I alle år, fra industrien vokste fram i Porsgrunn på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, har byen hatt en rekke faglig dyktige arkitekter som har vært med på å sette sitt preg på byen.
Fra byens eldste dager, da patrisiergårder lå vegg i vegg med enkle arbeiderboliger, har nettopp industri og næring vært det som kanskje mest har gitt byen dens uttrykk. Industriarkitektur, signalbygg og typehus kjennetegner arkitekturen her, med eksempler på en rekke stilarter der særlig funksjonslismen har gjort byen kjent.
Den sterke industrielle veksten har i flere perioder ledet til stor byggaktivitet, etter hvert som byen har utviklet seg. Det har gitt mange oppdrag til lokale og innleide arkitekter; industri og næringsliv følges av boligutvikling - folk skal også bo.
Arkitekter bedømmes som oftest først og fremst gjennom sine byggverk, men i Porsgrunn har også mange av dem fungert som aktive medspillere i Porsgrunns kulturelle liv og samfunnsdebatt. I en lokalhistorisk sammenheng, der byggverk skal vurderes og beskrives ut fra viktighet og verneverdi, er personene bak det enkelte byggverk, såvel som byggherre, i særlig grad viktig informasjon.
I denne sammenheng skal det her trekkes fram 10 Porsgrunnsarkitekter, som hver på sin måte står bak mye av byens særpreg. Alle har bodd og virket i byen i kortere eller lengre perioder. Det er naturlig å begynne med en som fremdeles preger byen, mer så enn kanskje de fleste andre, nemlig Haldor Børve.
NB: Denne artikkelen er under oppføring! Biografier og bildematerialet er under stadig oppføring.
Har du tips eller kommentarer - ta gjerne kontakt med Porsgrunn Kommune, Kulturavdelingen
Vennligst merk at biografier kan være mangelfulle og at det i mange tilfeller har vært vanskelig å fremskaffe bildemateriale av originale bygninger. Noen bygninger er borte, andre er bygget om/endret på i vesentlig grad, og er derfor utelatt med mindre de finnes bilder fra tiden da det ble oppført.
Bilder i artikkelen er hentet fra Porsgrunn Kommunes fotosamling, Porsgrunn Bibliotek og Wikimedia.
Haldor Larsen Børve - født i Ullensvang 19.08.1857 og døde i Porsgrunn 11.08.1933.
Sin arkitektutdannelse hadde Børve fra Hannovers Polytechnikum i Tyskland med eksamen i 1889. På oppfordring fra Gunnar Knudsen kom Børve samme år til Porsgrunn, hvor han startet opp egen praksis, som etterhvert ble svært omfattende. Ved siden av sin arkitektpraksis var Børve først hovedlærer ved Porsgrunns tekniske aftenskole, og seinere bestyrer.
Noen av bygningene som Børve har tegnet i Porsgrunn:
Reformgården (Tollboden)
Storgata 162 (1891)
Fredensborg kvinnehjem (1892)
Skienfjordens mekaniske fagskole (1894)
Holens gård, Jernbanegata (1898)
Vår Frue Kirke (den katolske kirke), Olavsgate 19 (1899)
Kreditbanken (Sparebanken) Storgata 148 (1899)
Conrupgården i Storgata 161 (1899)
Porsgrunn Meieribolag, Storgata 115 (1901)
Dyrings gård, Storgata 154 (1904)
Porsgrunn rådhus (1905)
Øvre Frednes for Jørgen C. Knudsen (1906)
Metodistkirken, Jernbanegata 1 (1907)
Utenfor Porsgrunn kommune tegnet Haldor Børve blant annet:
Dalen Hotell (1894)
Croftholmen ved Stathelle (1890-95)
Strandlykkja kapell, Stange, Hedmark (1915)
Heinrich Karsten d.y. - født 24. november 1874 i Oslo, døde 01. januar 1947 på Nystrand i Eidanger.
Arkitektutdannelse fra den tekniske høyskole i Dresden i 1890-åra. Fra 1905 drev Karsten egen arkitektvirksomhet i Skien hvor han holdt til fram til 1940, da sønnen Kjell overtok praksisen. I 1917 flyttet Karstenfamilien til ny bolig nær Nystrand stasjon, hvor han bodde fram til sin død.
