Det var saken mot Ole E. Torgersen fra Vikersund som virkelig satte sinnene i kok. Den 10. mars ble foreningens uttale gjengitt i dagspressen. Foreningens representanter pekte på egne erfaringer som fanger og avhørte når de sa at ingen kunne ansvarliggjøres etter at de var blitt torturert eller skremt i fangenskap. Foreningen viste ellers til «Rendulic-dommen» og domsavsigelser fra prosessene i Nurnberg – satt i menneskerettighetenes navn.
To dager senere gikk Fangesambandet i Norge samlet ut og understreket at det burde være unødvendig å peke på at normalen helst var at fangene sprakk under slike «Gestapoforhør».
At enkelte «patrioter» tre år etter krigen bebreidet slike viste bare at personer som fremsatte bebreidelsene ikke kunne ha den fjerneste anelse om hva et «Gestapoavhør» gikk ut på, kanskje bortsett fra det de baserte på hva gestapistene selv hadde forklart til sitt forsvar. 17. september samme år opphevet Høyesterett enstemming dommen mot Torgersen som hadde gitt ham 7 måneders fengsel. Det ble anket over både saksbehandling, lovanvendelse og straffeutmåling.
Torgersen hadde opprinnelig blitt tiltalt for å ha gitt okkupanten opplysninger om Osvaldgruppen. Det ble i prosessen hevdet at Torgersen var en moralsk og følelsesmessig avstumpet person, som på grunn av sin svake og fryktsomme karakter aldri burde ha stått i rekkene blant motstandsbevegelsen. Han ble siktet for angiveri.
Saken mot Torgersen skapte skarpe fronter og dommen mot ham ble omtalt som hjerteskjærende. Han ble til sist frikjent, men ikke før etter at en lang og vanskelig kamp var til ende.
Bergens Arbeiderblad, 10.12.1945
Hardangeren 11.12.1945
Nordisk Tidende. 24.01.1946
Bergens Arbeiderblad. 10.03.1948
Bergens Arbeiderblad. 12.03.1948
Espeland fangeleir arkiv:
Anmeldelsesskjema for innmelding i Politiske fangers forening i Bergen og omland.