Med Tislegård setegård ble det mulig å følge en del av den historiske utviklingen fra en glemt ødegård til ei lita grend i byens utkant, og videre til dagens bolig- og næringsområde for Kongsberg.
Hva var begynnelsen?
Tidlig på 1500-tallet lå det som senere ble Gomsrudgrenda under gården Grosvold. Nabogårdene Grosvold og Brenne eide på den tiden utmarka fra Grosvoldkroken, over Gamlegrendsåsen og ned til Lågens østre bredd. Grosvold eide området fra grensen mot Øvre Sandsvær i syd og til nederst på Nybrufossen (Øvre Haugedalsfoss) i nord, Brenne eide derfra og opp til området ved Hellebekk. Mellom Hellebekk og Lia-hengslet hadde Rud, som var nabogård til Brenne, ei smal stripe utmark.
Vestsiden av Lågen lå under gården Loftstuen ute ved Hedenstad kirke.
Det som senere ble Nymoen og Gamlegrenda var da utmark under gårder i Grosvoldkroken, mens Steglet, Vestsida og Numedalsveien var eid fra Hedenstad.
Det skjebnesvangre prestedrapet
I siste halvdel av 1560-tallet kom storbonden Niels Grosvold i skade for å drepe sognepresten i Sandsvær. Niels forsonet seg med prestens etterlatte med å betale «mannebot». Han ble også lovet fred og tilgivelse både av fogden og av lensherren i Tunsberg ved å betale 112 daler, og kronen ila Niels en bot på 2 pund malt.
I 1570 ble Tunsberg len overført til Akershus. Alt året etter ble Nils arrestert på nytt, men nå av lensherren i Akershus. Denne gangen ble han dømt til døden, og odelsgården Grosvold ble lagt under kronen.
Prestedrapet i Sandsvær endte med at kronen fikk hånd om Grosvolds utmark langs Lågen.
Tislegård
Det var stattholder Jens Juel som på vegne av Kongen overdro eiendommen «Thislefoss Sædegaard Med Wnderliggendis Ødegaarde» til Ove Gedde. Gedde var lensherre og direktør for det nye sølvverket i Kongsberg. Tislegård med løkker og tomter, samt en øde gård var et faktum. I jordeboken for Tislegård fra 1639, ført av Ove Geddes egen hånd, beskrives Gomsrud som en øde gård under Tislegård.
Store deler av eiendommen ble tidlig gjort tilgjengelig for folk. Allerede ca. 1650 var noen av Tislegårds løkker leid ut til «bergfolk». I1830 var eiendommen Tislegård delt opp i nær 100 tomter og løkker.
Tislegård ble solgt til Stattholder Ulikrik Fredrik Gyldenløve i 1683, og tilhørte fra da av Laurvigen Grevskab Allodialgods (eiendommer som var lensherrens personlige eiendommer).
i 1814 sørget danskekongen for at Laurvigens grevskap ble utelatt fra handelen da Norge ble avstått til Sverige. Avtalen krevde at kongen solgte grevskapet innen 6 år. Tresckow var en av de som kjøpte grevskapet av danskekongen i 1817. Fra da av var Tresckow eier av Gomsrudgården
Gården Gomsrud
Bergskriver Jørgen Dessau satt i 1671 som eier av flere gårder utover i Sandsvær. Han var oppført som eier av bl.a. Styrstuen (nær Skollenborg), 8 lpd, og Gomsrud «som ligger i øde skog og mark» også med 8 lpd (lpd = Landskyldenhet: livlandsk pund). Siden gården beskrives å ligge «i øde skog og mark» allerede i 1639, kan en vel regne med at den var en god del eldre, og at den var med på «lasset» da Kongen tok over området i 1578. Dette har nok vært grunnen til at Gomsrud var den eneste eiendommen under Tislegård som ikke fikk løkkenummer.
Bildet her er antagelig det eneste bilde av gårdens 8-laft våningshus sammen med den store 8-laft tømrede låven slik den var i hvert fall tilbake til 1776. Låven brant høsten 1926. Våningshuset ble revet en eller annen gang mellom 1979 og 1994.
Gomsrudgrenda
I 1829 tegnet J. S. Bruneck et «Geometrisk Kart over Tislegaard, der nu bestaaer af Løkker og Tomter beliggende på Bergstaden Kongsbergs Grund».
Kartet til Bruneck sammen med «Panteregister for Kongsberg by» og branntakstprotokoller fra årene 1767 fram til 1837, gjør det mulig å finne fram til gårder og eiere i «Gomsrud Greenen» bakover i tid.