Karsten regnes først og fremst som Skiensarkitekt, hvor han har tegnet en rekke bygårder og boliger. En rekke av hans hovedverk fins her, spesielt i Falkumområdet og flere av bygningene i Brekkeparken (musikkpaviljongen, friluftsteatret og andedam-brua).
En utførlig gjennomgang av Karstens virke finner du i Telemark Historie, nr. 3, 1982.
Innen Porsgrunn kommune tegnet Karsten blant annet:
Egen bolig i Amund Tvetens veg 81
Bolig i Grensegata 5 (1917)
Bolig og kontor for skipsreder Gundersen i Jernbanegata 12
Bolig for Abraham Aas
Porsgrunn terminal 1
Bolig for direktør Ola Jacobsen, Brevik (1920)
Bolig for doktor Kai Wildhagen Brevik (1925)
I tillegg tegnet Heinrich Karsten en rekke fritidsboliger innerst i Eidangerfjorden, heriblant Jannyåsen for grosserer Ejnar Stensrud på Nystrand i 1910.
Alf Bugge - født i Horten 03. februar 1887 og døde i Folldal i 1973.
Sin arkitektutdannet hadde Bugge fra NTH i 1914. Fra 1919 til 1950 var Bugge byarkitekt i Drammen hvor han hadde ansvar for en rekke markante bygninger. I 1950 kom Bugge til Porsgrunn ansatt som distriktarkitekt for Husbanken fra 1950. Parallelt med virke som distriktsarkitekt hadde Bugge egen arkitektpraksis i Åsvegen 1 på 50 og 60-tallet.
Mer informasjon om Alf Bugge - Wikipedia
Av bygninger som Alf Bugge tegnet i sin Porsgrunnsperiode kan nevnes:
Bolig i Heigata 57 (1957)
Enebolig i Gjerpensgate 37 (1958)
Egen bolig og kontor i Storvegen 1
Flere typehus for Hydro, som tomannsboligen i Kirkeåsvegen15/17 på Herøya
Wilhelm Swensen - født i Lofoten 02. august 1894 og døde i Trondheim 19. januar 1966.
Swensen var utdannet arkitekt ved Trondhjems tekniske læreanstalt i 1914, etter sin oppvekst i byen. Kom til Porsgrunn i 1920, da han ble ansatt som kommunens byarkitekt.
På grunn av kommunens dårlige økonomi på begynnelsen av 1920-årene startet Swensen egen praksis i Porsgrunn, som han drev fra 1923 til 1946.
I 1946 flyttet han tilbake til Trondheim og ble ansatt som medarbeider ved restaureringen av Nidarosdomen. Fra 1948 var han administrativ leder for restaureringsarbeidet. Swensen hadde gjennom årene ansvar for mange restaureringsprosjekter, særlig kjent er hans arbeid med Austrått.
I Porsgrunn var han - foruten egne arbeider - en viktig person når det kom til innsamling og katalogisering av eldre byggekunst, og publiserte en rekke artikler og bøker om emnet.
Klikk her for en artikkel om Porsgrunn prestegård
Mer informasjon om Wilhelm Swensen - Store Norske Leksikon
Noen arbeider av Wilhelm Swensen i Porsgrunn:
Egen bolig i Lilleåsvegen 5 (1932)
Johan Jeremiassens bolig i Lilleåsvegen 8
Keims bolig i Lilleåsvegen 9
Bolig og kontor for advokat Winther
Hjelm i Skolegata 2B
Bolig i Aallsgate 21
Arbeider utenfor Porsgrunn:
Knausen Bolig for Rolf Knudsen i Breidablikkvegen 20, Skien (1929)
Dilsdalen Feriekoloni, Skien (1933)
Hans Ødegård - født i Lunde i Telemark i 1898 og døde i Porsgrunn 23. spril 1934.
