Nøytralitetsmerkingen garanterte likevel ingen beskyttelse mot frittflytende havminer.
Disse rammet ofte tilfeldige ofre, og i løpet av første verdenskrig sammenstøtte norske handelsskip både med tyske og med britiske havminer. Ett av de mange minesprengte skipene het DS CAPRIVI, som krigsforliste den 29 april 1915, utenfor Tory Island, Irland. DS CAPRIVI var i overfart fra Baltimore, USA til Bergen med en last hvete. Fra sjøforklaringen heter det "Luke nummer én ble slengt høyt til værs og at det reiste seg en enorm vannsøyle. Skipet sank med det samme meget fort".
Til tross for ulykken kom hele besetningen om bord DS CAPRIVI tilbake til land i god behold. Det som ble redningen, var at mannskapet samme morgen hadde forberedt livbåtene på en god måte. I livbåtene fikk mannskapet ordre av kaptein Alf Pettersen om å ro til Inistrahne Island, da bratte klippevegger umuliggjorde landgang på den nærmeste øya Tory Island. Dermed tilbrakte mannskapet et halvt døgn i livbåt, omringet av tåke, før de ankom Irland.
Uinnskrenket ubåtkrig
Samtidig som at havminer truet norsk handelsfart, erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig i havområdet rundt Storbritannia i februar 1917. Det innebar at alle kryssende skip kunne bli skutt i senk uten forvarsel, og uten hensyn til skipets nasjonale tilhørighet. Likevel ble norsk handelstrafikk i britisk farvann opprettholdt. Norge var avhengig av importerte ressurser, i tillegg til at påtvungne handelsavtaler med Storbritannia satte bestemmelser for skipsruter og handelspolitikk. På bakgrunn av dette ble norske handelsskip mål for tyske torpedoer. Torpedoene var både svært treffsikre, og hadde også større sprengkraft enn drivminene. Stormaktenes hensynsløshet overfor norsk nøytralitet medførte en markant økning i krigsforlis og omkomne.
Den 10 mars 1917 befant DS ALGOL seg i rute fra Newcastle til Bergen med en last av kull. Skipet ble i løpet av overfarten mål for en tysk torpedo, og da nyheten nådde Norge fikk den stor presseoppmerksomhet. Det ble rapportert fra den norske delegasjonen i Berlin at DS ALGOL ble skutt i senk nesten hundre kilometer øst for Shetlandsøyene, og at angrepet kom helt uten forvarsel. Milevis fra land hadde besetningen på 18 personer liten forutsetning for å berge seg, og mannskapet ble heller ikke tatt om bord i noe annet skip. I sjøforklaringen fra 1917 heter det at: "Det er sannsynlig at mannskapet har omkommet".
Eskaleringen i antall norske krigsforlis betydde at den norske handelsflåten ble redusert til omtrent halvparten av original kapasitet, målt i antall skip. På grunn av dette steg prisen på frakt til værs, og i løpet av sommeren 1917 nådde fraktratene et toppunkt. Fraktkostnaden toppet seg på 5600 prosent over prisen på frakt sammenlignet med året før krigsutbruddet. De skyhøye prisene skapte muligheter for aksjespekulasjon. Profitten på frakt var så stor at pensjonerte seilskuter ble tatt i bruk på ny, ettersom skipsbyggere ikke kunne imøtekomme rederienes etterspørsel etter nye dampskip. De trege seilskutene ble disponert til tross for at de var lette mål for tyske undervannsbåter.
Samtidig med at de fleste innbyggerne i Norge begynte å oppleve varemangel og dyrtiden som fulgte verdenskrigen, ble nyrike aksjespekulantener og rederier til nærmest over natten. Skillet mellom fattig og rik økte sterkt. Kontrasten i hverdagen var likevel størst mellom den hjemmeværende befolkningen i det nøytrale Norge på den ene siden, og sjøfolkene som ble rammet av direkte angrep på den andre siden.
Denne artikkelen er skrevet av Øyvind Martinsen, arkeologistudent ved UiB med praksisplass hos Bergens Sjøfartsmuseum, våren 2022.
Litteratur
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/lV07v7/norge-som-krigsprofitoer-foer-og-naa
https://www.sjomannskirken.no/tidslinje/1917/
https://marmuseum.no/den-norske-handelsflaten-under-forste-verdenskrig
Sjøforklaringer 1914-1918, funnet hos https://www.sjohistorie.no/no
Sjøfartshistorisk årbok 2016
https://marmuseum.no/krigsseileren-svanen-ex-smart
Se samlingen vår på DigitaltMuseum:
