Administrasjonsområde med forlegning og messer.
Administrasjonsområde med forlegning og messer. Fra boka "Kontroll- og varslingssystemets historie"

Luftforsvarets stasjon Sørreisa

Her vil det vises et kort tilbakeblikk på Luftforsvarets stasjon Sørreisas historie fra etableringa og frem til 2000 tallet.

Luftforsvarets stasjon Sørreisa er en radarstasjon som kontinuerlig overvåker luftrommet over Norge og tilstøtende områder ved bruk av radarsensorer over hele landet. I tillegg ledes norske og allierte militærfly fra stasjonens Operasjonsrom.

Oppgaver til stasjonen

Norges kontroll og varslingssystem (K&V) består av en rekke radaranlegg som bevokter hele landet. Personellet produserer et luftbilde som til enhver tid er identifisert og oppdatert. Det gjør en ved å følge og identifisere all flyaktivitet over og i nærheten av norsk territorium. Systemet inngår i NATOs radarkjede som strekker seg fra Nordkapp til Tyrkia.

K&V har to hovedoppgaver:

  • Overvåke luftrommet og varsle Norge og NATO om en eventuell trussel fra luften
  • Kontrollere og lede egne fly og missiler for å møte denne trusselen

F-16 identifiserer russisk Coot-A og May utenfor Norskekysten Bodø flystasjon
Operasjonsrommet som overvåker luftrommet. Foto fra 1970 tallet Ukjent
SELENIA radarkonsoll i bruk ved CRC Sørreisa på 1980 tallet. Lt Geir Allan Stadsvoll til venstre, og kapt Ivar Fredriksen til høyre. Forsvarets museer
Plexiglasstavle med kart, hvor en operatør skriver speilvendt fra baksiden av tavla. Forsvarets museer
Leiravisen Huleboeren
Loggbokutdrag fra 1980 tallet, hvor spesielle flybevegelser/hendelser og observasjoner ble registrert. Geir Kolstad

Lydklipp mellom CRC Sørreisa og F-16 fly (QRA)

Forsvarets video, mye fra Sørreisa

Forsvaret

Historikk

Militæranlegget på og i fjellet Høggumpen i Sørreisa ble påbegynt i 1955, og var operativt 3. januar 1962. Anlegget har vært gjennom en stor teknologisk utvikling og er i dag en av NATOs mest moderne enheter innenfor kontroll og varsling. Høggumpen ble valgt som plassering bla. på grunn av det «flate platået» på toppen. Stasjonen fikk ved etablering betegnelse CRC (Control and Reporting Centre).

I anleggsfasen ble det først etablert en vei fra leirområdet og opp til «tunnellinnslaget». Deretter ble det bygd en utvendig taubane opp til toppen av Høggumpen på nesten 1000m høyde. Der ble det etablert en midlertidig anleggsleir. Anleggsarbeidet varte i nærmere 7 år. Transport fra administrasjonsområdet til Operasjonsrommet i fjellet gikk med bil i et svært rasfarlig område. I 1966 ble det bygget en taubane med for inntil 6 personer. (I 1973 ble denne utvidet til å kunne ta12 personer)

Adkomst til toppen av fjellet på 1069m gikk via en ca 1200m lang trallebane. Parallelt med trallebanen går det en trapp til toppen med ca 4500 trinn. På toppen ble radarer, høydemålere samt sambandsutstyr montert. Luftforsvarets stasjon Sørreisa ble erklært operativ den 3. jan 1962.

Stasjonen ble etablert som en CRC/EW (Early Warning) stasjon i NATOs fjernvarslingskjede, og er i 2020 den eneste statiske stasjonen i Norge med operativ bemanning.

Opprettelsesskriv datert 2. januar 1962 Fra boka Kontroll- og Varslingssystemets historie
Dagsordre nr 1/62. Datert 3. jan 1962 Fra boka Kontroll- og Varslingssystemets historie
Radardomene på fjellet Høggumpen Ukjent
Nedre heishus for taubane Ukjent
Transport i rasfarlig område Olav Hauge

Radarstasjonens tekniske og operative utstyr

Stasjonen ble fra starten av utstyrt med OA-99 og UPA-35 radarkonsoll for display av radarbildet. I 1963 ble det installert Philips Display utstyr. Dette utstyret ble i 1964 fulgt opp med en tilhørende computer. Det store datafremskrittet kom i 1971 da NADGE (NATO Air Defence Ground Environment) ble tatt i bruk på stasjonen. Da kunne de tidligere plottetavlene i stor grad utfases, ettersom NADGE computeren viste all registrert flytrafikk i et større område enn det som bare radaren på Sørreisa oppdaget.