Ut fra pantebøkene går det fram at «Gomsrud-grenen» besto av 6 løkker, 7 om vi tar med øya i Kleppfoss. Øya hadde eget et løkkenummer. Grenda besto av tre større eiendommer. Gomsrud, Kolstad og Kolstadplassen.
Medheiplassen lengst syd var også en større eiendom i grenda, men den besto mest av utmark. I dag ligger Kiwi her.
Går vi gjennom branntakstene fra 1767 fram til 1837, og folketellingene fra 1801 til 1910, så ser vi at antall husstander går jevnt nedover - fra 16 med 68 boende i 1787, ned til 5 husstander og 15 boende i 1910. Til sammenligning besto Gomsrud av 12 boenheter med ca. 35 beboere i 1950. I dag er det 53 bolighus bare på Gomsrud Terrasse.
Om gården og eiere
Hvem som eide den ødegården i sin tid, og hvordan gården kom inn under Grosvold er ukjent.
I 1767 bodde husman Niels Timandsen på gården. Taksten ble satt til 200 lpd. Gården besto da av 8 laft våningshus i to etasjer, m/8 fag Vindu. Kakkelovn, 8 laft Låve, 6 laft bryggerhus og 6 laft uthus. Til sammenligning var gjennomsnittstaksten for de andre 12 eiendommene i grenda til sammen på 40 lpd. Gomsrud var med andre ord 5 ganger større enn gjennomsnittets gården i grenda.
Sønnen til Niels, Ole Timandsen, var forpakter fra 1777 og til gården ble solgt i 1836. Ole var da 85 år.
Gomsrud gård med jordeiendom ble solgt av Treschow på auksjon i oktober1836. Eiendommen på ca. 240 dekar kjøpte apoteker Poul Hartmann for 800 riksdaler. Senere kjøpte Hartmann mere i Gomsrud, men apotekeren flyttet imidlertid aldri ut til grenda, men ble boende på Kongsberg. Gården brukte familien som landsted i helgene.
Eiendommen i Gomsrud brukte Hartmann som sommerbeite for de seks kuen og de to hestene han hadde. Om vinteren var dyrene i fjøs og stall i bakgården på apoteket inne i byen. Gomsrud ble i denne perioden forvaltet av husmann Jens Rolfsen Gomsrud, i hvert fall fram til 1885 og kanskje helt til eiendommen ble solgt. Senere kjøpte Hartmann også eiendommen Kolstad og Kolstadplassen av enken etter apoteker Barvig.
Apoteker Poul Hartmanns enke, Mathilde Hartmann, solgte Gomsrud sammen med de to andre eiendommer apotekeren hadde der ute, i august 1887.
Det er naturlig å gjøre et lite stopp her. Vi går nå tilbake og får med oss historien til de to andre gårdene, jordeiendommen Kolstad og Kolstadplassen
Jordeiendommen Kolstad
Kolstad lå på Løkke nr. 44 under Tislegård. I dag ligger Mesteparten av Gomsrud Terrasse på denne eiendommen.
Tilbake i 1777 var det apoteker Peckel som hadde eiendommen. Den besto av et lite våningshus og 2 uthus. Gården skiftet mellom ulike eiere fram til ca. 1820, da kjøpte apoteker Barvig. William Peter Barvig døde i 1829, og kona Anne Cathrine tok over både eiendommer og apotek. Hun var datter av apoteker Peckel. Hennes far hadde eid eiendommen fram til 1787, så den ble i slekta. Det var bygninger på eiendommen i hvert fall fram til 1837.
Kolstad ble i 1845 beskrevet som en «Jordeiendom med paastaaende Huse». På eiendommen lå det tre plasser: Plass med hus no. 730, Plassen Kjempevolden og Dÿreplassen.
I 1846 solgte Anne Cathrine Barvig eiendommen til apoteker Paul Ernst Wilhelm Hartmann.
Gomsrudplassen
Gomsrudplassen og Kjempevolden var antagelig den samme plassen. Beliggenheten til Gomsrudplassen er godt beskrevet i skiftedokumentene etter Ion Olsen Gomsrud fra 1767. Der står det, «Pladsen Gomsrud beliggende paa Syndre Kant af Gomsrud Bakken». Da er vi omtrent der hvor lekeplassen på Gomsrud terrasse er i dag.
Den gamle veien fra Sandsvær gikk da ca. 10 m på vestre side av huset, og huset lå på toppen av «Gomsrud Bakke». Traséen til dagens gang- sykkelvei fra E134, følger om lag traséen den gamle veien hadde.
I 1950-åra var det Augusta og Johan Fredriksen som leide huset. Paret kom opprinnelig fra Bamble, og de kom til kongsbergområdet i fm. byggingen av Sørlandsbanen. Johan døde i 1959. Augusta havnet etter hvert på gamlehjemmet på Numedalsveien, og døde der i 1974.
