Besøksguide Akershus slott

Klikk deg inn på lydguiden her

Akershus slott ble påbegynt av kong Håkon V Magnusson (1299–1319) omkring år 1300 som en befestet middelalderborg. Senere, under Christian IV (1588–1648) ble middelalderborgen ombygget til et renessanseslott og omgitt av en moderne bastionsfestning.

Bevis fra Christian IVs tid kan fremdeles oppdages på veggene. På veggen på østfløyen kan man lese 1638 i murankerene, mens kongens monogram finnes på ett av de to tårnene. Flere bygningsmessige endringer kom i den påfølgende perioden før slottet forfalt i løpet av 1700- og 1800-tallet.

En omfattende restaurering ble satt i gang i første halvdel av 1900- tallet, og Akershus slott har siden den gang vært Regjeringens fremste representasjonslokale.

Kjøkkenet: i Christian IVs renessanseslott (i dag slottsbutikken). I dag sees fortsatt rester av bakerovn og ildsted i vestveggen.

Slottsfogdens kammer: her lå kontoret som administrerte skatteinnkrevingen i Akershus slottslen. Fogden og hans assistenter tok imot og førte regnskap med varer og skattepenger fra hele Østlandet. I hjørnet av rommet finnes en tollkiste fra Christian IVs tid. Kisten ble brukt i Drøbakkssundet for å kreve toll fra skipene som skulle seile videre innover Oslofjorden. På toppen av kisten kan man se to luker til mynt. En del av tollen gikk til tollembetsmennene, mens den andre delen gikk til kongen.

Lønngangen: en rest av indre forbindelsesgang fra middelalderborgen.

Skolestuen: på 1600-tallet fikk slottets barn undervisning av privatlærer her. De grønne flisene er originale fra 1600-tallet.

Mausoleet er det norske kongehusets gravsted. Det ble tegnet av arkitekt Arnstein Arnebergs arkitektkontor, og sto ferdig i 1948. Mausoleet er dekorert i norsk marmor. Maleri av Henrik Sørensen. Lysestake fra Gamle Aker kirke.

I den hvite marmorsarkofagen hviler:

Kong Haakon VII (1872–1957) og Dronning Maud (1869–1938).

I den grønne bronsesarkofagen hviler:

Kong Olav V (1903–1991) og Kronprinsesse Märtha (1901–1954).

På motsatt side av kjelleren er tre skrin satt inn i veggen, med hodeskallen til tre av middelalderens kongelige familie, funnet i to av kirkeruinene i Gamlebyen. Til venstre Akershus’ grunnlegger Håkon V og hans dronning Eufemia. Til høyre kong Sigurd Jorsalfarer.

Hør historien om mysteriet om hodeskallen til Sigurd Jorsalfarer i podkasten "Mysterier fra Norge"

Fra 1500-tallet har denne delen av slottet vært brukt som kirke. Kirken har flere ganger vært i svært dårlig forfatning, blitt pusset opp og ominnredet. Altertavle, prekestol og døpefont i barokk stil fra 1750, interiøret og utseendet for øvrig stammer fra restaureringene på 1900-tallet. Slottskirken er kongelig gravkirke, og Forsvarets hovedkirke. Den benyttes til gudstjenester, vielser og konserter.

Av inventaret er altertavlen spesielt interessant. Den er tegnet av generalbyggmester Elias David Häusser, arkitekten bak det første Christiansborg slott i København. På toppen av altertavlen står Jahve skrevet med hebraiske bokstaver i gull på blå bunn. Under er kong Christian VI og dronning Sophie Magdalenes kronede speilmonogrammer plassert. Nærheten mellom speilmonogrammene og Jahve tyder på et klasseskille i samfunnet, der kongen og dronningen stod nærmest Gud og at resten av samfunnet lå under dem. Dette er en del av eneveldet som ble innført i Danmark-Norge ca 1660.

Gråsteinsmuren i tre av rommets vegger er restene av middelalderborgens sentraltårn, kalt Vågehalsen. Rommet for øvrig stammer i likhet med resten av østfløyen fra arkitekt Arnstein Arnebergs restaurering på 1930-tallet. Modellen viser arkitekt Holger Sinding-Larsens forslag til hvordan borgen kan ha sett ut på 1300-tallet. På nord- og sørveggen brudetepper fra 1650-tallet, trolig fra Gudbrandsdalen.