Arkitektutdannelse fra Den tekniske mellomskole i Oslo i1920. Ansatt som assistent hos Haldor Børve fra 1921. Han hadde en betydelig egen praksis samtidig som han arbeidet for Børve fram til 1933. En rekke svært veltegna jugendhus i Bjørntvedtområdet er eksempler på Ødegårds formsikkerhet. Etter Haldor Børves død gikk Ødegård i kompaniskap med Alfhild Børve med kontornavnet Børve & Ødegård. Året etter ble Hans Ødegård akutt syk og døde tidlig på våren. Evangeliehuset, Magarinfabrikken og Karen Knudsens gård viser at Porsgrunn ville ha sett annerledes ut om Ødegård hadde fått virket lenger.
Eksempler på bygninger Ødegård har tegnet i egen regi:
Bolig for Marchel Andersen, Louis Vauverts gate 5 ( 1929)
Bolig for Kaptein Nordberg , Bjørntvedtgata 34 (19 29)
Porsgrunn M agarinfabrikk « Smørfabrikken » Sverresgate
Bolig for S Arvesen, Bjørnhullvegen 20 (1930)
Bolig for L A Terjesen, Louis Vauverts gate 3 (1929)
Klaus Egges komponiststue, Lilleåsvegen 4
Karen Knudsens gård, Storgata 102 (1931)
Evangeliehuset , nå «Grenland Friteater», Huken 3D (1933)
Alfhild Børve - født i Porsgrunn 02. juni 1898 og døde i samme by i 1952.
Alfhild hadde ingen formell arkitektutdannelse, men viste tidlig sitt talent da hun gikk i lære hos sin far, Haldor Børve. I en periode hospiterte hun på arkitektavdelingen ved NTH i Trondheim, og ble medlem av Norske arkitekters landsforbund etter spesiell søknad. Da Haldor Børve døde i 1933 gikk Alfhild i kompaniskap med Børves mangeårige medarbeider, Hans Ødegård, og startet arkitektkontoret Børve og Ødegård. Allerede året etter døde Ødegård. Alfhild Børve tok da kontakt med Johs Borchsenius, som hun kjente fra en praksisperiode i Oslo. Sammen startet de opp Børve og Borchsenius arkitekter i 1934. Etter krigen ble Borchsenius byplansjef i Porsgrunn, og Alfhild Børve ledet kontoret fram til sin død i 1952.
Bygg fra Alfhild Børves hånd:
Frisaks bolig i Cappelensveg 19B (1934)
Telegrafbygget i Skolegata 2 (sammen med Knut Øverland) (1948)
Johs Borchsenius - født i Skien 09. juni 1903 Skien og døde i Porsgrunn 29. oktober 2003.
Johs Borchsenius hadde sin arkitekteksamen fra NTH i 1928, og var de første åra som arkitekt ansatt ved to oslokontorer. Borchsenius flyttet i 1934 til Porsgrunn og etablerte arkitektkontoret Børve & Borchsenius sammen med Alfhild Børve. Under krigen måtte Borchsenius flykte til Sverige. Etter krigen arbeidet Borchsenius med gjenreisningen av Finnmark og var reguleringsarkitekt i Øst-Finnmark med ansvar for gjenreisningen av Vadsø og Kirkenes. I 1949 kom Borchsenius tilbake til Porsgrunn hvor han først tok jobben som byplansjef. I 1955 var Borchsenius tilbake som daglig leder av Børve og Borchsenius hvor han hadde en ledende rolle fram til 1997.
Noen bygninger i Porsgrunn tegnet av Johs Borchsenius:
Egen bolig i Ulrich Schnellsveg 7 (1953)
Parkrestauranten, Jernbanegata 2 (1939)
Trygdegården, Sverresgate 20
Porsgrunn jernbanestasjon, Jernbanegata 14
Frednes sykehjem, Øvre Frednesveg 2
Neptungården, Skomværgata 2
Dirik Willums - født i Porsgrunn 28. august 1918 og døde i Porsgrunn 01. juni 1971.
Etter arkitekteksamen fra den tekniske høgskolen i Graz i Østerrike tidlig på 1950-tallet kom Willums tilbake til Porsgrunn hvor han startet egen arkitektpraksis.
