Kan dette være noe å ta vare på? Foto: Christian Berg

En bortgjemt skattkiste på museet

By Kåre Kullerud

**I en krok i et lagerbygg på Bergverksmuseets anlegg i Saggrenda har det i mange år stått noen trekasser med ukjent innhold. Typisk for mange museer er at man gjennom årenes løp har tatt imot alt man har blitt tilbudt, for deretter å sette det bort i en krok hvor det siden har støvet ned. Etter hvert som magasiner og lagerplasser har blitt fylt opp, har det meldt seg et behov for å rydde opp i alt som blitt lagret i kriker og kroker. Er alt som har blitt tatt vare på virkelig bevaringsverdige naturhistoriske eller kulturhistoriske gjenstander, eller finnes det noe man med fordel kan kvitte seg med? Med dette i bakhodet ble kassen med prøvene som er omtalt her åpnet. **

Førsteinntrykket da trekassen ble åpnet var at dette er kjedelige greier. Kassen inneholdt prøver av leirskifer, sandstein og andre sedimentære bergarter. De enkelte prøvene var pakket inn i krøllete konvolutter i C6-størrelse, med noen notater her og der. Første tanke var at dette kan vi kvitte oss med. Men først måtte alt i kassen sjekkes.

På konvolutten som var pakket rundt den første prøven vi tok opp sto det skrevet med en litt slurvete, gutteaktig håndskrift «№ 11 Opsprukken knolle fundet løst ved Storvelta, vest for Næren». Teksten «Se pag 22 nederst» viser antagelig til notater i en feltdagbok. Vi måtte lete litt på norgeskartet før vi fant en sjø i Ringsaker kommune som heter Næra. På vestsiden av Næra ligger det en gård som heter Storvelta.

Tekst på konvolutt: № 11 Opsprukken knolle fundet løst ved Storvelta, vest for Næren Foto: C. Berg/Norsk Bergversmuseum

På lappen pakket rundt en annen prøve står det «Bergarter fra 802 m nord for Moelven paa landeveien. Rød og grøn skifer tildels med kvartsstykker samt en kvartsitlignende bergart lige nedenfor». Etter hvert som prøvene undersøkes blir det klart at de ble samlet inn i området mellom Ringsaker og Brøttum. På en gulnet og flekkete konvolutt står det «№ 45 Sparagmit Ø for Hauger. Til 6.7.07». Vi går ut fra at prøven ble samlet inn den 6. juli 07 – det er kanskje rimelig å anta at det dreier seg om 1907?

Tekst på konvolutt: Bergarter fra 802 m nord for Moelven paa landeveien. Rød og grøn skifer tildels med kvartsstykker samt en kvartsitlignende bergart lige nedenfor Foto: C. Berg/Norsk Bergversmuseum

Tekst på konvolutt: № 45 Sparagmit Ø for Hauger. Til 6.7.07 Foto: C. Berg/Norsk Bergversmuseum

Litt lenger ned i trekassen lå det noen etiketter med trykt tekst «Indsamlet for den geol. unders. af Th. Kj». Personen som initialiserte navnet sitt med Th. Kj. og samtidig hadde tilknytning til den geologiske undersøkelsen må være Theodor Kjerulf (1825-1888). Theodor Kjerulf var den første direktøren ved Norges geologiske undersøkelse, en jobb han hadde fra 1858 fram til sin død i 1888. Samtidig var han ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet (som i 1939 fikk navnet Universitetet i Oslo).

Videre kan vi lese på etiketten: «Rød kvartsit. S. for Bysæter». Og igjen finner vi datoen 6.7.07. Kjerulf levde verken i 1807 eller 1907, så det var nok ikke han som fant prøven som hører sammen med etiketten. Heldigvis har den ærlige finner lagt igjen et spor – Th. Kj. er strøket over, mens initialene V.M.G. er ført opp under. Denne signaturen kjente vi igjen fra andre steder og kunne konkludere med at prøvene i trekassen var samlet inn i 1907 av en 19 år gammel ung mann - Victor Moritz Goldschmidt (1888-1947). Goldschmidt hadde tydeligvis fått tilgang til restlageret av Kjerulfs etiketter og funnet det praktisk å bruke noen av dem selv.

Rød kvartsit. S. for Bysæter Foto: C. Berg/Norsk Bergversmuseum

Andre lapper og etiketter i trekassen fortalte om «Phyllograptusskifer», «Gul sparagmit og kvarts», «Skifer 1bβ», «Olenellusskifer», «Biri-kalk», m.m. Dette høres mer ut som prøver samlet inn av en paleontolog eller sedimentolog, og ikke av den verdenskjente geokjemikeren/mineralogen/petrologen som Goldschmidt skulle bli. Men Goldschmidt nøyde seg ikke bare med å samle inn prøver i området. I 1908 ble resultatene basert på feltarbeidet i Ringsaker publisert i artikkelen «Profilet Ringsaker-Brøttum ved Mjøsen» i årboken til NGU. Publikasjonslisten til Goldschmidt vitner om faglig bredde og høy produktivitet helt fra starten. Som attenåring publiserte han i 1906 artikkelen «Die Pyrolumineszenz des Quarzes» og i 1907 forfattet han artikkelen «Über Albit von Grönland» sammen med C. Dreyer. To andre artikler som ble publisert i 1908 er «Radioactivitat als Hilfsmittel bei mineralogischen Untersuchungen» og «Über Argyrodit aus Bolivia». I sin minnetale om Goldschmidt sier Ivar Oftedal (NGT 27, 143-163): «Allerede disse små første arbeidene var mønstergyldige i sin omhyggelige utførelse og ga resultater av varig verdi». Vi kan regne med at Brøgger og andre etablerte geologer la merke til den unge talentfulle studenten.

Goldschmidt startet med sine studier på Universitetet i Kristiania i 1906 og oppnådde doktorgrad i 1911 med avhandlingen Die Kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet. Han ble professor i mineralogi og petrologi ved Universitetet i Kristiania da han var 26 år gammel. Goldschmidt regnes som den moderne geokjemiens grunnlegger. Den årlige Goldschmidt-konferansen, som er den viktigste konferansen i verden innen geokjemi, har tatt navnet til ære for Goldschmidt. Det er vel ikke mange som protesterer mot påstanden om at Goldschmidt er den mest anerkjente norske geologen gjennom tidene.

Vi får si oss glade for at vi tok oss tid til å sjekke innholdet i trekassen, som skulle vise seg å være en skattekiste som inneholdt omtrent 50 prøver som Goldschmidt samlet inn i Ringsaker.