U-843 og Vegafjord/Hestmanden side om side
U-843 og Vegafjord/Hestmanden side om side Privat

Hestmanden i Høvdings hender – Vrakheveren Vegafjord

Historien om Hestmanden er lang og med mange dramatiske kapitler. Dramatikken var mest intens under begge verdenskrigene. Hestmanden opplevde flere ganger fiendtlige angrep, men på mirakuløst vis kom hun seg unna hver gang. Selv da andre verdenskrig var over fikk hun flere ganger på ny føling med krigen. Noen av de mest bemerkelsesverdige krigsrelaterte hendelsene skjedde da Hestmanden ble brukt ved heving og opphugging av skipsvrak for Høvding Skipsopphugging.

Einar Høvding Privat

Et vendepunkt i Hestmandens historie kom i 1955, da skipet ble solgt til Einar Høvding og hans firma Høvding Skipsopphugging. Tidligere telegrafist og motstandsmann Einar Høvding var direktør i selskapet, og hadde med seg sin bror, Finn Høvding, som inspektør og kontormann. Brødrene fikk kallenavnet «Direktøren og ingeniøren» av de øvrige ansatte. Fra 1945-1957 kjøpte Høvding Skipsopphugging rettighetene til tyske og norske skipsvrak med last som lå langs norskekysten etter krigen. Høvding så verdien i Hestmandens store dekksplass og gode løftearrangement, og mente det ville være nyttig i bruk blant annet som baseskip ved heving og hugging av vrak. Kort tid etter oppkjøpet fikk Hestmanden navnet Vegafjord.

Det som er antatt å være ubåt U-64 ankommer overflaten. U-64 var også et av vrakene Høvding Skipsopphugging hevet og hugget. Privat

Høvding Skipsopphugging hevet og hugget en lang rekke skipsvrak, og Vegafjord var ofte involvert. Rolf Toft sto som kaptein på Vegafjord hele perioden skipet var i drift hos Høvding. November 1956 var eksempelvis en travel måned for skipet som den måneden i stor grad opererte i Narviksområdet. Dagbøkene forteller at hun var ved Foldvik i Gratangen ved vraket av D/S Dronning Maud. Her ble Vegafjords storbom brukket tvers av under innhiving av propellen. Propellen hadde blitt sprengt løs av dykkere.

Om bord på ubåt U-843. Kaptein Rolf Toft kan sees til venstre, til høyre står Finn Høvding. Mannen i midten er foreløpig ukjent. Privat.

«Direktøren og ingeniøren» benyttet seg ofte av dykkere, og Finn Høvding dykket også selv. Dykkingen den gang kunne være svært risikabel og opererte ofte i grenseland – og av og til litt over grenseland, av hva som var forsvarlig. Vegafjord hadde et mobilt trykkammer stående klar på spardekket til akutt behandling av dykkerne. Det var dog ikke alltid nok. Det er et eksempel på at Vegafjord måtte slippe ankervaierne og i all hast sette kurs mot sykehuset i Gøteborg for behandling av dykkerne da de hadde vært litt uforsiktige ved arbeidet med hevingen av ubåten U-843.[1]

Panserdrakt. Dykkerne var lite mobile i panserdraktene. Privat.

Høvding Skipsopphugging bedrev også pionerarbeid innenfor dykkerfeltet. De var for eksempel de første som benyttet seg av panserdrakt ved dykking i Norge. Arbeidet deres med å heve D/S Kong Sigurd på 235 meters dyp i Oslofjorden var også til da verdens dypeste grabbejobb på skipsvrak. Skipet ble lokalisert ved hjelp av observasjonskammer og ekkolodd og operasjonen med å hente opp den verdifulle kobberlasten som var om bord skapte overskrifter flere steder i landet.[2]

Et observasjonskammer senkes i sjøen. Privat.

Den 10. november 1956 var Vegafjord ved Harstad. Der hadde de fått roret fra senkede Fred. Olsens passasjerskip D/S Black Watch om bord, og de arbeidet med å berge propellen. Britiske fly fra hangarskip senket skipet i april 1945 mens det ble brukt som boligfartøy for tyske ubåtmannskaper. Den 14. november var Vegafjord ved Sørlenangen i Troms og berget gjenstander fra den britiske antiluftskytskrysseren HMS Curlew. De bergede gjenstandene ble beskrevet å være en navneplate, en av propellene og en kanon. Femten dager senere var Vegafjord i Finnvika ved Ofotfjorden og lastet stål fra det senkede tyske forsyningsskipet Ravenfels, som ble senket under slaget om Narvik i april 1940. Dagen etter, den 30. november, var Vegafjord opptatt med å berge propellene fra det norske panserskipet Eidsvold. Skipet ble senket av to tyske jagere da det lå til kai ved Narvik 9. april 1940, sammen med søsterskipet Norge. Totalt omkom 282 mann på de to skipene, 169 av disse var om bord Eidsvold. Dette regnes som innledningen til slaget om Narvik. De to mest kjente oppdragene til Vegafjord er derimot knyttet til hevingen og huggingen av Tirpitz og ubåten U-843.[3]

Finn Høvding klar til dyst. Privat.
En av dykkerhjelmene som ble benyttet av Høvdings dykkere. Vest-Agder-museet.

Tirpitz' stål og sigarer

I 1947 begynte Høvding det nærmere ti år lange arbeidet med å heve og hugge Tirpitz. Tirpitz var søsterskipet til Bismarck, og var det største slagskipet i den tyske marinen. Skipet hadde base ved Alta fra 1943, og var en stor trussel for de allierte konvoiene til Sovjetunionen, også kalt murmanskkonvoiene eller ishavskonvoiene. Etter gjentatte angrep over flere måneder ble hun omsider senket av britiske Lancaster bombefly den 12. november 1944 ved Håkøya utenfor Tromsø. Over 900 tyske liv gikk tapt ved senkningen.

Skroget på Tirpitz var laget av panserstålplater som kunne være over 30 cm tykke. Opphuggingen og frakten av stålet til de forskjellige kjøperne var en enorm oppgave. Fullt utrustet var Tirpitz nesten 53 000 tonn. Det er blitt anslått at om lag 15 000 tonn Tirpitz-stål fortsatt ligger igjen ved Håkøya.[4] De sterke stålplatene fra Tirpitz blir for øvrig fortsatt brukt av Oslo Kommune til diverse vei- og grøftearbeid. [5]

Vrakrester. Privat.

I en gjengitt beretning fra 1951 skildret hjelmdykker Ragnar Knutsen de sterke inntrykkene bergingsarbeidet på Tirpitz ga.[6] Arbeidet i seg selv var utfordrende, da skipet lå på en grumsete leirbunn og sikten var svært redusert. Det var også risikabelt da store mengder ammunisjon måtte fjernes fra skipet før heving. Det er likevel enkelt å forestille seg at det som ga størst inntrykk var å dykke i det Knutsen beskriver som et «gravkammer», blant de mange døde, unge guttene som gikk ned med skipet og som det tidligere ikke hadde vært mulig å hente ut. Knutsen beretter om en jevn strøm av brev fra tyske familier som etterspurte nytt om sine tapte sønner. «Har dere funnet gutten min? Han var 21 år, hadde mørkt hår og brune øyne…»[7]

Mange døde ble hentet opp fra Tirpitz og gravlagt i nærheten. Høvding-brødrene var svært opptatt av at de omkomne som var om bord de forskjellige skipene skulle bli behandlet med den største verdighet og bli begravet på ordentlig vis i vigslet jord. Mye tid og ressurser ble brukt både på identifisering av omkomne og eierforhold til de ulike personlige gjenstandene de fant bevart om bord, samt også oppsporing av de etterlatte. De personlige gjenstandene, som for eksempel ringer og smykker, ble sendt til de etterlatte dersom de lykkes i identifiseringen og oppsporingen.[8]

Det ble også funnet en del gjenstander om bord på Tirpitz som ikke ble ansett for å være personlige, for eksempel vanntette bokser med sjokolade og sigarer. Sigarene fra Tirpitz har fått ry på seg for å være overraskende gode og det finnes fortsatt eksemplarer av disse i omløp. Sjokoladen er etter sigende fortært i sin helhet.[9]

En av Tirpitz' stålplater. Privat.

