Fra fredsdagene i mai 1945, Sarpsborg.
Fra fredsdagene i mai 1945, Sarpsborg. Foto: Rolv Bjøreid / Østfold fylkes billedarkiv Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND)

Norge i rødt, hvitt og blått

Norge i rødt, hvitt og blått er for mange den ultimate 17. mai-sangen i tillegg til nasjonalsangen. Etter fem lange år med krig og okkupasjon ble sangen mektig populær fredsvåren 1945. Nye generasjoner av skolebarn lærer forsatt sangen og synger den i barnetoget på 17. mai. Norskere blir det visst ikke. Eller? Det var faktisk en svenske, Lars-Erik Larsson (1908-1986), som komponerte melodien allerede i 1940, med tittelen Obligationsmarschen.

Til tekst av Alf Henrikson ble sangen en populær slager i Sverige under andre verdenskrig. I den svenske teksten gikk refrenget slik: ”Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år.” Videre i teksten het det at pengene skulle brukes til støping av kanoner og lading av patroner. Marsjvisa var et bestillingsverk fra den svenske stat, som skulle oppfordre det svenske folk til å kjøpe forsvarsobligasjoner der inntektene gikk til forsvaret.

Svensk marsj blir til norsk revyvise

Finn Bø sto oppført som eneste tekstforfatter på noten. Seinere blei også Bias Bernhoft og Arild Feldborg kreditert som tekstforfattere. Utgiver: Musikk-Huset A/S. Public domain mark (CC pdm)

Året etter, i 1941, skrev Finn Bø norsk tekst til den svenske melodien med tittelen Det skal lyse igjen over byen. Teksten var nesten identisk med dagens versjon av "Norge i rødt, hvitt og blått", bortsett fra tittel og tredje vers. Den var tenkt brukt i revyen Fra tid til annen på Chat Noir i Oslo. Sangen skulle være avslutningsnummer og framføres av skuespiller Synnøve Gleditsch. Det statlige sensurorganet, Teaterdirektoratet, hadde på forhånd godkjent revynummeret. På generalprøven var det stor begeistring for sangen Det skal lyse igjen over byen. Den store begeistringen førte imdlertid til at revynummeret ble forbudt av Teaterdirektoratet, til tross for tidligere godkjenning. Revyforestillingen fikk gå som planlagt, men uten revyvisa. Sangteksten levde likevel videre, og ble delt ut som illegalt flygeblad med titlene Flagget vårt eller Rødt, hvitt og blått. Den skal også ha sirkulert på Grini fangeleir under krigsårene.

Fredsjubel i mai 1945

Portrett av den populære revyskuespilleren Lalla Carlsen, 1947. Sturlason/Oslo Museum. Attrbution-ShareAlike (CC BY-SA)

I mai 1945 ble Norge i rødt, hvitt og blått endelig framført på ordentlig på Chat Noirs scene. Da var den med i revyen Det smaker av fugl. Den populære revyartisten Lalla Carlsen, som da var 55 år, fremførte sangen kledd i rødt, hvitt og blått. Da sang hun den slik vi kjenner den i dag. Det tredje verset var nyskrevet og var en hyllest til freden.

De kjempet både hun og han! / Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land / Mot himlen stiger flagg ved flagg /som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag Det knitrer som før over hytte og slott / et flammende merke i rødt og hvitt og blått / Som et regnbuens tegn under skyen / skal det evig i fremtiden stå / Se, det glitrer på ny over byen, / i det røde og hvite og blå / La det runge fra gaten og torget / over landet som nordmenn har fått: Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! /Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!

Fredshyllest i Filmavisen

Filmavisen var en ukentlig nyhetssending som ble vist som forfilm på kino i åra 1941 til 1963. Den ble produsert av Norsk Film A/S. Under andre verdenskrig var ukerevyene en del av okkupasjonsmaktens propaganda. I dette klippet fra Filmavisen 4. juni 1945, får vi se og høre Lalla Carlsen synge Norge i rødt, hvitt og blått. Opptaket er fra revyforestillingen på Chat Noir. Kommentatorstemmen forklarer dette om publikummet i salen: "Hjemmestyrkene har så visst fortjent litt avspenning i sin lange slitsomme vakttjeneste. Her er de innbudt sammen... på Chat Noir, hvor personalet gjør sitt ytterste for å skaffe "gutta på skauen" en hyggelig stund." Sangen gjorde stor suksess i revyen, og i desember 1945 ble den innpilt på plate med Lalla Carlsen.

Den dag i dag er den svenske marsjen fortsatt en sentral del av den norske nasjonalfeiringa og et selvfølgelig innslag i landets 17. mai-tog.

Kilder

Larsen, Svend Erik Løken: Lalla Carlsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 11. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Lalla_Carlsen

https://visearkivaren.blogspot.com/

https://www.wikiwand.com/sv/Obligationsmarschen

Skancke-Knutsen, Arvid (2015): Musikalsk motstand i Musikkmagasinet på klassekampen.no. Hentet 11. mai fra https://arkiv.klassekampen.no/article/20150504/ARTICLE/150509873

https://musikkforlagene.no/product/norge-i-rodt-hvitt-og-blatt-digital/

Takk til Tom L. som fortalte om Obligationsmarschen

Order this image

Share to