Portrett av Leiv Lea
Portrett av Leiv Lea Foto: Ukjent/K. Nergaard

Leiv Lea (1895-1942) - Død på celle nr. 1.

**Leiv Lea var en engasjert advokat og samfunnsaktør fra Stavanger. Han ble arrestert i sitt eget hjem under opprulling av motstandsbevegelsen etter oppdagelser i Telavåg. dette forgrenet seg videre til blant annet Stavanger i mai 1942. Leiv Lea døde kort tid etter ankomst til Gestapohuset i Bergen, der han valgte å ta sitt eget liv. **

Kildene viser at Lea antageligvis tok sitt eget liv på celle nr. 1. Cellene er ennå bevart og utgjør kjernen av Gestapomuseet. Avhørsmateriale og dokumentasjon fra 1942 og 1945 forteller mer om det som hendte i timene rundt Leiv Leas dødsfall.

Førkrigstid

Advokat Leiv Lea startet egen praksis i 1920, og ble Norges yngste høyesterettsadvokat i en alder av 27 år. Han giftet seg med Hjørdis Hansen og fikk tre barn.

Lea ble styremedlem i A/S Stavanger Teater, deltok i etablering av Stavanger Fedrelandslag i 1928, og ble sendt som representant til landsrådsmøtet i laget samme år. Han hadde også flere andre verv under denne perioden, og var ellers aktiv i jakt og friluftsliv.

Krigstiden

Under felttoget i 1940 meldte Leiv Lea seg for norske styrker i Oltedal, Gjesdal kommune. Han var løytnant i «bilkompaniet» og nestkommanderende under kaptein John Øvregaard. Lea deltok i en ekspedisjon på Jæren som sikret større kvanta drivstoff, olje, proviant og utstyr etter å ha kjørt gjennom tyske linjer. Da den norske kapitulasjonen var et faktum satt Lea en kort periode i tysk fangenskap.

Etter krigsfangenskapet gikk Lea sammen med andre for å samle inn midler som støtte til personer som opplevde politisk forfølgelse fra de tyske okkupasjonsmyndighetene. Innsamlingen støttet også utgifter til englandsfart.

Lea var allerede i gang med illegal virksomhet og etterretningsarbeid da han ble kontaktet av kaptein Øvregaard som sammen med andre hadde startet tilsvarende virksomhet i Oslo. Øvregaard og Lea ble enige om samle seg om oppgavene i Stavanger, og å knytte kontakter på hver sin kant. Samtidig opprettholdt de kontakten med ledelsen i hovedstaden. Slik vokste en motstandsorganisasjon frem omkring Leas advokatkontor i Stavanger.

Dette ble starten på Milorg Rogaland. I februar 1942 ble Lea offisielt utnevnt til leder av Milorg-distrikt D-19. Kontaktnettet gikk videre til Storbritannia hvor gruppen fikk forbindelse med en britisk organisasjon som sendte inn norske operatører til Norge, etter treningsopphold i England. Organisasjonen Special Operation Executive (SOE) er også kjent som "Kompani Linge".

Det var et mangefasettet arbeid som ble utført. Invasjonsforberedelser med identifikasjon av landingsplasser, etablering av radionettverk, samt oppbygging av våpenlagre var deler av et sammensatt og helhetlig motstandsarbeid. På den ene siden hadde Leiv Lea kontakter på Sørlandet som i SOE-gruppen Cheese, og forbindelse til andre grupper, for eksempel omkring bergensområdet.

Etter at to tyske offiserer ble skutt i Telavåg 26. april 1942, raknet store deler av motstandsnettverket i Sør- Norge. Leiv Leas navn var nevnt i materialet som SOE-operatører skjulte i utstyret de brakte med fra England. Da operatørene ble avslørt ble Lea og andre motstandsfolk fra Stavanger arrestert og transportert til Bergen. I Bergen ble arrestantene satt inn i Gestapohusets husfengsel, hvor Lea altså valgte å ta sitt eget liv før han ble torturert og tvunget til å avsløre flere motstandsfolk.

Cellegangen i Gestapomuseet klikk.no

Den siste natten

I forklaringer fra 1945 ser vi at flere personer tilstede i Gestapohuset da Lea ble funnet død, kunne bidra med flere detaljer omkring hendelsesforløpet.

En av kildene var den tyske legen som erklærte Lea død da han ennå lå på celle nr. 1. I dødsattesten stadfestet legen forblødning som dødsårsak.

Et barberblad ble funnet like ved Leiv Leas kropp. De tyske ansatte trodde selv at barberbladet var noe han hadde funnet på vaskerommet i samme etasje.

Antageligvis hadde Lea brukt et barberbladet som Hjørdis Lea hadde sydd inn i bretten på buksebenet hans. Leiv var mer enn klar over hvor farlig motstandsarbeid var, og forberedt på det verste. Barberbladet ble antageligvis ikke funnet selv om det tyske politiet undersøkte ham.

Bergen politikammer. Avhør av Johan Arndt.

Etter krigen mottok fru Lea et brev fra politimesteren i Bergen. Forklaringen som der ble gitt baserte seg blant annet på avhør av tyske ansatte i Veiten, og legens dødsattest. Gestapisten Johan Arndt og Willy Kesting, samt en norsk tolk som også hadde vært tilstede, ble avhørt om saken ved Bergen poltikammer.

