Toraskapet slik det ser ut i dag.
Toraskapet slik det ser ut i dag. Fotograf: Mats Tangestuen

Kulturarven som (delvis) står igjen - Toraskapet i Calmeyers Gate

Toraskapet, rom til torarullene, er en av de viktigste og mest symboltunge gjenstandene i en synagoge – et felles element på tvers av jødiske retninger. Toraskapet i Calmeyers gate 15, som i dag utgjør midtpunktet i utstillingsrommet på Jødisk Museum, var på begynnelsen av 1900-tallet en viktig del av en levende religiøs praksis – i gudstjenester, bønn og overgangsritualer.

Religiøs status, teknikk og symbolikk

Duene på skapets øvre del. Mats Tangestuen

Toraskapet henspiller på den bibelske Arken, beholderen israelittene bygde til oppbevaring av steintavlene Moses fikk på toppen av Sinai-fjellet: den aller første beholder for de hellige lovene. Foran Toraskapet skal det til alle tider henge en lysende lampe, til minne om Tempelets evigvarende lys.

Selv om bygningen skapet står i har endret funksjon – fra synagoge til museum – står skapet på samme sted som det gjorde den gangen det var synagogens viktigste innhold. Dette gir utstillingen i dag et sakralt preg.

Toraskapet ble laget av treskjærer Samuel Girsch Jankelev Dabrosin og stod ferdig høsten 1921, i tide for innvielsen av synagogen til Den Israelitiske Menighed. Teknikken Dabrosin har tatt i bruk kalles intarsia, en kunstform karakterisert av en mosaikk av tynne finerark av ulike tresorter som sammensettes i forskjellige mønstre. Nydelige og detaljrike dekorasjoner pryder skapets overflater. At et såpass dyktig intarsia-arbeid ble utført i Norge før krigen er svært uvanlig, og skapet blir dermed ikke bare et objekt for beundring, men også for undring.

Mats Tangestuen

Med preg av nyklassisisme, art-deco og et visst orientalsk tilsnitt, har Toraskapets mange motiver en sterk symbolikk som fører tankene til gammel israelittisk tid. Løvene som pryder skapets øverste del, viser til Kong Davids trone. Duene, som sprer vingene sine over stentavlene, skal symbolisere de to englene som var plassert over Arken. Søylene på skapdørene kjennetegner søylene foran Salomons Tempel, og grenene rundt dem viser til «livets tre», et viktig motiv i jødedommens mystiske tradisjon. På skapets frontstykker vises åtte ulike figurer, alle viktige symboler for tempeltiden og mye brukt i diaspora-synagoger. Eksempelvis er drueklasen et symbol på velsignelse og fruktbarhet, krukken et symbol på oljen brukt i Tempelet og harpen skal minne om Kong Davids harpe. Symbolene bærer på et vis det opprinnelige tempelet med seg inn de mange ulike tidene og stedene der jødisk liv har tatt form.

Med krigen som bakteppe – fra oppdeling til rekonstruksjon

Toraskapet før demontering i 1981. Herman Kahan

Høsten 1942 ble synagogen i Calmeyers gate beslaglagt av den norske NS-regjeringen, og Toraskapets liv som religiøs bruksgjenstand i synagoge ble brått avsluttet. Gjennom det nye nazistiske lovverket ble alle spor etter jødisk liv og praksis forstøkt slettet: bo og eiendeler som tilhørte jødiske familier og felleskap ble beslaglagt og likvidert. Det som ikke hadde salgsverdi, skulle helst brennes. I krigens år ble synagogens lokaler brukt som lagerplass og mesteparten av interiøret forsvant, men Toraskapet ble stående – et under at det ikke ble kastet eller ødelagt.

I 1981 ble synagogebygget solgt til en privat gårdseier og skapet ble sagd opp i flere bestanddeler. Noen av delene ble gitt til Samuel Dabrosin sine barn, som overlevde krigen ved å flykte til Sverige. Samuel selv, og hans kone Lina ble drept i Auschwitz.

Toraskapet under restaurering i 2009 på Møbelverkstedet i Københavngata 2. Bjarte Bruland

Vinteren 2009 ble Toraskapet ble satt sammen og restaurert, og med det fikk det et annerledes uttrykk. Etter å ha vært spredt i 28 år, ble de delene som utgjør dagens Toraskap, gjenfunnet i både Norge og Sverige. Fronskapene er lysere enn resten av skapet da de har blitt eksponert for sollys, hengende i en stue i Sverige. I skapets rekonstruksjon inngår bare ett av sidestykkene; det andre er i dag i Israel.

Da det tidligere synagogebygget ble solgt på 1980-tallet, ble det delt opp i flere etasjer, og taket i det tidligere luftige synagogerommet ble derfor senket. Dette gjør at museet ikke kan rekonstruere skapet i sin fulle høyde. Både skapets toppstykke (krone) og de to nederste dørene har dessuten aldri blitt funnet. Skapets bestanddeler har altså aldri blitt helt forent.

Noen av de tapte delene har blitt erstattet av kopier, slik som skapets mellomstykkene (se bildet i header). Det har vært et bevisst valgt å ikke lage identiske kopier: gjennom bruk av et annet materiale med enklere mønstre, fremstår det tydelig at skapet står gjenoppreist, men ikke i sin absolutte helhet. Slik kan skapet også symbolisere en historie som ikke bare satte spor i menneskeskjebner, men også i materielle uttrykk for jødisk kultur.

Giverne av skapet er Herman Kahan (byggets avdøde gårdseier) og to av Dabrosin sine barnebarn, Charlotta og Helene Dabrosin.

Et uklart bilde av Toraskapet sett fra damegalleriet i 1981. Dette er det eneste bilde av skapet i sin fulle høyde. Herman Kahan

Kilder

Utstillingskatalog. Stiftelsen Jødisk Museum. 2011. Det jødiske året – alt til sin tid. Redigert av Bjarte Bruland. Lynn Feinberg, Sidsel Levin, Mats Tangestuen, Torill Torp-Holte. Oslo: Fladby AS.

Levin, Sidsel. 2016. "Tilstede var ingen..." - Synagogen i Calmeyers Gate 15, 1921-1942". I Krigens minner. Fortidsminneforeningen. Årbok 2016, redigert av Linn Willetts Borgen, 65-82. Oslo: Fortidsminneforeningen.

Tangestuen, Mats. 2010. "Synagogen som levde i 21 år." Jødisk Museum. https://www.jodiskmuseumoslo.no/bygningens-historie

Share to