Vegafjord var med å frakte panserstålet fra Tirpitz. I 1956 seilte hun sørover fra Håkøya mot Hamburg, lastet med panserstålplater til tyske kjøpere. Under lossing i Hamburg skjedde en hendelse som har gått inn i historien som de tyske okkupasjonsmaktenes siste forsøk på å senke Hestmanden. Det har også blitt kjent som den første og siste gangen de faktisk klarte å få hull på henne. Plutselig glapp hivet, og panserstålplaten dundret ned og slo seg ut gjennom skutesiden på babord side. Det er enkelt å forestille seg at dette må ha blitt oppfattet som svært dramatisk for øyenvitnene da det skjedde. Resultatet var dog knapt mer enn en skramme – skaden var ikke mer enn et 30 cm langt hull under vannlinjen. Nok en gang gikk det bedre enn fryktet for det heldige skipet.[10]

Uventede funn på U-843

På sommeren i 1958 ble Vegafjord brukt som baseskip ved hevingen av den tyske ubåten U-843. U-843 skal ha vært inspirasjonen til U96 i den berømte tyske krigsfilmen Das Boot fra 1981.[11] Ubåten lå senket i internasjonalt farvann utenfor Danmark, og det var store uenigheter om hvem som hadde rettigheter til å heve den. Einar Høvding og hans kompanjong Ditlev Lexow endte til sist opp som seierherrene i denne konflikten. Konflikten var forårsaket av ubåtens last. Det var velkjent blant de forskjellige vrakhevingsfirmaene at U-843 inneholdt dyrebar og verdifull last, og med det mente de metallet wolfram. Ubåten skulle vise seg å inneholde langt mer.

Ubåt U-843. Privat.

U-843 var nesten 77m lang og kunne dykke ned til 200m dyp. Ubåten hadde oljekapasitet til å kunne gå 11 000 nautiske mil og kunne være til sjøs seks måneder i strekk. U-843 senket i februar 1944 den engelske stykkgodsbåten Nebraska ved Azorene, uten tap av liv. Kapteinen på U-843, kaptein Herwartz, ga de overlevende i livbåtene kart og kursbeskrivelser for å komme seg i land. I slutten av mars 1945 var ubåten i Bergen for å sette av en av gastene som var blitt syk. Et par dager senere satte ubåten kurs hjemover til Kiel i Tyskland. Dette til tross for at kapteinen hadde hørt rykter om at norske spioner hadde informert de allierte om avgangen. Siden turen mellom Bergen og Kiel var så kort fikk de ikke innvilget eskorte. Da ubåten lå i overflatestilling i Kattegat ble de angrepet av et britisk bombefly. En feil gjorde at da ubåten forsøkte å dykke etter de var blitt truffet så steilte den og gikk akterover. Ulykken var et faktum, og U-843 sank til 52 meters dyp den 9. april 1945, en liten måned før krigens slutt. Kun de 12 som var i kommandotårnet av et mannskap på totalt 56 ble reddet.[12]

Etter hevingen ble U-843 tettet og lenset i Gøteborg, før Vegafjord slepte den gjennom ruskevær til Moss. Om bord ubåten under slepet var to menn, førstestyrmann Hans Strømseng og matros Rolf Lauritsen. Ferden til Moss var tøff, ubåten ble i skjev stilling slept gjennom tung sjø i liten storm. Strømkabelen til ubåten røk, så de to mennene var store deler av tiden i stummende mørke om bord den rullende ubåten. Tre av totalt fire slepere røk også underveis. Vegafjord klarte allikevel, et døgn forsinket, å forsiktig få ubåten tauet trygt i havn.

Før avgangen til Moss fant en spesiell seremoni sted. 34 av de døde på U-843 ble funnet om bord og identifisert ved hjelp av en av de overlevende fra forliset 13 år tidligere. De døde ble tatt i land og gravlagt i Gøteborg. Begravelsen hadde to spesielt inviterte gjester, - enken og den nå 14 år gamle sønnen etter avdøde førstemaskinist Hildebrand om bord U-843. I et vanntett rom om bord på ubåten hadde det blitt funnet et intakt lite leketog i tre. Dette hadde førstemaskinist Hildebrand kjøpt i gave til sin da ett år gamle sønn. Først 13 år senere mottok gutten leketoget under seremonien i Gøteborg.[13]

Finn Høvding med tinnbarrene. Privat.

