Trykkokeren - et eventyr på kjøkkenet!

Mekonnen Wolday, Aluminiummuseet, Vestfoldmuseene IKS

«En trykkoker kan redusere koketiden med så mye som 70%, samtidig som smak, vitaminer og næringsstoffer bevares langt bedre! TRYKKOKER: Bevarer vitaminer og næringsstoffer i grønnsakene»

Reklameteksten gjengitt ovenfor er fra 2021, men kunne like godt vært skrevet på 1950-tallet. Den første trykkokeren i Norge ble lansert i 1948 av A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) i Holmestrand under merkevaren HØYANG. Den tykkbunnede trykkokeren representerte noe helt nytt i elektrisk koking. Maten ble kokt under trykk. Det innebar at temperaturen steg over vanlig koketemperatur, og at koketiden ble redusert til omtrent en tredjedel. I tillegg til å være strømbesparende, ville trykkokeren gi mer fritid og dermed større trivsel for husmoren, ble det hevdet.

Foto: Vestfoldarkivet: «Høyang-piken» fra reklameavdelingen demonstrerer Høyang-trykkoker.

Kjøkkenet - en arena for kommersielle krefter

Høyang-trykkokeren var inspirert av den amerikanske «Mirro-Matic», og gjenspeilte etterkrigskjøkkenet hvor teknologi og arbeidsbesparing stod i sentrum. Kjøkkenet som arbeidsplass ble underlagt de samme prinsipper som industriell virksomhet med tanke på effektivitet, og en framvoksende husstellekspertise bidro samtidig til store endringer i husmorens hverdag. Elektrifiseringen av kjøkkenet, som begynte i mellomkrigstiden, skapte grunnlag for et utvidet marked av elektriske husholdningsprodukter. Kjøkkenet ble en arena for kommersielle krefter som kjempet om husmorens interesse og kjøpelyst. Det bidro blant annet til skjerpet konkurranse mellom landets to største kjøkkentøyprodusenter, nemlig Nordisk i Holmestrand og Il-O-Van i Moss på hver sin side av Oslofjorden. Allerede i 1945 hadde Il-O-Van produsert en trykkoker, men den kom trolig ikke på markedet da den ikke er å finne i priskatalogen da eller senere. Like fullt må muligheten for at Il-O-Van kunne komme Nordisk i forkjøpet ha virket motiverende for lanseringen av Høyang-trykkokeren tett oppunder jul i 1948. På dette tidspunktet var den imidlertid på ingen måte ferdig utprøvd, og blant kundene knyttet det seg mange spørsmål til trykkokerens funksjoner. Ifølge reklameavdelingen på Nordisk skyldtes det brosjyremateriellet som fulgte med trykkokeren. HØYANG-trykkokeren var blitt lansert med en brosjyre som ikke var forevist avdelingen, og det var heller ikke blitt foretatt tilstrekkelige kokeforsøk av bedriftens egen kjøkkentøykonsulent.

Hustellekspertisens innflytelse

I reklameavdelingen var det opprettet en fast stilling som kjøkkentøykonsulent allerede i 1945. Hun het Tora Kongshaug, var husstellutdannet og kom fra Statens forsøksvirksomhet for husstell. Hennes primære oppgave var å være varepromotør, skape tillit hos husmødrene og forklare hvordan Høyang-trykkokeren kunne forandre deres hverdag til det bedre. Noen måneder før lanseringen hadde hun fått i oppgave å bringe klarhet i hvilke matretter som egnet seg i en trykkoker, og dermed ble hun også involvert i hva brosjyreteksten skulle inneholde og i ulike spørsmål rundt utformingen av trykkokeren.

