Utstillingen STRAFF handler om straffegjennomføring, belyst gjennom fire prinsipper om straff: trygghet, avskrekkelse, rehabilitering og sosial ro. Her kan du utforske objektene på DigitaltMuseum.
Alle samfunn straffer uønsket oppførsel. Straff er et onde som blir påført den som har brutt loven. I et rettssamfunn kan ingen straffes uten hjemmel i lov. I Norge er straff regulert av norsk lov og menneskerettighetene.
Hvorfor straffer vi? Lover og regler mister sin betydning dersom det å bryte dem ikke medfører konsekvenser. De tidligste straffereaksjonene vi kjenner til legger vekt på hevn, gjengjeldelse og gjenopprettelse av skade, gjennom bot, erstatning og forvisning - altså ekskludering fra fellesskapet.
Se videoen om botens historie av rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde
Jern
Fangejern er brukt til å kontrollere fanger, sikre dem fra å gjøre skade på seg selv og andre, samt hindre rømming. På festningsslaverienene på 15-1800-tallet ble det brukt både håndjern, fotjern, halsjern og midjejern. Straffarbeidet ble kalt “arbeid i jern” fordi slavene måtte arbeide iført opptil 30 kg tunge jern.
Justismuseet har en stor samling fot-, hånd-, hals- og livjern.
Rømningsforsøk
Isolasjon og frihetsberøvelse kan oppleves som en svært tung straff, og det finnes mange eksempler på at fanger har gitt etter for frihetstrangen.
Sparkleskjeen, gitterdelen og fotjernet er fra samme rømningsforsøk: Finnen Hans Peter Johansen Huru rømte den 31. juli 1882 fra Trondhjems tugthus ved å bruke en sparkelskje til å skjære over fotjernene og vindusgitteret. Flukten skal ha vært vellykket. Han skal angivelig ikke være sett siden.
Fangearbeid
Fra 1500-tallet utførte slaver tungt straffarbeid ved festningene, gjerne anleggsarbeid. På tukthusene ble det utført tekstilarbeid og annet håndverksarbeid. Dette ble videreført i fengslene fra midten av 1800-tallet. Varene som ble produsert skaffet inntekter til fengslene og skulle samtidig virke rehabiliterende på fangene, ved at de lærte et håndverk som kunne gi dem levebrød etter soning. Håndarbeid fungerte også som tidsfordriv under soning.
Justismuseet har en stor samling fangearbeid fra blant annet Botsfengslet.
Det finnes også moderne fangearbeid fra Hustad fengsel i utstillingen.
Fysisk avstraffelse
Dødsstraff ved henging, drukning, radbrekking, brenning og halshugging ble i Danmark-Norge brukt ved alvorlige lovbrudd, som drap. For mindre alvorlige lovbrudd, som tyveri, kunne man dømmes til annen fysisk straff som pisking, rising og brennmerking. Straffen ble fullbyrdet i offentlighet, med mest mulig publikum, fordi den skulle virke avskrekkende. Fysisk avstraffelse og dødsstraff ble brukt i Norge frem til slutten 1800-tallet.
Straff i straffen
Som en del av disiplineringen i fengslene hadde vokterne 1800-tallet anledning til å straffe fangene. Refs brukt mot fanger som brøt fengselets regelverk var pryl eller pisking, økt arbeidsmengde, hardt natteleie, redusert matrasjon, samt såkalt ensomt fengsel, altså isolasjon i enecelle, noen ganger i mørkecelle. Kriminalomsorgen har fortsatt mulighet til å refse innsatte for brudd på fengselets ordensregler gjennom skriftlig irettesettelse, tap av dagpenger og begunstigelse, utelukkelse fra fritidsaktiviteter eller tap av adgang til permisjon.
Straffe - Reglement
i Trondhjems Tugthuus Approberet af Stiftsdirectionen 31te Juli 1832
Naar en Fange viser Dovenskab, Uvillige eller Gjenstridighed i at forrette det Arbiede han tilholdes, og som det skjønnes han maa kunne have Evner og Kræfter til at forrette, da er Overinspecteuren berettiget til, enten i nedenstaaende Følge, eller efter Omstændighederne alternativ, at anvende følgende Tvangs- og Straffemidler:
En med Fangens Kræfter og Evner passende forøget og forhøiet Arbeidstaxt for den efterfølgende Uge, under foranstaltet Tilsyn, af Fangen selv, og uden Hjælp, forretter, hvad foreskrevet vorder. Renovation af Latrinerne m.m, uden derfor at nyde den i Arbeidsregulativet bestemte Godtgjørelse. Suspensjon i den daglige Bespiisning, imod at anvise en tilstrækkelig Portion Meelsuppe og Brød, fra 1 til 3 Dage. Anvendelse av den i Instruxen, § 3, i Forbindelse med den kongelige norske Regjerings Justismdepartements Resolution af 7ende April 1831, ommeldte corporlige Afstaffelse, nemlig indtil 15 Slag av Riis, eller, af enkelte tilfælde, af Tamp, samt 24 Timers eensomt Fængsel.
