Laboratoriet

I laboratoriet ble det foretatt analyser av både råstoffer og produkter. Kvaliteten på råstoffet påvirket kvaliteten av produktene. Kundene satte strenge kvalitetskrav og laboratoriet måtte hele tiden overvåke egen produksjon av karbid, cyanamid, dicyandiamid og CY-50. I tillegg ble det forsket og utviklet. Etter hvert målte en utslipp til vann og luft.

Prøver ble jevnlig tatt på forskjellige steder i produksjonen. De ble knust, malt, siktet og splittet ned til analysemengde etter metoder fastlagt av internasjonale spesifikasjoner. Råstoffene til karbid og cyanamid er kull, koks og kalkstein. Kull og koks var importvarer. Helt fra starten og fram til 1960-talle kom kalkstein fra gruver ved Mosterhavn på Bømlo og Skaftå på Osterøy. Deretter fikk smelteverket i ca 30 år kalkstein av høy kvalitet fra Llannulas på nordkysten av Wales. Koksen ble hentet på Englands østkyst.

Fra 1966 ble det en betydelig økning i karbidproduksjonen. Laboratoriet var sterkt involvert med analyser og forsøk. Med stadig ny teknologi ble det nødvendig med en ekstra stor innsats på laboratoriet. Ovnsekspertisen til Dr. Albert Petersson hadde lagt grunnlaget for at Odda-karbid var av kvalitet i verdensklasse.

Etterhvert ble kravene strengere til miljøhensyn. Laboratorielederne fra de tre store bedriftene i Odda og Tyssedal, tok fra 1984 del i et banebrytende arbeid gjennom Kontaktutvalget for miljøspørsmål. Prosjekt Indre Sørfjord ble startet i samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA, for å kartlegge og minske forurensningen. Det ble utarbeidet miljørapporter som munnet ut i pilotprosjekt for å redusere utslipp av tungmetaller med mer.

Kraftmuseet er eier av bygget i dag og åpnet vitensenteret i 2010. I dag heter det KraftLaben. Odda er en realfagkommune der barn og unge skal få anledning til å oppdage og lære realfag.

Kull er et fossilt brenselstoff – et fast, svart til brunsvart materiale med høyt karboninnhold (60–100 %) og høyt energiinnhold, dannet enten naturlig eller kunstig fra ulike typer organisk materiale.

En frodig landvegetasjon er en forutsetning for omfattende torvdannelse som kan gi opphav til kull. Torvmaterialet omdannes gradvis gjennom flere stadier representert ved ulike kulltyper, fra brunkull over steinkull til antrasitt. Ved sterk oppheting av naturlige kull dannes den viktige industriråvaren koks, som sammen med trekull anvendes i metallurgisk industri som reduksjonsmiddel.

Dicyandiamid

Dicyandiamid er et hvitt, krystallinsk stoff med smeltepunkt 212° C og en renhet på 99,8%. Hovedanvendelsen er melamin – formaldehyd plaststoffer. Råmaterialene for framstilling av dicyandiamid er kalsiumcyanamid, vann og karbondioksidgass som fås fra avgassen fra kalkovnene bestående av karbondioksid og nitrogen.

Dette er en kjemisk prosess basert på salpetersyre for industriell produksjon av tresidig kunstgjødsel med delkomponentene nitrogen, fosfor og kalium.

Oddaprosessen ble utviklet av sjefskjemiker Erling B. Johnson ved Odda Smelteverk AS i årene 1927-28. Med Oddaprosessen var det mulig å framstille et salgbart biprodukt av nitrat-delen i form av kalsium-nitrat (kalksalpeter), som også kunne anvendes til jordbruksformål.

Kalsium-nitrat er bl.a. godt egnet til gjødsling der det er lite vann. Det ble bygget et eget forsøksanlegg ved Odda Smelteverk og fram til 1930 ble det utviklet en rekke nye patenter knyttet til prosessen. Den ble likevel ikke brukt i praktisk produksjon ved Odda Smelteverk. Norsk Hydro overtok arbeidet med å utvikle prosessen fra 1930.