Luftforsvarets stasjon Sørreisa

Oppgaver til stasjonen

Norges kontroll og varslingssystem (K&V) består av en rekke radaranlegg som bevokter hele landet. Personellet produserer et luftbilde som til enhver tid er identifisert og oppdatert. Det gjør en ved å følge og identifisere all flyaktivitet over og i nærheten av norsk territorium. Systemet inngår i NATOs radarkjede som strekker seg fra Nordkapp til Tyrkia.

K&V har to hovedoppgaver:

• Overvåke luftrommet og varsle Norge og NATO om en eventuell trussel fra luften
• Kontrollere og lede egne fly og missiler for å møte denne trusselen

Lydklipp mellom CRC Sørreisa og F-16 fly (QRA)

Forsvarets video, mye fra Sørreisa

Historikk

Militæranlegget på og i fjellet Høggumpen i Sørreisa ble påbegynt i 1955, og var operativt 3. januar 1962. Anlegget har vært gjennom en stor teknologisk utvikling og er i dag en av NATOs mest moderne enheter innenfor kontroll og varsling. Høggumpen ble valgt som plassering bla. på grunn av det «flate platået» på toppen. Stasjonen fikk ved etablering betegnelse CRC (Control and Reporting Centre).

I anleggsfasen ble det først etablert en vei fra leirområdet og opp til «tunnellinnslaget». Deretter ble det bygd en utvendig taubane opp til toppen av Høggumpen på nesten 1000m høyde. Der ble det etablert en midlertidig anleggsleir. Anleggsarbeidet varte i nærmere 7 år. Transport fra administrasjonsområdet til Operasjonsrommet i fjellet gikk med bil i et svært rasfarlig område. I 1966 ble det bygget en taubane med for inntil 6 personer. (I 1973 ble denne utvidet til å kunne ta12 personer)

Adkomst til toppen av fjellet på 1069m gikk via en ca 1200m lang trallebane. Parallelt med trallebanen går det en trapp til toppen med ca 4500 trinn. På toppen ble radarer, høydemålere samt sambandsutstyr montert. Luftforsvarets stasjon Sørreisa ble erklært operativ den 3. jan 1962.

Stasjonen ble etablert som en CRC/EW (Early Warning) stasjon i NATOs fjernvarslingskjede, og er i 2020 den eneste statiske stasjonen i Norge med operativ bemanning.

Radarstasjonens tekniske og operative utstyr

Stasjonen ble fra starten av utstyrt med OA-99 og UPA-35 radarkonsoll for display av radarbildet. I 1963 ble det installert Philips Display utstyr. Dette utstyret ble i 1964 fulgt opp med en tilhørende computer. Det store datafremskrittet kom i 1971 da NADGE (NATO Air Defence Ground Environment) ble tatt i bruk på stasjonen. Da kunne de tidligere plottetavlene i stor grad utfases, ettersom NADGE computeren viste all registrert flytrafikk i et større område enn det som bare radaren på Sørreisa oppdaget.

CRC Sørreisa fikk fra etableringen i 1962 installert MARCONI radarutsyr. Oppsettet var 2 stk 2-Dimensjonale søkeradarer type S-266, hvor en opererte i S/E-bånd (2,7-2,9 GHz), og en i L/D-bånd (1,3-1,365 GHz). Radarene var oppsatt i en felles søkeradardom. På toppen av søkeradarene var det montert en IFF/SIF-antenne (Antenne som identifiserer kjente fly). MARCONI oppsettet inkluderte også 2 høydemålere, type S-244, montert i hver sin radardome.

I tillegg til egne radarer på toppen av fjellet Høggumpen i Sørreisa, hadde stasjonen også ansvar og tilgang til luftbildet fra «Gapfillere» som radarhodet på "Maisavarre" i indre Troms og "Iskuras" på Finnmarksvidda.

Fra begynnelsen av 1990 tallet ble det installert 3-dimensjonale radarer som dekker hele Norge og tilstøtende områder. Disse erstattet de gamle MARCONI-radarene som gradvis ble utfaset. Når den digitale verden tok over, ble også det gamle NADGE display utstyret erstattet med digitale flatskjermsløsninger.

Administrasjon

Stasjonens administrasjonsavdeling besto bl.a av kjøkken, transport, forlegning, depot og vakt/sikring.

Stasjonen etter år 2000

Fra ca 2016 var Sørreisa den eneste stasjonære operative radarstasjonen i Norge. Den er nå tilknyttet nye digitale datasystemer, og oppgraderte radarsystemer.

Sørreisa registrerte gjenstander