Kronen i østveggen:

På den tiden da denne delen av den nye østfløyen ble reist inntraff en gledelig begivenhet. Den 21. februar i 1937 ble kronprins Olavs og kronprinsesse Märthas sønn, Harald, født. Dette ble opplevd som en ekstra stor begivenhet siden han var den første prins født her i landet siden dronning Margrethes sønn Olav ble født på Akershus i 1370. Prinsen ble født på en søndag, og da murerne som arbeidet her kom på jobb mandagen etter, fant de spontant på å mure opp en prinsekrone i veggen der de holdt på, til minne om den historiske begivenhet. Det fortelles at Arneberg ikke var særlig blid over at de hadde tilført noe som ikke var i hans tegninger, men kronen fikk bli stående.

Salen står nå i 1700–talls barokkstil, men ble overdådig innredet som kongelig leilighet til kong Christian IV tidlig på 1600-tallet. Etasjen var da inndelt i flere rom, til bruk som kongelig residens. Senere ble rommene blant annet benyttet av Overhoffretten, forløperen til dagens Høyesterett.

Christian IVs portrett henger midt på sydveggen. Maleriet fra 1614 er en samtidig kopi etter hoffmaler Pieter Isaacsz. Christian IV er kongen som har regjert lengst i Norge, i hele 60 år. Det var under hans regjeringstid at middelalderborgen på Akersneset skulle bygges om til et moderne renessanseslott, og det er derfor i stor del Christian IVs slott vi ser i dag. Etter bybrannen i Oslo i 1624 bestemte kongen at byen måtte flyttes fra under Ekebergåsen til under festningen. Dette var av forsvarsstrategiske grunner, men også for å modernisere byen. Den nye byen kalte han opp etter seg selv: Christiania.

De tre tapisseriene på nordveggen er vevet i Brüssel på midten av 1600–tallet. De har motiver fra den spanske rideskolen i Wien og er blant de mest verdifulle gjenstandene på slottet i dag. Christian IVs sal benyttes i dag til mottagelser.

De fire helfigursportrettene på sydveggen ble anskaffet i samarbeid med Akershus slotts venner og med midler fra venneforeningen og private givere.

1. Kong Christian VI (1699-1746)
2. Dronning Sophie Magdalene (1700-1770)
3. Kong Frederik V (1723-1766)
4. Dronning Louise (1724-1751)

Les mer om tapisseriene på Akershus slott

I Store norske leksikon kan du lese mer om Kong Christian IV

Disse to rommene tilhørte de kongelige gemakker på Christian IVs tid, og har blant annet fungert som soverom. Slottet er i dag innredet først og fremst med tanke på at det skal fungere som ramme rundt Regjeringens representasjon. Det er derfor ikke forsøkt å gjenskape originale interiører, man finner for eksempel ingen senger her. Gjenstandene som slottet er møblert med, er stort sett fra 16-1700 tallet, men har kommet hit i nyere tid.

Salen har fått navn etter bønder fra Romerike som reparerte denne fløyen etter en stor brann i år 1527, og som ifølge spøkelseshistoriene fortsatt hjemsøker den. På 1600–tallet hadde stattholderen, den danske kongens representant i Norge, sine kontorer her. I dag er dette slottets spisesal med plass til omkring 180 gjester.

Spøkelseshistorie

På 1500-tallet slo det et lyn ned i vestfløyen på Akershus slott. Deler av slottet brant ned som følge av lynet, og det ble bestemt at man skulle bygge det opp igjen. Myndighetene beordret bøndene fra Romerike til å bygge opp det som hadde brent ned. Disse bøndene hadde nemlig ikke betalt skatt på tre år, som følge av at avlingene deres hadde slått feil. Mens arbeidet pågikk, brøt det ut en epidemi blant bøndene og alle døde. Det sies at bøndene aldri helt har forlatt salen. På mørke høstnetter kan man høre romeriksspøkelsene sukke og jamre over sin tragiske skjebne. Spøkelsene ble kalt «Romeriksene» og er i dag opphavet til salens navn.

