at han nektet.

Motto: " Ta vare på Corpus delicti". G.G. (Gerhard Geving)

Skoavtrykk

Først i april 1963 ble det begått innbrudd med pengeskapsåpning i Tanem sag & Høvleri, Klæbu. En ungarsk flyktning, J.S.P., f. 1938, ble mistenkt. Ved ransaking i hans hjem på Heimdal ble det bl.a. beslaglagt et par skisko m/gummisåler. Det viste seg at sålen på P.s venstre sko var identisk m/ en avstøpning fra et innbr. hos Fridtjof Andersen, Sundland, i febr. s. år. Til avstøpningen av avtrykket, som var avsatt i sand, ble benyttet svovelblomme. P. tilstod ikke, men ble dømt 28/5-63 v/Tr.heim Byrett til 1 år bet.-prøvetid 5 år. Han tilstod etter domfellelsen, angivelig på grunn av den milde dommen. Han ble ved samme anledning også kjent skyldig i innbr. og pengeskapsåpning hos Grødem & Dyrseth, Sluppen, og fra dette åsted ble et såleavtrykk av en Viking gummistøvel et avgjørende bevis.

Fotspor som bevismateriale

Det tause vitnet

I januar 1950 ble det forøvet en serie innbrudd i Trondheim, som man antok var forøvet av de samme personer. 12/01-50 ble det forøvet et innbrudd i Thomas Angells gt. 3 tredje etasje, hvor døren var brutt opp med et 28 mm. bredt redskap. 14/01-50 ble to personer anholdt på Storli, en R.R. f. 6/11-24 i Bergen og O.A.O. f. 24/08-24 i Bergen, som under anholdelsen kastet fra seg et tapjern (A). Krim.tekn. avdeling fikk jernet til undersøkelse og dets bredde stemte med bruddsporet (B) fra Th. Angels gt. 3, men det var ikke nok detaljer til å få det identifisert. En ny undersøkelse på åstedet ble foretatt og med en magnet ble det i dørkarmen funnet noen små stålpartikler (C), som stemte med bruddskår i tapjernet. Foto D og G viser de øvrige stålpartikler montert på tapjernet. De mistenkte nektet bestemt, men 03/04-50 ble de i Trondheim byrett idømt 1 års fengsel. "Det tause vitnet" var bevis nok.

Montasje av Gerhard Geving

Order this image

Share to