Scanpix/Aftenposten
Skeivhet til sjøs
Høsten 2022 åpnet Bergens Sjøfartsmuseum utstillingen "Skeive sjøfolk". Utstillingen bygger på museets forskning på skeive relasjoner i den norske handelsflåten i årene 1950-1980. Kildene er intervjuer med sjøfolk som primært seilte i utenriksfart på laste- og passasjerskip. En viktig motivasjon har vært å undersøke hvilke rom som fantes for skeive på norske skip, og å studere hvilke former for motstand og muligheter de kunne møte til sjøs. I utstillingen forstår vi skeiv som et vidt begrep som handler om seksualitet og kjærlighet mellom personer av samme kjønn, og om brudd på normene for mannlighet og kvinnelighet, både når det gjelder kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Utstillingen vises til høsten 2024.
Skipet er underveis mellom kontinenter og havner. Det er en del av samfunnet, samtidig som det er et sted for seg selv ute på havet. Dette gjør at miljøet på skipet er forskjellig fra det på land. Tusenvis av nordmenn har tilbrakt deler av livet til sjøs, men i fortellingen om Norge som sjøfartsnasjon har skipene, teknologiske fremskritt og økonomiske motiv stått i fokus. Slik har det også vært på mange sjøfartsmuseer. I "Skeive sjøfolk" setter Bergens Sjøfartsmuseum fokus på mennesket og viser noe av mangfoldet som finnes i den maritime næring.
Vi går om bord
Ragge Strand/Riksarkivet
I hundrevis av år har skipsfarten knyttet kontinenter og mennesker sammen. En strøm av varer og personer fraktes over havet på skip, og siden midten av 1800-tallet har Norge vært blant verdens ledende sjøfartsnasjoner, målt i flåtens størrelse.1950- og 1960-årene var preget av global økonomisk vekst, noe som påvirket handel og skipsfart mellom kontinentene frem til skipsfartskrisen i 1970-årene. Disse tiårene kalles gjerne for en gullalder i norsk sjøfartshistorie. I midten av 1970-årene ble det regnet med at 1/3 av mannlige arbeidstagere i Norge hadde vært til sjøs, og de aller fleste kjente noen som hadde vært til sjøs.
Et mannssamfunn til sjøs
Mannskapet på MS ELIN HORN, fotografert i Genova i slutten av 1950-årene.
Ukjent/ Bergens Sjøfartsmuseum
Det sosiale miljøet om bord var for det meste maskulint og heteronormativt, selv om det også fantes kvinner til sjøs. Det var uvanlig å snakke om vanskelige følelser og å vise fysisk nærhet. Det var greit å snakke om jenter, men sensitive tema som hjemlengsel, kjærlighetssorg og selvmord ble det tiet om. Man kunne gi en klapp på skuldra, men ikke en klem. Det var viktig å tilpasse seg skipskameratene, å gli inn og finne sin plass i forhold til hverandre. Informantene peker på en særegen machokultur blant de som jobbet i maskin og dekk, som ikke fantes blant de som jobbet med catering om bord. En sjømann som jobbet på passasjerskip i 1970-årene forteller:
Det har med machomiljøer å gjøre. Når du jobber innen servering og catering så jobber du med mat og ting og å dekke bord og duker, og på å behandle mennesker på en høflig måte, og å vise respekt overfor andre hele tiden. Mens maskinen er... gutta-boys med store muskler og stor munn og kraft og hvem som blir fullest og tøffest og hvem som kan slåss mest og kan spy mest
Kenneth Brophy og skipskamerater, tidlig i 1960-årene.
Kenneth Brophy/ Bergens Sjøfartsmuseum
Tausheten
Vennen, var et dansk homofilt tidsskrift som kom ut i årene 1949-1970. Det hadde en fast spalte med kontaktannonser som ga skeive mulighet til å komme i kontakt med hverandre under full diskresjon.
Skeivt Arkiv/UBB
Skipet var et sted med klare regler for hierarki og systemer. Fulgte man reglene var harmonien sikret. Skeivhet kunne oppfattes som noe som ikke passet inn på skipet og ble derfor tiet om. Likevel fantes det skeive sjøfolk om bord, og de kunne tolereres så lenge de ikke ble for synlige.