-
Naar foranførte Straffemidler vise sig uvirksomme, anvendes eensomt Fængsel på Vand og Brød, dog ei for længere Tid, end 3 Dage.
-
Naar en Fange foregiver Sygdom, indlægges han straks paa vedkommende Sygestue, og gives ham der Intet, uden suppe og Brød, indtil Lægen, hvis Forskrifter i dette Tilfælde i Et og Alt befølges, anderledes forordner.
-
Kommer Lægen til Overbeviisning om, at Sygdommen var et blot Påfund i en eller anden Hensikt, afgiver han derom Erklæring til Overinspecteuren, som har at tilkjende indtil 3 Dages eensomt Fængsel på Vand og Brød.
-
Gjentages fremdeles der her omhandlede Forseelser, eller ere de af den Beskaffenhed, at de ei skjønnes forsonede med de her bestemte Straffe skjer Anmeldelse om det Paserede til Commissionen, til Sagens videre Afgjørelse.
-
Overinspecteuren holder Protocol over de Straffe som victeres og exeveres.
-
Af visse Bestemmelser foranstaltes Exsemplarer trykte og opslagne til Bekjendtgjørelse i samtlige Fængsels-Localer.
Ole Høiland
Beslag
Beslag fra Trondheim og Oslo Kretsfengsel, ukjent dato. De fleste er sannsynligvis av nyere dato, laget på cellen eller i verksted.
Kontroll
Objekter for kontroll av innsatte
Nøklene som er utstilt (NRM.06416)
Studentarbeid laget i praksis på Justismuseet av Andreas Brun, bachelorstudent kulturminneforvaltning NTNU
På Justismuseet kan man se en samling nøkler laget og beslaglagt i Oslo kretsfengsel i 1978. Nøklene er merket med "tilvirket av finnen Markkanen".
Men hvem var denne Markkanen, og hva hadde han gjort for å havne i fengsel i Norge?
Matti Markkanen ble født 4. desember 1937 i Lappo i Finland. Han ble etterhvert storforbryter som herjet i store deler av Norden, kjent under kallenavnet Matti "Volvo" Markkanen – "Volvo" fordi han foretrakk Volvo som fluktbil. Han hevder selv at grunnen til at akkurat denne bilen ble favoritten hans var at han hadde sett en Volvo-annonse i Danmark på 60-tallet. Der ble Volvo ble beskrevet som en innbruddssikker bil. For Markkanen ble det derfor en ekstra utfordring å stjele akkurat en slik såkalt "sikker" bil.
Markannen var en språkmektig mann, og "forbryterkarrieren" hans fikk stor oppmerksomhet. I pressen kom det fram at han snakket hele sju(!) språk: "Han talar perfekt amerikanska. Danska behärskar han också så väl att ingen i de många banker där han krävt pengarna eller livet kunnat påvisa att det skulle ha varit en utlänning" skrev svenske Hufvudstadsbladet i 1968.
Første gang Markannen ble arrestert var i Danmark våren 1968. Året etter ble han dømt til 16 års fengsel etter å ha blitt funnet skyldig i 141 kriminelle handlinger, blant annet ran, vold og drapsforsøk. Han sonet 7 av årene i fengsel før han fikk prøveløslatelse.
Stor pressedekning også i Norge. Østlands-Posten, 2. april 1969 (Nasjonalbiblioteket)
Mens han sonet straffen i finsk fengsel tok Markkanen opp studier. Han tok eksamen og fikk en enkel høytidelig seremoni i fengselet. Han fullførte gymnasium-pensumet på 5 måneder og fikk toppkarakterer på eksamen, og ble da Finnlands første "fengsels-artianer". I et intervju i 1972 forklarte Markkanen at han hadde hatt litt problemer med fengselsmyndighetene før han fikk gjennomført studiene sine, men nå hevdet at han ønsket å bruke utdanningen han fikk i fengselet for å oppnå et hederlig liv i samfunnet en gang i framtiden.