Politiet mente at Leiv Lea i den første fasen av de tyske avhørene var blitt konfrontert med de bevisene som fantes mot ham. På bakgrunn av dette valgte han å ta sitt eget liv. Willy Kesting, gjennomførte en samtale med Lea etter ankomst til Bergen, og fortalte i 1945 at meningen hadde vært å fremstille Lea for nytt avhør påfølgende dag, men Lea hadde før dette skåret over pulsåren slik at han døde.

Den tyske gestapomannen Johan Arndt bekreftet at det tyske politiet hadde funnet lister med fire navn hos SOE-operatørene som ble avslørt i Telavåg, Emil Hvaal og Arne Værum. Som følge av dette ble det tyske politiet i Stavanger underrettet, og arresterte Lea sammen med andre motstandsfolk som ingeniør Skeie og fabrikkeier Horve.

Om lag klokken 07.30 var Johan Arndt kommet til tjenestestedet i Veiten. Like etter ankomst til kontoret, dukket vakten fra husarresten oppkavet opp på Arndts kontor, og fortalte at Lea lå livløs på cellen. Johan Arndt oppgav celle 1 som det aktuelle rommet hvor Lea da befant seg.

I 7-tiden på morgenen skal Lea ha blitt ført fra cellen til vaskerommet i samme etasje. Etter å ført Lea tilbake på cellen hadde vakten så låst mannen på celle 2 ut, i samme ærend. Da vakten senere så inn til Lea hadde han kuttet pulsåren, og lå utblødd på cellen. Den tyske legen fra Diakonissehjemmet Haraldsplass ankom Gestapohuset, men kunne ikke gjøre annet enn å erklære Leiv Lea død.

Johan Arndt forklarte etter krigen at han på dette tidspunktet ikke visste at Lea var leder for Milorg i Stavanger, men hadde fått rede på det ett år senere etter lengre tids etterforskning.

En av de norske tolkene i arbeid på Gestapohuset, Willy Arndtsen, pekte også på celle nr. 1 som det aktuelle rommet hvor Lea ble funnet. Arndtsen hadde ankommet Veiten på morgenen, og ble hentet inn av vaktposten som tok ham til cellen der Lea lå. Da tolket så inn i cellerommet lå Lea på brisken med snittsår på håndledd og hals. Fra begge sårene strømmet det blod, og det så ut som om selve skaden hadde skjedd like før, ut fra mengden blod som da kom av sårene. Det var blod på gulv og vegger, og tolken så ingen andre skader på Lea enn det som så langt var nevnt.

Krigsmedaljen

Leiv Lea fikk ble senere tildelt krigsmedaljen for sin innsats. Medaljen ble så gitt som gave til Gestapomuseet fra Leas familie ved åpningen av Gestapomuseet den 5. juni 2021.

Krigsmedaljen er en norsk utmerkelse fra 2. verdenskrig, innstiftet ved kongelig resolusjon 23. mai 1941. Den kunne deles ut til norske og utenlandske militære, og sivile som på en fortjenestefull måte hadde deltatt i kamp for Norge under krigen.

Medaljen ble også utdelt post mortem til dem som falt for Norges sak, som i tilfellet med Leiv Lea. Medaljen ble gjennopptatt i 2010, og rangerer som nummer fire av de militære utmerkelsene tildelt under 2. verdenskrig, og nummer ti i rekken av norske sivile og militære utmerkelser.

Hedret med stedsnavn

Leiv Lea ble også hedret på andre måter. I Antarktis er det i de såkalte Milorgfjellene et sted som heter Lea-botnen oppkalt etter de to brødrene Leiv og Rolv Lea. Leiv Leas bror mistet også livet under 2. verdenskrig.

Norsk Polarinstitutt kalte i 1988 opp et fjellparti i Dronning Maud Land etter motstandsorganisasjoner og motstandsfolk under den tyske okkupasjonen 1940-1945.

Området sees som koordinat [-9.641666,-74.31333,0].

Mer om polare stedsnavn oppkalt etter motstandsfolkene kan leses i Norsk polarinstitutts rapportserie.

I Stavanger finner vi også "Leiv Leas vei" som et offisielt gatenavn opprettet i 1958. Gaten ligger i området rundt Ullandshaug.

På bildet her ser vi oversikten over stedsnavn i Dronning Mauds land. Norsk Polarinstitutt

Kilder

Avisen Stavangeren, 22. mai 1945

Gjelsvik, Tore: Placenames of Heimefrontfjellla and Lingetoppane, Dronning Maud land, Antarctica. Norsk polarinstitutt rapportserie Nr. 54, oslo 1989

Nergård, Margrethe : «Alt for Norge», 2001

Wyller, Trygve: Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945. Stavanger. Stabenfeldt, 1962

Foto og informasjon fra Leiv Leas familie ved barnebarn Knut R. Nergaard

Krigstidsdokumenter, dødsattest utstedt av den tyske legen Dr. Nachtweg, datert 2. mai 1942.

Avhør av Johan Arndt, Bergen politikammer, 12. september 1945.

Brev fra Politimesteren i Bergen, landssvikavdelingen, 13. september 1945.

Share to