Porsgrunns 1%-ordning

Porsgrunn Kommune har en stor samling med kunst i bygg og på offentlige plasser. Noen er innkjøpt til særskilte anledninger, noen er gaver og er kommet til gjennom donasjoner, mens andre er private initiativ. Siden midten av 1990-tallet er det kommet til mange kunstverk gjennom det som i Porsgrunn kalles 1-prosent-ordningen. Denne ordningen har gitt kommunens innbyggere en rekke nye verk av anerkjente norske kunstnere. Tre stikkord er medvirkning, prosess og formidling.

I 1994 gjorde Porsgrunn bystyre et vedtak om at 1% av byggebudsjettet for nye bygg eller større ombygginger, samt i forbindelse med større bymiljøtiltak, skal avsettes til kunstnerisk utsmykking.

Vedtaket har beriket kommunen med en rekke nye kunstverk, av kjente lokale og nasjonalt anerkjente kunstnere. På skoler, i barnehager, i parker og byrom og ved en rekke kommunale institusjoner finnes det nå samtidskunst til glede, undring, inspirasjon eller innsikt. Slik har både bygg og uterom blitt tilført nye kvaliteter. Kunst-prosjektene er blitt til gjennom demokratiske prosesser og medvirkning fra brukergrupper, og har ført til at mange nå kommer i berøring med kunst i det daglige. Dette er nasjonal og lokal kulturpolitikk med svært gode resultater.

I kommunal sjargong er målet å «Gi større plass for kulturverdier i et byutviklingsperspektiv, med mer dristig bruk av byens muligheter hvor kunst og kultur er sentrale virkemidler.» På godt norsk handler det egentlig bare om å utfordre innbyggernes blikk og oppfatning av sitt eget sted. Gjennom å tilby kulturopplevelser av høy kvalitet, skaper man varige og positive langtidsvirkninger. Kunsten skal ikke bare dekorere en plass; den skal være med å bygge under identitet og tilhørighet.

Som i alle byer er kunsten i Porsgrunn en god blanding av gaver, offentlige midler, og gode samarbeid med private initiativ. Skulpturer, monumenter og minnesmerker er ofte kjente og kjære momenter i bybildet. Likevel kan de for mange også oppleves som «kunstverk som alltid har vært der» og som derfor ikke lengre vekke noe interesse. Slike monumenter reist over folk eller hendelser i en bys historie, står ofte skulder ved skulder ved kunstprosjekter som har en helt annen tilblivelse – og som vekker helt andre reaksjoner.

En uttalt målsetning for alle kunstprosjekter i Porsgrunn er å sørge for at flest mulig skal få oppleve kunst av høy kvalitet. Siden den befinner seg på fellesarenaene hvor folk ferdes og oppholder seg til daglig, skal den være tilgjengelig for svært mange. Dette betyr ikke nødvendigvis at den skal være uten kunstnerisk brodd eller ikke gi motstand. Kunsten skal ikke bare være et dekorativt element i det offentlige rommet, en ren estetisk forskjønnelse. Kunsten skal vekke reaksjoner, undring og følelser. Den skal – forhåpentligvis – gi publikum noen nye tanker.

Dette er en av målsettingene bak 1%-ordningen. Å berike offentlige bygg og byrom der folk ferdes, bor og arbeider med ny kunst, gir en enestående mulighet til å oppleve kunst i nærområdet. Ny kunst kan også gjøre oss oppmerksom på eldre kunst. Plutselig en dag legger du kanskje merke til kunstverk du tidligere kanskje ikke har lagt merke til, selv om du passerer dem daglig. Å se noe nytt gjør at vi tenker Hvem? Hva? og kanskje Hvorfor i all verden … ?

Mange av de nye verkene i ordningen har også en uttalt pedagogisk verdi, og brukes i forbindelse med undervisning og formidling til barn og unge.

I prosesser i tilknytning til spesielt barnehager og skoler vektlegger derfor kunstkomiteene medvirkning fra de som skal omgås verkene i deg daglige. Det er en rekke ulike innfallsvinkler til slik medvirkning, men alle har gitt gode erfaringer og interessante resultater. Kunstprosjektene på Myrene skole og Grønli skole er gode eksempler på slike former for medvirkning. På Grønli ønsket elevene et verk de kunne leke og sitte på (granittfabeldyret Pegasus av Øyvind Åstein), på Borge skole ønsket rektor noe så uvanlig som kunst som skulle uttrykke en fasinasjon over fysiske lover (noe som ga en kinetiske vannskulptur av Gunnar H Gundersen).