Men ønskene hans ble kortvarige, for etter løslatelsen hans begynte han igjen å begå kriminalitet i 1975. Sammen med en medforbryter ranet han banken Nurmijärvi Osuuspankki i Röykä, og det ble på nytt en stor og dramatisk politiaksjon. Etter flere timers forfølgelse, der hæren også ble involvert og det ble skuddveksling, klarte politiet omsider å arrestere ham, og Markkanen ble igjen dømt til fengsel, denne gangen til sju år.
Men igjen klarer han å rømme – to ganger. Den første flukten var i 1977 og han ble tatt etter bare en måned på frifot. Andre gang ble han ble tatt i Norge etter ran utført her i landet.
Markkanen på rømmen fra fengsel høsten 1977 ble arrester i Norge mistenkt for flere ran. Oppslag fra Oppland arbeiderblad (Nasjonalbiblioteket).
Hvor lenge han ble sittende i varetekt i Norge vet vi ikke, men det var nok i denne perioden han laget nøklene som nå er utstilt hos Justismuseet.
Tilbake i finsk fengsel rømte han nok en gang i september 1980 sammen med en medfange. På frifot utførte de en rekke kriminelle handlinger i både Finland, Sverige og Norge, og i norsk presse spekulerte man i om Markkanen var i landet for å hente utbyttet fra ranene i 1977.
Arrestert for siste gang, Østlendingen 5. november 1980 (Nasjonalbiblioteket)
Etter arrestasjonen i 1980 ser det ut til at Markkanes dager på rømmen er over. Han soner straffen sin, og fra slutten av 1980-tallet er han en fri mann.
Han dukker flere ganger opp i offentligheten, blant annet når han stilte til det finske parlamentsvalget i 1995. Matti Markkanen døde i 2016 etter lang tids sykdom.
Livet hans er dokumentert både i presseklipp, i dokumentarfilm og nå også på museum.
Kilder (noen av dem på finsk):
1. "Ransmannen tok artium på 5 mndr. - hovedkarakter S" Bergens Arbeiderblad, onsdag 21. juni 1972: https://www.nb.no/items/394ffc51d5be97b12aff7534687800b3?page=0 nb.no
2. Ilta sanomat 3.3.2016: https://www.is.fi/kotimaa/art-2000001130741.html
3. Volvo-Markkanen on kuollut (Volvo-Markkanen er død): Magasinet Apu 25.10.2020: https://www.apu.fi/artikkelit/volvo-markkanen-kasvatti-pojastaan-sakarista-rikollisen-ajattelin-etta-sitten-kun-ma-olen-iso-makin-joudun-vankilaan-nain-kuuluu-elaa
4. "Postraner fra Hemnes med film om seg selv", Indre Akershus Blad, torsdag 16. juni 1983: https://www.nb.no/items/7f402ade0046190e27941a2069adf326?page=0&searchText=markkanen
5. "Volvo-røveren inspirerte en bølge av ran", Porsgrunns Dagblad, onsdag 2. april 1969: https://www.nb.no/items/fbb481af6c4d08c07231b78b65f09f1b?page=0
6. "Isin poika (fars sønn)" Italehti 04.04.2020: https://www.iltalehti.fi/kotimaa/a/3f29d5ac-c2fc-488d-9780-5d5341103448
7. Löytöjä Helsingistä: Yö sellissä 213 (natt i celle 2013) 16.9.2009: https://web.archive.org/web/20130303124451/http://plaza.fi/moottori/matkat/loytoja-helsingista-yo-sellissa-213
8. HBL 1968: "Volvofinländaren tros vara internordisk storsmugglare" Østnyland 3.3.2016: https://www.ostnyland.fi/artikel/hbl-1968-volvofinlandaren-tros-vara-internordisk-storsmugglare/
9. "Politiet puster lettet ut: "Volvo-røveren" fikk seksten års fengsel" Østlands-Posten, onsdag 2. april 1969 https://www.nb.no/items/0ef00c8a38ec19ab1b3eaf85abbf5df1?page=1
10. "Ransmennenes identitet fastslått i går: Eldstemann har dom for drapsforsøk og to ran", Oppland Arbeiderblad, fredag 4. november 1977
https://www.nb.no/items/23e5fbb66bef205ec9ce2538244a6fca?page=0&searchText=markkanen
11. "Men nå er han fakket!" Østlendingen, onsdag 5. november 1980
https://www.nb.no/items/b24585089b72278c3dbe361e634033e3?page=21&searchText=markkanen
12. Wikipediaartikkel: https://fi.wikipedia.org/wiki/Matti_Markkanen
Order this image