Salen ligger i den eldste delen av slottet, Nordfløyen. Salen er oppkalt etter den danskfødte dronning Margrethe I (1353–1412). Hun var gift med Håkon VI, men ble senere regent i både Norge, Danmark og Sverige. Dronningen var med på etableringen av Kalmarunionen, foreningen mellom de tre nordiske landene under én konge. Margrethe bodde flere år som ung dronning på Akersborgen, men man vet ikke nøyaktig hvor de kongelige gemakker lå på 1300-tallet. I den senere tid har salen blitt brukt både som rettslokale og festsal.

Spøkelseshistorie

Da dronning Margrethe bodde på Akershus stod det altså ganske dårlig til her til lands. Så dårlig skal det ha vært at en av dronningens kammerjomfruer antagelig sultet i hjel. Hun har vist seg her i denne salen flere ganger – for folk som har forvillet seg opp hit nattestid. Hun dukker opp i det ene hjørnet og kommer glidende gjennom rommet. Riktig nifs skal hun være, kledd i en fotsid grå kappe – derav navnet mantelgeisten – kappeånden. Det verste med henne er at hun ikke har noe ansikt – der hvor ansiktet skulle vært er det bare en oval pergamentgul flate. Hun stopper opp en stund foran den skrekkslagne tilskueren, før hun løser seg opp og forsvinner…

Les mer om tapisseriet i Margrethesalen

Les mer om Dronning Margrete 1. i Store norske leksikon

Man antar at det var her borgens store hall lå i middelalderen, men hele denne etasjen ble senere nesten helt ødelagt i en brann. Dagens hall er blitt til i løpet av 1900-tallet, inspirert av norske og engelske forbilder fra 1300-tallet. Dekoren er malt med limfarge rett på veggen uten hjelp av sjablonger. Arbeidet som tok omkring to år, ble utført av dekorasjonsmaler Kåre Limseth. Det er brukt bladgull i rosettene.

Hallen ble fra 1969 kalt Olavshallen. Etter siste istandsetting ble den gitt som en forsinket bursdagsgave til kong Olav V til hans 70-årsdag og innviet med en festmiddag 26. april 1976. I 1991 ble navnet endret til Olav Vs hall.

Hallen benyttes til konserter, historiske teateroppsetninger og offisielle arrangementer.

Rosevinduet

Rosevinduet i hallen er utført av Emanuel Vigeland 1919/1920. Ved eksplosjonen på Filippstadkaia 19. desember 1943 ble vinduene på slottet blåst ut og man trodde at glassmaleriene var blitt helt ødelagt og forsvunnet. I 1999 ble imidlertid noen bevarte deler gjenfunnet på loftet. Disse ble restaurert og satt tilbake på sine opprinnelige plasser i 2001.

I 2023 ble hele rosevinduet restaurert og de ødelagte feltene rekonstruert. Arbeidet ble utført ved Glasmalerei Peters Studio i Tyskland.

Motivene i rosevinduet viser til bibelske fortellinger og nordiske helgener. I midten er Agnus Dei, guds lam. De øvrige motivene viser:

• Jomfru Maria med Jesusbarnet
• Sankt Olavs død
• Sankt Halvard beskytter den fruktsommelige kvinne i Drammensfjorden. Den ene forfølgeren skyter en pil på St. Halvard.
• Sankt Svithun beskytter mennesket mot tre furier (fortid, nåtid, fremtid). St. Svithuns kult i Norge er knyttet til Stavanger domkirke
• Sankt Sunniva blir forfulgt og søker tilflukt i en hule på en øy. Hun ber en engel stige ned og velte en sten foran inngangen så forfølgerne ikke kan finne henne.
• Sankt Magnus død. Hans uvenns kokk kløver hans hode. Magnus var jarl på Orknøyene.
• Sankt Tor synger for syke dyr så de blir friske
• Sankt John vasker føttene på fem fattige. Siden gir han dem rikelige gaver.

Ønsker du å besøke Akershus slott? Finn mer informasjon her