I etterkant kommer det å bruke kunsten blant annet gjennom egne skoleopplegg, og i omvisninger i regi av den kommunale ordningen Den Kulturelle Skolesekken. Kunst kan også være en ypperlig og effektiv måte å lære om vår felles kulturhistorie.

Til mange av prosjektene er det i tillegg utgitt egne brosjyrer, der publikum kan lese mer om verkene, tankene til grunn for det og om kunstneren.

I Porsgrunn har ordningen både gitt utfordringer og spennende muligheter. Ordningen har ført til at det nå finnes kunst i barnehager, på skoler, kulturhus, sykehjem og andre institusjoner, og ikke minst i gater og byrom.

Det er i alt gjennomført et 30-talls gjennomført kunstprosjekter så langt, av nesten 50 kunstnere. I tillegg kommer innkjøp av kunstverk i form av grafikk og andre teknikker, til utsmykking.

Det første prosjektet som ble gjennomført i denne 1%-ordningen er fremdeles et av det mest kontroversielle kunstprosjektene i Porsgrunn. Da det ble bestemt å bygge ut vannverket i Valleråsen, utenfor bysentrum, ønsket kommunen en utsmykking som var mer tilgjengelig for folk i det daglige. Det ble da bestemt å legge verket midt i byen. Stedet som ble valgt var Storgata og den øvre del av Minneparken, tidligere kjent som Dina Berghs hage. Dette er en plassering som gjør at alle må forholde seg til det, samtidig som det kommuniserer med «Frihetsmonumentet» til Dyre Vaa, et minnesmerke over hendelser under 2. verdenskrig.

Det ble utlyst en konkurranse, og den internasjonalt anerkjente kunstneren Per Barclay vant. Han valgte å benytte seg av materialer som knyttes til vår region: Porselen, vann, betong, Porsgrunnsmarmor og teknologi. Verket ble til gjennom et samarbeid med lokale instanser: Porselensflisene kom fra Porselensfabrikken, marmor fra Norcem, dyseteknologi fra Norsk Hydro.

Barclays fontene ble avduket i 1998. Det er blitt et markant kunstverk i hjertet av byen, som det er umulig å ikke relatere seg til. Verket skapte heftige diskusjoner, og er av mange fremdeles utskjelt. For andre er det et verk som har gitt en aha-opplevelse, når de blir klar over i hvor stor grad det på alle måter handler om Porsgrunn og byens kultur- og industrihistorie. Uansett er det et kunstverk ingen stiller seg likegyldig til, har gode kunstneriske kvaliteter og blir flittig brukt i formidlingsøyemed.

Et annet prosjekt som også henter tematikken fra lokalhistorien, er Ingrid Lønningdals «Ballast» på Brevik oppvekstsenter (2018). Her tok kunstneren utgangspunkt i distriktets rike sjøfartshistorie, og spesifikt i lokale ballastplanter, som kom som frø med skip og som slo rot i dette området. Farger fra ulike ballasturter fra området Brevik - Mule Varde er utført som veggfresker og akvarellbilder på papir, plassert rundt om på oppvekstsentret. I samråd med byggherre og arkitekt er disse blitt byggets profilfarger.

I arbeidet med å finne fram til kunst for oppvekstsenter, har kunstneren diskutert temaer som hva kjennetegner Brevik som by og sted? Natur, historie, folk, sjøfart og natur – hvordan kan kunst i et bygg si noe om dette? Og ikke minst, hva er viktig for barn, elever og alle som jobber på skolen?

Når man skaper kunst for steder der barn er den primære målgruppen må̊ kunsten kommunisere umiddelbart. Kunsten må̊ tale vel så mye til følelser og sansning som til intellektet. Kunstprosjektet har som mål å invitere til direkte og umiddelbare opplevelser som har en bred og direkte appell.

Sterk lokal tilhørighet har også utsmykkingen av Rådhusamfiet, «Porsornament» av Laila Kongevold (2007). Verket består av totalt 2580 enkeltfliser produsert på Porsgrund Porselensfabrikk, fordelt på 60 grantittheller, og er felt ned i steinene og fuget fast. Utsmykking ble avduket 3. juli 2007, på Porsgrunn bys 200 årsdag.

Dette verket var en jubileumsgave fra Sparebanken Grenland med tilskudd også fra KORO i tillegg til kommunale midler. Utgangspunktet var en lukket konkurranse for fem kunstnere. Rådhusplassen og amfiet ned mot elven er det mest offentlige stedet i Porsgrunn sentrum, med lange tradisjoner som fest- og møteplass, torghandel og arena for store arrangementer. Det var et vesentlig poeng at plassen måtte beholde sin funksjon som fellesarena for forestillinger, konserter og folkefester. Utsmykkingen måtte dertil være permanent med enkelt vedlikehold.

