Før 1570 strakte Grosvolds eiendom seg fra Grosvoldkroken over Gamlegrendsåsen og til Lågens østre bredd. Da hadde Grosvold utmark fra grensen mot Øvre Sandsvær i syd til Nybrufossen i nord. Fra gården gikk ei gange over åsen ned til Lågen som fortsatt kalles «Grosvoldganga».
Slik var det til tidlig i 1570 -årene da kongen tok odelsgården i bot fra enka på Grosvold, og slik var det da kongsbergfossene fortsatt lå i Numedals skoger.
Oppgangssaga kom til Norge tidlig på 1500-tallet. Omkring 1530 var sagbord blitt gangbart betalingsmiddel i Drammensområdet og bygdene omkring.
Saga ved Gamlebrufossen ble antagelig satt opp først. Det er ikke funnet sikker informasjon om når den ble satt opp. Denne ble kalt for Grosvoldsaga i 1647. Sagene ved Fabrikkfossen ble da kalt Tislesagene De var satt opp på 1580-tallet av Henrik Grosvold, og ble bygd med øvrighetens godkjennelse. Henrik betalte skatt til Kongen.
Det har vært god drift ved Tislesagene . I årene 1620 /-22 ble det produsert om lag 4500 bord. Disse ble antagelig fraktet til Drammen, som på den tiden var en stor eksporthavn av trelast til Europa.
Hva var denne grenda gammel i forhold til da navnet dukket opp? Spørsmålet synes jeg både er godt og spennende.
1950 var Gamlegrenda, Kapermoen og Gomsrudgrenda by-områdene syd for Gamlebrua. Gamlegrenda omfattet da dagens Gamle Gomsrudvei og Tislegårdveien. Tidlig på 1970-tallet delte Statistisk Sentralbyrå samtlige norske kommuner opp i grunnkretser. I Kongsberg ble Gomsrud til grunnkrets 501, Kapermoen til 502 mens Gamlegrenda ble lagt inn i grunnkrets 501 sammen med Gomsrud.
Dette gikk stille for seg, og navnet Gamlegrenda lever nå videre bare på muntlige overføringer. Det eneste som dukker opp ved søk i telefonkatalogen, er Gamlegrenda Borettslag med adresse Christian Augusts gate på sentrale Nymoen.
Helt fra 1580-årene, og kanskje enda tidligere, har det vært sagdrift ved de to nederste fossen i byen. Det var ei ved Gamlebrufossen (Tislefoss) og to ved Fabrikkfossen (Nedre Haugedalsfoss). Sagene ble satt opp av oppsitterne på nordre Grosvold.
Dette bekrefter at det var sagdrift i området ved de to nederste kongsbergfossene opp til 50 år før byen ble grunnlagt. I matrikkelen for 1647 nevnes Grosvold sag som ble brukt av sølvverket, og to sager som ble brukt under Tislegård. Alle tre lå på Tislegårds grunn.
Utover disse tre sagene var det i 1647 kommet to hytte-sager ved Nybrufossen (Øvre Haugedal foss) som lå under Skjelbred (Hartvig Huitfeldt). De siste ble brukt av Sølvverket.
I 1613 pågikk en rettsak mellom to embedsmenn om disponering av Grosvoldsaga. Under vitneførselen kom det fram at Kongen hadde gitt Henrik Grosvold lov til å bygge ut Tislesagene.
Å anlegge sagverkene, og å drifte de senere, krevde arbeidere. På slutten av 1500 var det lite arbeidskraft i nærområdet. Trolig kom arbeiderene fra nærliggende områder i Øvre Sandsvær. Noen av de første som arbeidet ved Grosvoldsaga har sannsynlig bosatt seg i nærhet til Grosvoldganga. I 1640-årene bodde 2 sagmestere i en bolig nær Tislesagene.
Dagens «Grosvoldganga», var ferdselsveien over Gamlegrendsåsen mellom Grosvold-gården og utmarksgrensa ved Lågen. Den er tegnet inn på bykartet etter Adam Ziener fra 1746. Ganga endte opp i området der Tislegård skole ligger i dag. Ut fra kartet ser det ut som blindveien inn ved Gamle Gomsrudvei nr. 15, er enden på Grosvoldganga. Herfra er det ca. 400 m til hvor Tislesagene sto.
Kartmateriale fra 1752 (Tislegaards Eiendom, J H Schwabe) viser en tidligere vei fra området hvor Grosvoldganga ender, og rett ned til Lågen. Denne veistumpen er også med på Krums kart, både fra 1884 og fra 1904. I Panteregister nr. III 3B, s. 208 beskrives området slik: - «grenser i Syd til en Vei eller Gade der fører til Laugen, og som adskiller nuværende fra grund No 1136.»
Det er sannsynlig at denne «Vei eller Gade» førte ned til Grosvoldsaga. Kartet over Tislegårds løkker fra 1829 markerer veien tydelig med steingjerder på begge sider. Kan den ha vært brukt som «tømmervei» ned til saga? Fløtning av tømmer i Lågen var neppe i gang på seint 1500-tall.
Med dette som bakgrunn, er det naturlig å plassere «den gamle grenda» i området ved Gamle Gomsrudvei 15. Både Schwabes kart fra 1752 og Krums kart fra 1884 bygger opp om at det har vært ei husklynge her, noe som passer beskrivelsen av ei grend - «en gruppe av gårder, hus som ligger mer eller mindre samlet».
Det kan se ut som at noe av bebyggelsen fra den originale grenda er videreført fram til i dag. Tislegårdveien 6 og Gamle Gomsrudvei 15 har delvis beholdt opprinnelig form og størrelse, mens Tislegårdveien nr. 8 ble ombygd midt på 50-tallet. I dag er det ny bebyggelse på eiendommen.
På et bykart fra 1797, ble «Gamle Greenet» plassert i enden av Hans Nilsen Hauges gate rett ovenfor «Grinnane». Plasseringen er riktig om hensikten var å markere overgangen fra «Skinderbergene» og til «Gamle Greenet». Grensen mellom to av byens områder gikk omtrent her.
Et par bemerkninger til denne plasseringen. * Kartet fra 1797 plasserte grenda lengst nord i området av Gamlegrenda. * Plasseringen lå langt fra fossene hvor sagene ble satt opp. * Før etableringen av byen, lå dette området «midt i skauen».
Grosvoldganga sees lengst til venstre på 1797-kartet.
Det er vanskelig å finne informasjon om utviklingen som førte fram til Gamlegrenda.
Her har jeg argumentert for opprinnelsen til første grenda . Videre er det gjort rede for Gamlegrendas utvikling fra 1760-tallet og fram til moderne tid.
Grenda har i denne perioden på noe over 300 år hatt variabel geografisk betydning og innhold. De geografiske områdene har denne tiden vært definert enten ved pantebøker, branntakstprotokoller eller ved folketellinger.
Muntlige overføringer opp gjennom tiden har også vært viktig for forståelsen av hva Gamlegrenda var – og er.
Tidsepoken for muntlige overføringer er over, og rekken av eventuelle tradisjonsbærere tynnes ut. En stor del av befolkningen er i dag innflyttere som har med egne tradisjoner fra sine hjemsteder.
Dette dokumentet er et bidrag til å bevare noe av historien til dette området.