Dørbeslagene i Gol stavkirke

I dag står Gol stavkirke på Norsk Folkemuseum der den ble satt opp i årene 1884-85. Bygningen hadde gjennomgått flere endringer gjennom århundrene og hatt flere eiere. Den siste var Ola Hagen som solgte kirken til Fortidsminneforeningen etter å ha sagt fra seg alle rettigheter til bygget i 1877. Fortidsminneforeningen hadde ikke tomt og lite penger, men i 1881 ble kong Oscar II´s samlinger opprettet på Bygdøy Kongsgård. Kongen stilte der tomt til rådighet og dekket utgiftene. Eiendomsretten ble overdratt til «den til enhver tid regjerende monark».

Dendrokronologiske undersøkelser viser at deler av kirken er oppført etter 1216, men at den også har materialer fra 1157. Uansett, den ble ombygget og reparert flere ganger etter 1600. Slik vi finner kirken i dag er den, i tillegg til tidligere endringer, blitt satt opp med blant annet Borgund stavkirke som inspirasjon etter som opprinnelig utseende ikke var kjent i detalj.

Før flytting ble kirken registret og tegnet opp av arkitektene Torolf Prytz og Waldemar Hansteen i 1882-83, og den ble demontert i 1884. Frakten gikk med slede til jernbanestasjonen på Krøderen og med tog til Bygdøy stasjon.

Antikvar og arkeolog Nic. Nicolaysen, Fortidsminneforeningens første og daværende formann, skrev: «som ovenfor antydet, var det af den gamle Kirkes Langhus kun bevaret det indre reisning, Omgangenes Hjørnestave, mestedels deres to udskaarne Portaler, en Dør med Ring og tydelige Mærker af rigt Jernbeslag samt endel af Vægplankerne». I et brev med regning for utførte kopier av dørbeslagene fra smed Jacobsen heter det: de «er Rekonstruksjoner ved gjenreisningstidspunktet——- i Overensstemmelse med de gamle Forbilleder». Som jeg har skrevet i min bok (Thømt 2022) er det ikke tvil om at disse beslagene hørte til gruppen «korsblomst». «Døren og dens velgjorte Beslag ere nye,….» («Norske kirker» og Wikipedia). For arbeidet med beslagene har smed Jacobsen tatt kr. 178,90. (Epost fra bygningsantikvar Mogens With, Norsk Folkemuseum 2010). Det er imidlertid godt mulig at den største ringen på hoveddøren er opprinnelig. Det er faktisk ganske sannsynlig ettersom den tydeligvis var den eneste beslagsdetaljen som fremdeles satt på originaldøren.

Beslagene på hoveddøren (opprinnelig vestdøren) er helt tydelig gjort etter forbilde av beslag av «korsblomst»-gruppen. Denne gruppen finnes først og fremst i øvre Telemark, men med en «utvekst» mot Nore stavkirke, Uvdal stavkirke og Gol stavkirke. Til og med restene av døren fra Hemsedal stavkirke har detaljer som peker mot korsblomst-tradisjonen. Men på disse beslagene er det også detaljer som peker vestover mot Sogn. Denne bruken av korsblomst-beslagene tyder på en aktiv ferdsels- og handelsrute mellom øvre Telemark og Sogn.

Om vi ser nærmere på beslagene på døren i dagens utgave av Gol stavkirke er det lett å se likhetene, men det er også tydelige forskjeller. Ettersom vi per i dag ikke har den opprinnelige dørplaten tilgjengelig er det vanskelig å si om dagens beslag er nøyaktige kopier av de opprinnelige ut fra merker (og evt. rester) på originaldøren eller om de er laget etter inspirasjon fra merkene.

For det første er nedre ring- og låsbeslag smidd i sammenheng, noe som gjør at de sitter rett over hverandre. Dette er ikke måten resten av korsblomstbeslagene er utformet. Vanligvis var låsbeslaget nær dørkarmen og ringen lenger inn på dørplaten. En annen forskjell er det at på Gol-døren er det plassert to dørringer. Det er heller ikke vanlig på denne gruppen beslag. Muligens ble det gjort slik i Gol fordi man der møtte en annen tradisjon for dørbeslag. Den nederste ringen er i tillegg utformet på en annen måte enn den store ringen lenger opp på døren.

Den øverste dørringen er, som nevnt, ganske sikkert opprinnelig, om ikke av de mest forseggjorte. Selve ringen enkelt formet med drakehode på hver side av festet. Disse hodene er også enkle. Det viktigste er de tre messingkulene. Kunstsmed Steven Carpenter har kopiert ett av disse beslagene (Botnedal stavkirke, nå på Telemark museum, Skien). Han fant at kulene er støpt på ringen i en egen prosess. (Thømt 2022, app. 4). Det er ingenting i de gamle regnskapene som tyder på at en slik prosess har funnet sted under oppbyggingen av Golkirken på Bygdøy.

Den andre ringen har også en form for kuler, men de er i jern og synes å ha blitt formet i ett med ringen. Liknende ringer finnes i andre beslaggrupper.

Resten av beslagene har også enn helt annen teknikk enn de opprinnelige. Sammenliknet med beslagene fra Uvdal stavkirke er dette tydelig. De opprinnelige beslagene er satt sammen av mange ulike deler som er smidd ut hver for seg. I følge kunstsmed Steven Carpenter er ingen deler helt like, men til sammen danner de et bilde som gir en helhet. Bortsett fra forskjellene i smiingen har de opprinnelige beslagene flere ulike naglehoder. Disse ble brukt til å understreke ulike deler og var en del av ornamenteringen. På Gol-beslagene finnes ikke denne detaljen. Alt er smidd i ett, og bare den store ringen har hatt individuell behandling. Det er ingen tvil om at denne ringen er den eneste opprinnelige delen som er igjen av dørbeslagene fra Gol stavkirke!