Vinneren av konkurransen ble Laila Kongevold. Hun tok utgangspunkt i porselen og la en ornamental bord i porselen ytterst i hvert av amfiets trinn. Borden er inspirert av porsblomstens blader, og henter opp tema fra ornamenter i Rådhusets fasade, noe som gir en fin dialog med dette bygget. Uttrykket er mykt og feminint, og fungerer som en kontrast til det øvrige materialet, granitten, som er hardt og grovt. Både uttrykket og materialvalget gir verket lokal forankring og identitet. Materialet understreker byens identitet som «porselensbyen», samtidig med at pors-planten også finnes i byens byvåpen og har gitt Porsgrunn sitt navn.

Dette verket er sammen med andre kunstverk i sentrum – prosjekter som «Stations» av Marek Cekula (Storgata), «Grön Najad» av Maria Ängquist Klyvare (Vicparken) og utsmykkingen på den nye Nora Gs plass ved Bratsberg Brygge – med på å gi Porsgrunn by en flott signatur som «porselensbyen».

Dette bare som noen eksempler på verk som har beriket Porsgrunn, og der den lokale historien og lokale materialer er tatt i bruk innenfor rammene av samtidskunsten. Kommunen har også en rekke andre kunstprosjekter i ulike teknikker og uttrykk. I tillegg finnes det i Porsgrunn eksempler på statlige (Norges Statsbaner jernbaneundergangen 1994, nå Jernbaneverket) og fylkeskommunale utsmykninger (Høgskolen i Telemark 1994, Nå USN Universitetet i Sørøst Norge).

Hvordan fungerer så prosessen med valg av kunstner og kunstverk?

Når et byggeprosjekt er vedtatt, gir budsjettet rammene for kunstprosjektet. Da knytter kommunen til seg en kunstkonsulent. Dette er en ekstern person med kunstfaglig kompetanse, som selv er kunstner og har erfaring med utsmykkingssaker. Det kunstfaglige konsulenten skal kjenne kunstfeltet godt nok til å velge en kunstner som kan lytte og levere i tråd med det som er formulert i kunstplanen.

Det opprettes også et kunstutvalg, som foruten konsulenten skal ha med representanter fra byggherre, arkitekten og en politisk valgt representant. I tillegg skal utvalget ha med brukerrepresentanter fra den institusjonen eller avdelingen det gjelder, være seg skole, sykehjem eller administrasjon. En slik bred medvirkning bidrar til å forankre prinsippet om at den kunstneriske utsmykkingen skal få en tilhørighet til ansatte, brukere og publikum.

Brukerrepresentantene er også stemmen til de ansatte og brukerne. Dette er en viktig medvirkning, slik at man får frem om det er tanker man jobber etter, som man ønsker skal manifesteres gjennom kunsten? Fins det spesielle hensyn å ta i forhold til brukerne i det daglige? Kunstutvalget vil også diskutere om det er ulike måter kunsten skal involvere brukere og ansatte som en del av prosessen. I noen tilfeller er dette aktuelt, som i barnehager og på skoler; i andre tilfeller ikke, som på administrative bygg og tekniske anlegg.

Komiteen arbeider seg så frem til en overordnet idé for kunstprosjektet sammen med arkitekt og byggherre – hvilke arealer eller steder er aktuelle for et verk? Skal det være inne eller ute? Skal det være på vegg, gulv eller stå fritt? Man må også tenke på valg av materialer: Tekstil, tre, glass, betong osv. Kunstverk til en barneskole krever tøffere og mer bestandige materialer enn for eksempel kunstverk til et sykehjem.

Valg av kunstnere kan skje gjennom åpen eller lukket konkurranse eller direkte valg av kunstner(e). Det arrangeres også møter der arkitekt og byggherre legge frem planer og tanker om det nye bygget, slik at de aktuelle kunstnerne vet hva de har å forholde seg til.

Kunstnerne drar så til sitt, og fortsetter sitt arbeid. Et forslag til utsmykking sendes til utvalget, som gjør sin vurdering. Den kunstneren som får oppdraget, jobber deretter tett med byggeledelse og arkitekt slik at kunsten kan fungere best mulig i det nye bygget. Det utarbeides deretter en avtale der alt beskrives, med budsjett for utsmykkingen og selvsagt tidsplan for når utsmykkingen skal være ferdig til overlevering. Parallelt med dette legges saken frem for det politiske apparatet.