Noen bygninger som Willums har tegnet i Porsgrunn:
Egen bolig og kontor i Stangsgate 6 (1965)
Sentrumsgården, Storgata 146
Jernbanegata 15 (1967)
Schankegården, Storgata 136 (1968)
Ungdommens hus i Tordenskioldsgate 4B
Bolig i Sverdrupsgate 18
Bolig i St. Hansvegen 2
Bolig i Gjerpensgate 14, Havebyen
Brevik Kino (1963)
Bolig i Aallsgate 24
Bolig i Aallsgate 26
samt flere boliger i Jønholt Terrasse, som nr 9 og nr. 20
Knut Øverland - født i Molde 27. november 1925 og døde i Porsgrunn 12. januar 2017.
Øverland kom til Porsgrunn i 1949, der han ble ansatt som medarbeider av Alfhild Børve som drev Børve og Borchsenius på den tiden. Etter at Alfhild Børve døde i 1950 drev unge Knut Øverland fram til 1956 da Johs Borchsenius kom tilbake for fullt etter sin periode som byplansjef i Porsgrunn kommune.
Øverland hadde ingen formell arkitektutdannelse, men på bakgrunn av vel utførte oppdrag som dokumenterte hans ubestridelige evner ble han på 60 tallet opptatt som medlem av Norske arkitekters landsforbund. I 1961 startet Øverland eget kontor, og i 1969 gikk han i kompaniskap med tre arkitektkolleger og startet arkitektkontoret Arkidé. Øverland var den selvsagte leder av Arkidé fram til kontoret ble lagt ned i 1992.
Noen bygninger fra Knut Øverlands hånd i Porsgrunn:
Egen bolig, Brekka 26 (1957)
Porsgrunn postkontor (hos Børve og Borchsenius)
Telegrafbygget, Skolegata 2 (hos Børve og Borchsenius)
Folkets Hus, Sverresgate 19 (hos Børve og Borchsenius) (1958)
Grønli barneskole, Rønningvegen 65
Søstrene Børves bolig i Aallsgate 15B (1965)
Nordenbygget, Storgata 136 (Arkidé as)
Boliggruppe øverst i Lilleåsvegen (Arkidé as)
Flerkinoen i Porsgrunn, Filmsentret Charlie (Arkidé as)
Hans Jørgen Vik - født i Porsgrunn 18. november 1927 og døde i samme by høsten 1995.
Vik startet opp som murerlæring rett etter krigen, men avbrøt murerutdannelsen og reiste i 1952 for å studere arkitektur ved den Tekniske Høyskolen i Graz i Østerrike.
En periode etter eksamen i 1956 var Vik medarbeider hos arkitekt Willums, inntil han startet opp egen praksis på begynnelsen av 60-tallet. Sitt kontor hadde Vik i alle år i Winthergate 1. I tillegg til større byggeprosjekter, hadde Vik en forkjærlighet for restaurering av eldre trehusbebyggelse og hadde ansvar for flere restaureringsarbeider på Vestsiden, Øya i Brevik og på Osebakken.
Av Hans Jørgen Viks arbeider kan her nevnes:
Apotekbygget i Rådhusgata, Storgata 153
Plentybygget, Storgata 137 (1966)
Egen bolig, Furustadvegen 10B, Vestsiden
Bolig, Storgata 267B, Borgeskogen
Jacobsens trykkeri på Øya i Brevik
Ferjekontor og offentlige toalett i fjellet under Grubbehaugen i Brevik
Har du kommentarer til denne oversikten?
Ta i så fall gjerne kontakt med Kulturkontoret, Porsgrunn Kommune.
Oppslaget er bearbeidet og lagt ut av kulturkonsulent Tom Hovinbøle.
Kilder:
Arkitekturhistorie.no
Porsgrunns Historie 1-3 (Ole Georg Mosen, Ellen Schrumpf og Jon Skeie, 2006)
Porsgrunn Kommune - Byggesaksavdelingen
Vandring i industribyen Porsgrunn (Kjell Ivar Brynsrud og Inger Andersen Kise, 2001)
Wikipedia