Ubåten var ved hevingen full av slam og leire som måtte fjernes. Under leiren fantes en rekke gjenstander og materialer. Inspektør Finn Høvding uttalte i et intervju i VG i 1958 at ubåten inneholdt «tusen ting» de hadde hentet opp fra de ulike, trange ubåtrommene. De forskjellige gjenstandene de hentet opp forteller om livet om bord på ubåten. Det var mye viktig krigsmateriell, som uthulede tinnbarrer fylt med wolfram og molybden, rågummi, store mengder ammunisjon, instrumenter, våpen og verktøy. Av gjenstander som forteller mer om dagliglivet om bord var det store mengder sigaretter, vanntette bokser med ingefær, sukker, sjokolade, kaffe og lignende, kinesisk såpe, en rosenkrans, kakespade, et jernkors og hundrevis av par med sko for både barn og voksne – enten ment som gaver eller til å selge i Tyskland.[14]

Krigsmateriellet forteller om viktigheten til Dönitz sine «grå ulver» ikke bare som effektive angrepsmaskiner mot de allierte konvoiene, men at de også kunne brukes til å frakte viktig materiell og personer jorden rundt. Det er også eksempler på dette fra alliert side. For eksempel ble Operasjon Muskedunder, det allierte sabotasjeraidet mot Glomfjord kraftverk i Nordland den 20.-21. september 1942, utført av allierte kommandosoldater og sabotører som ble fraktet til området om bord den franske ubåten Junon.

U-843 inneholdt noen tonn med diverse tinn og metall, - og tusen andre ting. Privat.

Selv om U-843 inneholdt «tusen ting», var det allikevel noe Høvding-brødrene innledningsvis trodde var slam de måtte spa ut som viste seg å være det de kom til å tjene mest penger på. Om bord ubåten var det over ett tonn med råopium. Dette ble solgt for flere millioner kroner til et sveitsisk legemiddelfirma.[15]

Nøkkelmennene ved hevingen av U-843. Fra venstre: Ingeniør Finn Høvding, direktør Einar Høvding, kaptein Rolf Toft og Ditlef Lexow. Privat.

Einar Høvding hadde god nytte av Vegafjord i sin tjeneste, og han hadde en godhet for skipet. Allikevel kom tiden der hun ble for dyr i drift, og hun ble lagt i opplag på midten av 1960-tallet. Høvding syntes det var synd å hugge skipet som alt på denne tiden var spesiell med sin rike historie, og startet arbeidet med å få ildsjeler til å overta henne for å bevare henne for fremtiden. I 1979 lyktes han ved at Norsk Veteranskibsklubb kjøpte henne og reddet henne fra opphugging. Hestmanden tok med det de første skrittene mot restaurering og den Hestmanden vi kjenner i dag.

Les mer om D/S Hestmanden her.

Fotnoter:

  1. Rasmussen 1997: 82
  2. Olsen 1996: 191
  3. Rasmussen 1997: 82
  4. Olsen 1996: 187
  5. Mjaaland 2013
  6. Knutsen 2000: 28
  7. Ibid.
  8. Personlig samtale med etterkommer etter Høvding, 27.02.2023.
  9. Personlig samtale med etterkommer etter Høvding, 27.02.2023.
  10. Vest-Agder Fylkeskommune 2011: 57
  11. Mentzoni 2021
  12. Bru 1965: 10-11
  13. Sørhus & Greve 1958: 6-7
  14. Ibid.
  15. Nilsen 1994: 79

Litteratur:

Bru, A. (1965, 11. september). «Høvdingen» som eier Tysklands sunkne «Kriegsmarine» i Norge.» Adresseavisen, s. 10-11.

Knutsen, R. R. (2000). Bobler i blodet. Kragerø.

Olsen, G. (1996). Historie og drama fra havets bunn. Maritime Recovery, Stavern.

Mentzoni, S. (2021, 5. august). U843, Høvding, Hestmanden og en krigsfilm. (Første gang publisert sommeren 2012). Helgelands Blad. https://www.hblad.no/2021/folk/minner/u843-hovding-hestmanden-og-en-krigsfilm/

Mjaaland, O. (2013, 13. juli). Her ligger «Tirpitz» 70 år etter. Verdens Gang. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/pzdzV/her-ligger-tirpitz-70-aar-etter

Nilsen, T. L. (1994). D/S Hestmanden – en veteran fra to verdenskriger. Bergen.

Rasmussen, T. (1997). «Skibet arbeidet voldsomt i sjøen…» En historisk-teknisk dokumentasjon av lastedampskipet Hestmanden. Stiftelsen Hestmanden, Hardanger Fartøyvernsenter.

Sørhus, K. & Greve, J. (1958, 8. oktober). U 843 i dokk med millioner av kroner i kjølen SILD i torpedorøret – ett tonn OPIUM i lasten. Verdens Gang, s. 6-7.

Vest-Agder Fylkeskommune (2011). Hestmanden hundre år.

Order this image

Share to