Målet er å frembringe kunst som forholder seg til og fungerer i det arkitektoniske og stedsmessige miljøet, og som øker opplevelsen av stedet. Det blir selvsagt opp til kunstneren å tolke denne rammen. Fra kommunens side er det alltid et ønske om kunst som er uavhengig nok til å gi innhold som brukere og publikum kan forholde seg til mer personlig og som vokser over tid.

I noen tilfeller kan man også kjøpe inn verk til for eksempel å dekorere ganger og fellesrom. Dette er gjort med stort hell på Mule og Vestsiden sykehjem, der kunstkonsulenten valgte ut grafisk kunst for å dekorere fellesarealene, i tillegg til at det ble anskaffet nye kunstverk. Ved rehabiliteringer og ombygginger bruker man selvsagt også igjen kunstverkene som sto i den gamle bygningen.

Grunntanken bak 1%-ordningen er å få gjortnye kunstverk laget spesifikt til et aktuelt bygg eller til et område som skal oppgraderes. Slik skal Porsgrunn kommune opparbeide seg en god og variert samling samtidskunst.

Kunstneren presenterer en skisse av det nye verket som skal godkjennes av kunstutvalget. Her har man mulighet til å komme med innspill, motforestillinger og justeringer i forhold til tekniske forhold. Deretter jobber kunstneren videre og ferdigstiller utsmykkingen som skal overleveres bygget.

Oppdragsbaserte utsmykkinger kan strekke seg over flere år, og det kreves langsiktig planlegging og en god dialog mellom kunstner og arkitekt for å komme fram til en utsmykking med kunstnerisk egenverdi. Mange personer og instanser er involverte, og oppgaven er utfordrende og krevende for alle parter. Et viktig element er å få fram kunst i arkitektonisk sammenheng. Kunstverkene skal inngå som et aktivt ledd i en arkitektonisk helhet, og ikke som en visuell etterbehandling av arkitektur.

Prosessen til grunn for 1%-ordningen i Porsgrunn sikrer både at kunsten har høy kvalitet og at alle stemmer blir hørt. Alles innspill veier like mye, og ambisjonen er at resultatet skal vøre forankret i alles synspunkter og innspill. Kunstneres tanker tillegges selvsagt også stor vekt. Kommunen har så langt svært gode erfaringer med denne arbeidsmetoden, og er stolt av alle de flotte kunstverkene den har avstedkommet.

Utsmykkingsordningen har også vist seg å være et viktig virkemiddel når det gjelder profilering av Porsgrunn som en levende kulturby i tråd med kommunens langtidsplan. Gjennom kunstprosjekter med norske samtidskunstnere kan Porsgrunn visuelt markere at kommunen verdsetter sine unike skatter, som er med på å fremheve byen. Et bevis for dette er at 1%-ordningen høster anerkjennelse fra brukere og fagmiljøer ellers i landet.

Hvor finner du 1%-kunsten?

Det er gjort kunstprosjekter på alle kommunens skoler: Brevik oppvekstsenter, Myrene skole, Vestsiden oppvekstsenter, Stridsklev barneskole, Tveten barneskole, Klevstrand skole, Grønli skole, Borge skole, Kjølnes Ungdomsskole, Heistad skoler og nå sist, i forbindelse med Tveten Ungdomsskole.

Det ble også gjort prosjekter på både Hovet skole og Bergsbygda skole, som nå begge er privatskoler.

Av sykehjem er det fullført prosjekter på Borgehaven bo- og rehabiliteringssenter, på Vestsiden, Mule og i Brevik, samt på Vestsiden bo- og aktivitetssenter.

I tillegg er det gjort prosjekter på Blåbærstien omsorgsboliger, Leikup omsorgsboliger, samt Dagsentret i Feiselvei.

Av barnehager teller Vestsiden, Maristien, Lundedalen, Raadehuset samt Rønningen barnehage (nå privat).

Andre prosjekter inkluderer renseanlegget på Knarrdalsstrand og Frisklivssentret på Kjølnes, samt Kjølnes bad, på Porsgrunn Brannstasjon (nå Grenland Brann og Redning), kommunens Servicesenter, Skomværbygget, på Voksenopplæringen og Kulturskolen (gamle Østsiden skole) og på Legevakta.

I tillegg er det gjennomført prosjekter i det offentlige rom i Storgata (Barclay-monumentet i Minneparken) og Rådhusamfiet (Laila Kongevold).

*

For mer informasjon om Porsgrunn Kommunes kunstprosjekter, ta gjerne kontakt med Kulturavdelingen.