Skjebnedagen til Gomsrudplassen kom også i 1974. Da bestemte brannvesenet seg for å bruke den gamle bygningen til brannøvelse. Huset hadde da stått tomt 10 – 15 år. Det var synd at det endte slik for et av de to eldste husene i grenda.
Kolstadplassen
Den delen av Gomsrud Terrasse som i dag ligger lengst sør, er på det som var en del av Kolstadplassen. Tidlige kart indikerer at gårdens bygninger lå i området mellom Terrasseveien og Gomsrud terrasse. Senere ble bygningene flyttet slik at de endte opp østsiden av jernbanen da den kom i 1871. Der ligger Ove Gjeddes vei nr. 100 i dag.
Kolstadplassen lå på løkke nr. 5. Den var delt opp i løkke 5a, -b og -c. I panteregisteret er den beskrevet som «En Jordeiendom med paastaaende Husbygninger Kolstadpladsen kaldet»
I 1777 eide Anders Olsen Kolstad plassen. Han hadde kjøpt den av enken etter Jens Olsen. Den besto da av 6 laft våningshus m/bordtak og m/3 fag vindu, kakkelovn og 4 laft uthus.
I panteregisteret står det at Kolstadplassen ble tatt over av apoteker Paul Ernst Hartmann ved et auksjonsskjøte fra enken etter Mathias Hostvedt i august 1851. Etter dette kjøpet satt apoteker Poul Ernst Hartmann med eiendommene Gomsrud og Kolstad sammen med Kolstadplassen.
Villaen på Kolstadplassen var nok en av de mest spektakulære ute i grenda. Det kan se ut som at Anders Olsen Kolstad har satt opp huset i tidsrommet 1787 til -97. Bygningen ble revet siste halvdel av 1940-tallet.
Fra 1851 ble ca. tre firedeler av arealet i Gomsrudgrenda samlet på ei apotekerhand.
Gomsrud på 1900-tallet.
Poul Ernst Wilhelm Hartmann døde i 1876. Enkefru Johanne Mathilde Hartmann, sammen med apoteker Hartmanns myndige arvinger, solgte Hartmanns eiendommer i Gomsrudgrenda i august 1887.
Gomsrudgården, Kolstad, Kolstadplassen og øya i Kleppfoss ble da solgt for kr 15 000. Til sammen utgjorde eiendommene ca. 360 dekar.
Kjøper var Ole Olsen Haugholt fra Sauherad.
Gomsrud-eiendommen
Ut fra folketellingene gjort i 1900 og i 1910, kan det se ut til at familien Haugholt bosatte seg på i villaen på Kolstadplassen. Plassen besto da av våningshus, en husmannsplass med «lade», stall og fjøs.
Våningshuset som Kolstad satte opp (Haugholtvillaen) ble revet sist på 1940-tallet, resten av bygningene ble stående litt utover 50-tallet, mens husmannsplassen sto til langt utpå 1960-tallet.
Samtidig satt Haugholdt med et 2 etg. 8-laft våningshus med 8 fag vindu, 8 laft låve, 6 laft bryggerhus og 6 laft uthus nede på Gomsrud. Som nevnt tidligere, Gomsrud-gården var stor.
Som om Ole Olsen Haugholt ikke hadde tilstrekkelig med bygninger ute i grenda, kjøpte han tre eiendommer lengst syd i Hyttegata/Åkeren i 1910. Disse eiendommene, Gr.nr. 167, -168 og -169, kjøpte han av myntmester Thomas Georg Münster for til sammen kr10 500.
Haugholt satt i 1910 med eiendommer han hadde betalt til sammen kr 26 000 for. Ut fra Panteregister for Kongsberg byfogd III – 1a, går det fram at økonomien var blitt anstrengt. 2. gangs tvangsauksjon for eiendommene i Hyttegata er datert oktober 1925.
Gr.nr. 167, -168 og -169 ble solgt på tvangsauksjon januar 1931 for kr 20 000. Men problemene stoppet ikke der. Økonomien rundt eiendommene etter Hartmann var mye lik vanskelighetene i Hyttegata. Mange utleggsforretninger som ender opp med proklamasjon om tvangssalg. Disse prosessen tok lang tid.
Brannen på Gomsrud
Den 1. oktober 1926 brant den store tømrede låven på gården Gomsrud. Årets avling gikk med.
Det var da allmenn oppfatning om at brannen var forårsaket av omstreifere som hadde tatt seg inn i låven.