Tora Kongshaug avslørte flere svakheter med trykkokerens funksjoner i forkant av lanseringen. Ventilloddet som skulle regulere trykket og dermed temperaturen i kasserollen fungerte ikke som forventet, og gummipakningen inni lokket, som skulle gjøre at det ble helt tett, fungerte heller ikke tilfredsstillende. Ingeniørene ble gjort oppmerksomme på dette, men ga ikke tilbakemeldinger på innspillene fra verken kjøkkentøykonsulenten eller reklameavdelingen. Det gjaldt først og fremst å vinne kappløpet med I-O-Van kan det se ut til, og dermed ble protester mot lanseringen ikke tatt hensyn til.

Trykkokeren - et farlig eventyr?

Det resulterte i at reklamesjefen på begynnelsen av nyåret i 1949 gikk til det det skritt å betegne Høyang-trykkokeren som et «ikke helt ufarlig arbeidsredskap», og etter hvert kom også reaksjonene fra publikum. De savnet en god bruksanvisning og forvirringen var stor med hensyn til hvordan loddet skulle brukes. Det førte til en omfattende test- og utprøvingsperiode på fabrikken i Holmestrand, og i 1950 valgte Nordisk å tilby ett års garanti produksjonsfeil på trykkokeren. Et garantikort ble lagt ved hver enkelt trykkoker, men var bare gyldig hvis kjøperen fylte ut den ene halvdelen av kortet og returnerte den med sin underskrift til fabrikken. Forhandlerne måtte alltid åpne hver enkelt trykkoker, stemple kortet og angi dato for utleveringsdatoen. På den måten fikk Nordisk eksakt informasjon om hvem som hadde kjøpt en trykkoker når og hvor. Målet var å skape tillit og forsikre kunden om at Høyang-trykkokeren var et kvalitetsprodukt, men samtidig ha en dialog med kundene.

Tilbakemeldingene fra kundene uttrykte behovet for en fyldigere brosjyre med flere koketider, slik reklameavdelingen hadde påpekt før lanseringen. Det må ha satt fortgang i en allerede pågående prosess. I 1952 kom en ny brosjyre i farger med plass til flere koketider, som også omfattet fisk. Husstellekspertene hos Nordisk og Frionor utført en rekke kokeforsøk sammen, og både bruksanvisningen og koketider var svært detaljerte i det nye materialet som fulgte trykkokeren.

Foto: Vestfoldmuseene IKS: Kopi av fargebrosjyren utgitt i 1952

Men det skulle ta enda noen år før trykkokeren fant sin form slik reklameteksten fra 1956 for gir uttrykk for: "Den skinnende blanke Høyang trykkoker i førsteklasses, moderne utførelse er teknisk sett fullkommen! Den har tykk bunn, rist med bøyler, sikkerhetsventil og varmeisolerende håndtak i sort bakelitt.

Da hadde kasserollen gjennomgått flere produksjonstekniske forandringer siden lanseringen i 1948. En rekke spørsmål om trykkokerens funksjoner var i større grad avklart enn da den første gang kom på markedet. Mens mange ikke kunne få fullrost «eventyret på kjøkkenet», opplevde andre uhell, som eksplosjoner og et nedgriset kjøkken ved bruk av kasserollen. Det satte imidlertid ikke en stopper for økt etterspørsel, og Høyang-trykkokeren vokste i popularitet.

Kilder: Arkivet etter A/S Nordisk Aluminiumindustri og arkivet etter Il-O-Van, hhv. Vestfoldmuseene IKS, Vestfoldarkivet og Østfoldmuseene.

Trykkoker på Jernia

HAM.01332 Bildet viser en modell av Høyang-trykkokeren mest sannsynlig lansert sammen med ny brosjyre i 1952. Mekonnen Wolday, Aluminiummuseet, Vestfoldmuseene IKS
HAM.00316 Høyang-trykkoker med garantikort. I 1958 ble kasserollen levert i to utførelser; polert med sorte skaft og håndtak og med fargeeloksert lokk, polert kasserolle og hvite skaft og håndtak. Mekonnen Wolday, Aluminiummuseet, Vestfoldmuseene IKS
Foto: Vestfoldmuseene IKS: «Høyang-piken» demonstrerer Høyang-trykkokeren.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to