CRC Sørreisa fikk fra etableringen i 1962 installert MARCONI radarutsyr. Oppsettet var 2 stk 2-Dimensjonale søkeradarer type S-266, hvor en opererte i S/E-bånd (2,7-2,9 GHz), og en i L/D-bånd (1,3-1,365 GHz). Radarene var oppsatt i en felles søkeradardom. På toppen av søkeradarene var det montert en IFF/SIF-antenne (Antenne som identifiserer kjente fly). MARCONI oppsettet inkluderte også 2 høydemålere, type S-244, montert i hver sin radardome.

I tillegg til egne radarer på toppen av fjellet Høggumpen i Sørreisa, hadde stasjonen også ansvar og tilgang til luftbildet fra «Gapfillere» som radarhodet på "Maisavarre" i indre Troms og "Iskuras" på Finnmarksvidda.

Fra begynnelsen av 1990 tallet ble det installert 3-dimensjonale radarer som dekker hele Norge og tilstøtende områder. Disse erstattet de gamle MARCONI-radarene som gradvis ble utfaset. Når den digitale verden tok over, ble også det gamle NADGE display utstyret erstattet med digitale flatskjermsløsninger.

UPA-35 Radarkonsoll Ukjent
Her følger operatører med på Philips radarkonsoll. Disse var i bruk på 1960 tallet Ukjent
I mars 1964 la det seg så mye snø og is på høydemålerdomen at den kollapset. På bildet ser vi at den nå står helt åpen for vær og vind. Ukjent
Radarkonsollet viste radarbilde fra egen radar. Forsvarets museer
Radarkonsollet viste radarbilde fra egen radar, samtidig som digitale symboler av fly fra nabostasjoner ble vist på skjermen. Forskjellige oppgaver/funksjoner kunne bli utført fra dette konsollet, slik som overvåking, kontroll med jagerfly eller kontroll med bakke til luft våpen. Solbakken, Hans Roar / Forsvarets museer
Avansert telefonsystem kalt "Telebriefsystem" for å beordre jagerfly på beredskap (QRA) i lufta Forsvarets museer
Sambandsboks for intern og ekstern kommunikasjon. Systemet hadde faste linjer mellom de enkelte brukere. Det var mulighet for både handset og headset. Forsvarets museer
Extraktoren genererte radarplot fra Marconi radarantennen. Forsvarets museer
Data Communication Unit (DCU) Forsvarets museer

Administrasjon

Stasjonens administrasjonsavdeling besto bl.a av kjøkken, transport, forlegning, depot og vakt/sikring.

Transportavdelinga hadde utfordringer på riksveien til stasjonen på1970 tallet. Olav Hauge
Kjøkkensjef Tunheim og kokk Lilleng. Fra midt -90 tallet. Ukjent

Stasjonen etter år 2000

Fra ca 2016 var Sørreisa den eneste stasjonære operative radarstasjonen i Norge. Den er nå tilknyttet nye digitale datasystemer, og oppgraderte radarsystemer.

Nedsenkbar 3D radar. Ukjent
Operasjonsrom i Sørreisa etter ca 2000 tallet. Ukjent
Nyere Operasjonsrom. Ukjent
E-3A AWACS radarovervåkningsfly kommuniserer med Sørreisa og utveksler flybevegelser via avanserte komputere. Ukjent
Siste dag i gammelt Operasjonsrom. 14 juni 2006 Ukjent

Sosiale bidrag til kommunen

Stasjonens personell har opp gjennom årene vært gode bidragsytere til aktiviteter i Sørreisa kommune. Det være seg som deltaker i organiserte idrettsaktiviteter, som styre/lederverv i idrettslag og foreninger.

Sørreisa registrerte gjenstander

Våpenskjold/Crest Forsvarets museer
CRC Sørreisa Forsvarets museer
Patch Forsvarets museer

Kilder

I stor grad boka "Kontroll- og Varslingssystemets historie", samt innspill fra kollegaer og egne erfaringer.

Order this image

Share to