Å finne et fellesskap til sjøs var viktig for de fleste sjøfolk. Men før 1972 kunne det å komme inn i et lukket miljø både være viktigere, men også vanskeligere, enn det å komme ut som skeiv. Skeivhet var et tema som kunne diskuteres av mannskapet, men man unngikk å gi uttrykk for egen orientering. En sjømann som jobbet på passasjer- og handelsskip i 1960-årene forteller:
Det var ingen åpne forhold i det hele tatt og det var ingen som spurte meg om jeg var homofil i den tiden på [skipets navn] i det hele tatt. Men alle skjønte det. For det, alle skjønte at jeg var... Jeg var jo litt motefrik og litt sånt i den tiden og, alle skjønte jo det at jeg ikke.. at jeg var homofil da, men uten at noen bemerket det.
Selv om sjøfolk ikke nødvendigvis skjulte at de var skeive, kunne de ha gode grunner for å være diskré. En informant som jobbet på passasjerskip rundt 1980, forteller at flere var redde for at arbeidskontrakten ikke ble fonyet dersom det kom ut at man var skeiv.
Motstand
Skeive sjøfolk møtte motstand, men opplevelsene av motstanden varierte. Noen kjente på forakt og opplevde ryktespredning om bord. Andre ble utsatt for mobbing, og i noen tilfeller vold. Flere følte på frykt for å bli oppdaget og miste jobben eller bli svartelistet. I mange land var det lovforbud mot homofili.
På de fleste skip i handelsflåten fantes en hårfin grense for hva som ble akseptert. Flørting og tilnærminger kunne være risikabelt, og å krysse denne grensen kunne få konsekvenser. Noen sjøfolk forteller at man prøvde å finne ut hvem som var skeiv om bord, og at mobbing og vold kunne forekomme. En sjømann som seilte i 1960-årene forteller om en stuert at han:
..festa sammen med en av matrosene, og utpå natta prøvde han seg på ham. Det endte ikke veldig bra. Han blei banka både gul og blå, og kunne ikke vise seg for folk på mange dager
Et hav av muligheter?
Taushet rundt seksualitet kunne være muliggjørende, og skeivhet var åpne hemmeligheter mange steder. Ved å unngå å definere, kategorisere og snakke om seksuell orientering kunne man skape et handlingsrom for kjærlighet og begjær. For skeive kunne en jobb til sjøs gi mulighet til å komme inn i et skeivt miljø. Her fikk man impulser fra andre sjøfolk og gjorde seg erfaringer fra havner i utlandet.
Skeivhet til sjøs kunne både handle om kjærlighetsforhold, men også sex mellom menn som ikke nødvendigvis tenkte på seg selv som skeive. Dette viser at seksuell identitet kunne være flytende. Den lange seilingstiden til sjøs og det tette miljøet om bord åpnet opp for slike relasjoner. En informant forteller at han hadde forhold til flere menn, blant annet en gift fyrbøter som alltid snudde brudebildet sitt når de var sammen på lugaren hans.
For skeive var det å komme inn i et miljø også viktig etter at sex mellom menn ble lovlig i 1972. En informant som jobbet på cruiseskip rett etter videregående rundt 1980 fortalte:
Så jeg dro da til sjøs og var ikke åpen for noen hjemme. Jeg var litt sånn på veien ut. Slik at min tid til sjøs ble også egentlig min gryende blomstring.
Til tross for tausheten og mostanden ga skipsfarten muligheter som ikke fantes hjemme. På et alminnelig lasteskip var gjerne forholdene små, på større passasjerskip kunne de skeive miljøene være større. Til sjøs fantes ritualer som satte kjønnsrollene i spill og som rokket ved mannsrollen. Sjøfolkene besøkte havner over hele verden og fikk erfare hvordan skeive liv kunne leves, for eksempel på utesteder. Slike erfaringer fra utlandet ga inspirasjon og ønske om forandring, også i Norge.
Kilder
Økland, Bård Gram og Bang-Andersen, Gry: "Skeive Sjøfolk". Utstillingskatalog Bergens Sjøfartsmuseum, Bergen 2022.
Bang-Andersen, Gry og Økland, Bård Gram: Skeivhet til sjøs. I: Dag Hunstad, Tone Hellesund, Runar Jordåen, Marthe Glad Munch Møller (red.): Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser. Nasjonalbiblioteket 2022. [(https://)https://issuu.com/nasjonalbiblioteket/docs/nli_skeivlokalhistorie_160x220mm_issuu/133]
Foto fra utstillingen "Skeive sjøfolk" på Bergens Sjøfartsmuseum
Order this image
