En kjepp fra de norske skoger

På bildet over ser vi Martha H. Telle (1886-1981) sitt navn, slik det står skrevet i den såkalte Haftbuch (2) for 1942. I arrestbøkene finnes rader og kollonner med mer eller mindre sirlig skrift.

Personlige opplysninger og beskrivelse av fangeopphold er nyttig lesning dersom vi leter etter informasjon om en spesiell fange, eller ønsker å studere fangebehandling under krigsårene i Bergen.

Arrestbøkene

Føringen for Martha viser at hun var født 3. oktober 1886 på Telle og bodde i Telavåg (Tellevaag).

Hun ble skrevet inn i fengselet 26. april 1942, registrert av Sicheheitsdienst (SD). I Bergen kretsfengsel er det notert at hun satt på celle 11, men dette er siden overstrøket og rettet til celle 10.

Under kolonne for besøk og avhør ser vi at Martha ble hentet inn til avhør 27. april kl. 12.40, og levert tilbake 30. april kl. 21.15.

Dersom det betyr at hun ble hentet fra Bergen kretsfengsel og overført til Gestapohusets husfengsel (Hausgefängnis) som fengselsfunksjonen ble kalt, satt hun i tre dager på celle i Gestapohuset. Det er ikke mulig å si hvilken celle i Gestapohuset Martha var plassert i. Cellene var nummererte og omtalt med nummer i tilgjengelige kilder. Det finnes likevel ikke systematiske oversikter over alle fanger og deres plassering i Gestapohuset, og hvilken celle Martha ble plassert på her, er ennå ukjent.

Martha fortalte i senere intervjuer at hun ble sittende i en celle i tre dager, uten at noen så til henne. Den tredje dagen fikk hun fisk og poteter inn på et brett etter at hun hadde overhørt at noen i cellegangen hadde spurt om henne.

Martha gav mange intervjuer over en lang periode etter krigen, og ble slik ett av de viktigste tidsvitnene fra Telavåg og krigsperioden generelt.

Styreformann i Gestapomuseets forening Tor Jan Ropeid har arbeidet med transkribsjon av arrestbøkene. Det er et møysommelig arbeid som utføres, men Ropeid som er germanist står godt rustet for jobben.

Skriften kan være vanskelig å tyde. Mange av føringene er detaljerte og er derfor nyttige kilder for dem som ønsker å få vite mer om krigstiden i Bergen.

Av arrestbøkene ser vi at Martha må ha blitt ansett for å være en viktig fange. Under kolonnen for bemerkninger står det skrevet at ingen andre enn tyske politifolk skulle ta seg av henne.

"Darf nur von deutschen Poliisten betreut werden"

Det kan være vanskelig å få oversikt over hva som hendte med Martha etter at hun ble arrestert, men det står klart at hun var blandt de første fra Telavåg som ble arrestert og ført med båt til Bergen.

Da fartøyet ankom Bergen sentrum skal Martha Telle i følge Konrad Birkhaug i hans bok Telavåg - Fiskeværet som tyskerne slettet ut i 1942 ha blitt fraktet med bil det korte stykket til Gestapohuset i Veiten.

I heisen ble hun ført opp til 4. etasje og et rom der det stod et alminnelig trebord og enkle stoler. På veggene hang lærremmer og 2 tommer tykke trestokker. På bordet foran henne lå jernstykker uthult på midten med skruer i hver ende.
Foran henne satt det en noe fyldig, skallet mann i 30-årsalderen, kledd i grønn uniform med lærbelte, rem over skulderen og med revolver i beltet. Tilstede var ellers en lyshåret, sivilkledd mann i 25-årsalderen.

I et senere intervju som Martha gav til NRK i 1968, fortalte hun at da hun kom til avhørsrommet ble hun stilt ovenfor spørsmål om englandsfarten og det arbeid hun hadde utført før hun ble arrestert.

Allerede da hadde det tyske politiet omfangsrik informasjon om henne, og navn på Marthas sønner som hadde dratt til England.

På spørsmål om hvem som tidligere hadde tatt inn i familiens hus benektet ikke Martha at hun hadde hatt gjester, men svarte at gjester av alle slag slik som fiskere og andre, hadde tatt inn hos dem fordi familien drev bygdas telefonstasjon.

I det store og hele nektet Martha all kjennskap til illegalt arbeid. Under avhøret noterte mannen bak skrivebordet ned det Martha forklarte, og hun fikk lese det som ble skrevet i avhørsprotokollen, og det stemte med det hun hadde forklart.

Da det ikke var mulig å få henne til å oppgi informasjon av interesse, startet volden. I hvilken grad og hvordan Martha ble torturert vet vi ikke så mye om. Hun forteller imidlertid at en av de tyske ansatte hadde hentet en kjepp, og sagt til henne på norsk:

"Tå den kjeppen som veks i dei norske skogane skal du få til du lærer deg å snakka sant...."

Vi kan åpenbart ikke vite hvilken kjepp som ble brukt, eller om noen av de gjenstandene som i dag står utstilt på Gestapomuseet er den aktuelle kjeppen.

Blant gjenstandene i museet finnes slike kjepper og slagvåpen som ble benyttet under krigsårene i Bergen. En av disse er en trekjepp. Kjeppen er lånt ut av Justismuseet i Trondheim fra deres Bergenssamling og du kan se kjeppen på bildet under.