Låven var godt forsikret med til sammen kr 50 900 pluss avlingen. Etter vurderinger ved brannskadeoppgjøret ble skaden taksert til kr 29 500.
Brannen fikk etterspill. Det endte med rettsak i lagmannsretten i Drammen. Retten ble satt 21. mars i 1928. Referatet i Laagendalsposten gikk over to hele spalter. Som eier av låven, var stesønnen satt under tiltale. Thorbjørn Annestad Haugholt ble dømt til 8 mnd. fengsel for forsøk på assuransesvik og bedrageri. Brannårsaken ble ikke avklart.
Ole Haugholdt ble oppgitt å være stefar til tiltalte. Ole Haugholdt var også tiltalt, men tydeligvis ble siktelse frafalt etter etterforskning.
Under tvangsauksjonen 31.mai 1932, kjøpte Bjarne Olav Ødegård eiendommene gr.nr. 1281, 1282, 1295 og 1296 for kr 20 000.
Enda en ny eier
Bjarne Ødegård var født i Kongsberg, og han overtok Gomsrud-gården, Kolstad og Kolstadplassen som 23-åring.
Etter brannen i 1926 var det bare våningshuset og en hesje som stod igjen. Hesjen, eller tørkehesjen var en type bygning som ikke finnes lenger. Størrelsen var omkring 20x8 m. Den hadde tak og var bordkledd i tverrendene. Inni var det rekker til å henge opp utresket korn.
På Gomsrud sto en slik tørkehesje rett syd for gårdsbygningene. Den tragiske historien om Ola Kloppen er gjengitt i boka «Sandsværtradisjoner» av Sæmund Wulfsberg.
I1932 var Gomsrud-gården ei branntomt, og bygningene på Kolstadplassen var blitt gamle med årene. I tillegg var Sørlandsbanen anlagt i 1871. Den ble en ulempe om Kolstadplassen skulle bygges opp igjen av ny eier.
Valget om å flytte gården må ha blitt tatt tidlig etter eierskiftet. En stor romslig låve var det først som ble satt opp. Den sto ferdig på 1930-tallet. Våningshuset ble først ferdig for innflytting i 1950. Fram til våningshuset i Gomsrud sto ferdig, bodde Bjarne, Ragnhild og sønnen Harald på Kapermoen.
Sist på 40-tallet var familien i Gomsrud om somrene. De bodde da på husmannsplassen med «lade», slik det var beskrevet i folketellingen fra 1900. Etter flytting fra Kapermoen, tok Ødegård opp igjen gårdsdrift med dyr, fòr og korn. Nytt fjøs med plass for kyr, hest, gris og høns sto ferdig midt på 50-tallet.
Gårdsdriften startet opp tradisjonelt med hest og hesteredskap. Midt på 50-tallet ble hestene erstattet med Gråtass (liten traktor), og hesteredskapen ble modifisert og tilpasset den nye «hesten».
En viktig ressurs som fulgte med kjøpet av gården, var en stor forekomst av sand og grus. Ødegård begynte salg av sand til husbyggere og industrien tidlig i 50-åra. Det største prosjektet som brukte Gomsrud-sand var oppføringen av TV-tårnet på Jonsknuten.
I oktober 1943 ble det gamle våningshuset fra den opprinnelige Gomsrud-gården skilt ut som egen eiendom. Kjøper var Ole Laugerud. Parsellen lå rett nord for der avkjøringen til Industriveien er i dag.
1960-åra og nye tider.
Etter forhandlinger med Kongsberg Kommune ble det overenskomst om salg av deler av eiendommen. Kommunen hadde behov både for tomtearealer og areal for næringsetablering.
I 1964 ble Kolstad eiendommen, mesteparten av Kolstadplassen og jordbruksarealet til Gomsrud-gården sydover mot Kleppfoss. solgt til kommunen. Resultatet av denne handelen ble utbyggingen av Gomsrud terrasse og Gomsrud Industriområde.
Så endte det slik at det apoteker Hartmann samlet i 1851, ble delt igjen i 1964. Gomsrud var samlet til ett «rike» i 113 år.
Gomsrudeiendommen (gr nr. 8626) er i dag på ca. 60 dekar, mesteparten er unyttbart areal.
Hva er igjen av den glemte historien?
I dagens Gomsrud finnes det sparsomt med spor etter grenda slik den var bare for 50 – 60 år siden. Mye av landskap og terreng er borte eller endret. Bebyggelse og næringsaktivitet har kommet sammen med moderne trafikkanlegg.
Det eneste som fortsatt, er synlig er en enslig gråsteinsmur. Muren var i sin tid nær nabo med låven som brant på gården Gomsrud i 1926.
.... og litt av grunnmuren til den staselige Haugholtvillaen
