main article image
Bergens Sjøfartsmuseum

Dykk! Arkeologi i Vågen

I 2009-2010 gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum en omfattende marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen i Bergen. Dette var en del av et større prosjekt; Bergen kommunes forberedelser for tiltak mot miljøgifter i Bergen havn og Byfjorden. Prosjektet skulle gi kunnskap om hvor mange kulturminner som fantes under vann i Vågen. I tillegg skulle undersøkelsene bidra til å vurdere ulike teknikker for rensing/mudring/tildekking av forurensede masser på sjøbunnen med tanke på framtidig bevaring av kulturminner.

Middelalderbyen Bergen

Vågen er et kulturminnefelt tilknyttet det fredete kulturminneområdet Middelalderbyen Bergen. Havnen spiller en sentral del av Bergen som middelalderby, men også i senere perioder. Sjøbunnen i Vågen henger derfor sammen med verdensarvstedet Bryggen, som både omfatter den bevarte trebebyggelsen og de arkeologiske kulturlagene bygningene er reist på.

Ifølge Snorre ble Bergen grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070, men de arkeologiske sporene etter regulerte tomter går tilbake til 1020-årene. Før den tid kan Vågen ha tjent som havn for kongsgården ved Alrekstad, like utenfor bykjernen i Bergen. Sannsynligvis var det gårdsbosetning i området i forkant av byutviklingen. Bergen ble raskt en viktig handelsby, den største i Skandinavia ved siden av Visby på Gotland. Rundt år 1200 ble Bergen skildret som en yrende handelsby med handelsfolk fra mange land. Handel og byutvikling eskalerte hurtig fra siste del av 1300-tallet som følge av hanseatenes handelsmonopol med tørrfiskhandel fra nord. Ved Bryggeutgravingene i 1950- og 60-årene ble det funnet keramikk fra mer enn 70 ulike områder i hele Europa. Både Magnus Lagabøtes bylov fra 1276, og byvedtekter fra 1282, forbød innbyggerne å kaste avfall i havnebassenget fordi massene ville fylle opp sjøbunnen. Det var viktig å holde havnen ren av hensyn til den omfattende skipstrafikken.

Spor på bunnen av Vågen vitner om mange hundre år med menneskelig aktivitet. Bergens Sjøfartsmuseum

Stjertepotte fra Vågen

Stjertepotter var vanlige bruksgjenstand på 1500- og 1600-tallet, knyttet til matstell. Pottene hadde flere bruksområder, men den vanligste var som kokekar. Føttene gjorde at pottene kunne settes inn i glørne i ildsteder og man ser ofte at den ene siden av karet er brent svart med sot.

"Vågenmetoden"

Bergens Sjøfartsmuseum

Omfattende kunnskap og data om kulturminner i Vågen lar seg ikke samles gjennom en enkelt metode. «Vågenmetoden» som ble benyttet i 2009-2010 var en kombinasjon av flere separate metoder eller undersøkelsesformer. Det ble utført akustisk kartlegging, ROV-søk (filming av sjøbunn), uttak av sedimentkjerner og arkeologisk dykking. Det ble gravd 12 sjakter i sjøbunnen, hvor det ble påvist en rekke gjenstander i bunnmassene. Formålet med sjaktgravingen var å påvise og dokumentere stratigrafi, eller lag, og funnsammensetning i bunnmassene i forskjellige deler av Vågen. Dette ville bekrefte potensialet for funn av kulturhistorisk materiale i forskjellige områder.

Funnmaterialet

To typiske gjenstander fra Vågen, stjertepotte og krittpipe Bergens Sjøfartsmuseum

Forundersøkelsen i Vågen hadde ikke til formål å samle inn gjenstander, tvert imot var det et ønske om å begrense antall funn og la det kulturhistoriske materialet bli liggende. Noen funn ble likevel tatt inn ved graving av sjakter, fordi sjaktkonteksten ga dem en særlig og unik kildeverdi. Bare et mindre antall av funnene tatt opp fra sjaktene var fra middelalderen, blant annet de 20 keramikkskårene som ble datert på grunnlag av typologi. Hovedvekten av gjenstandsmaterialet fra undersøkelsen var fra perioden 1500-1800. Funnsammensetning varierte i de forskjellige deler av Vågen. Generelt var det mye keramikk og osteologisk materiale i indre del av Vågen. Keramikken var for en stor del av utenlandsk opprinnelse, og beinmaterialet var mat- og slakteavfall.

Marinarkeolog Eirik Søyland Laskemoen Herdlevær sorterer funn fra Vågen. Bergens Sjøfartsmuseum

Forundersøkelsen viste at Vågen i Bergen samlet sett har et enormt potensial for funn av kulturminner. Funnpotensialet for indre del av Vågen er høyt, mens ytre del relativt sett har en lavere sannsynlighet for mange funn. Samtidig har enkelte områder blitt forstyrret av mudring og har dermed har mistet mye av sitt funnpotensial. Forundersøkelsen påvist at Vågen i Bergen har en av de høyeste konsentrasjoner av løse kulturminner i sjø på den nordlige halvkule.

Nøttveit, Ole-Magne. Hovedrapport: Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergen 2009-2010. Bergens Sjøfartsmuseum, desember 2010. Wammer, E. U. 2010. Rapport fra marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergen. Delundersøkelse: Graving av prøvesjakter. 69 s. Arkiv Bergens Sjøfartsmuseum

Se flere funn fra Vågen:

Order this image

Share to