Holtstuo fra Virumdalen på Leikvin - byggefaser i en gammel bygning

Holtstuo ble flyttet til leikvin på slutten av 1980-tallet. I forbindelse med oppsettingen ble det gjennomført en rekke reparasjoner og mange nye stokker ble satt på ytterveggene i eldste delen av bygningen. Slik sett er det på mange måter den eldste delen som nå er den nyeste. Men fremdeles er det mulig å finne en del som hinter bakover mot en svært gammel bygning. Mye eldre enn den offisielle dateringen. Ras, snøskred og flom rammet Holtan flere ganger opp gjennom historien. I 1819 ble to stabbur, to sommerfjøs og et kvernhus tatt av skred. Samtidig trengre snøraset inn under gulvet i “nystuen” og bar det opp. Møbler og gulv ble presset opp under loftet. I dagligstua ble taket løftet opp slik at folk så ut før de fallt på plass igjen. Halve stallen ble slått inn og deler av kornløa ble også skadet. Etter dette ble gården flyttet til sørsiden av elva. Holtstuo ble da sannsynligvis med på lasset, noe nytt satt inn, men mesteparten brukt opp igjen. Hvorfor sier vi det? Laftet er i en teknikk som er vanlig før 1800-tallet, oftest sett fra 1600- og første halvdel av 1700-tallet.

I Rundt 1835 ble det bygd loft. Før det var Holtstuo sannsynligvis en røykomnstue. Det vil si at den i hovedrommet var bare en etasje med åpenkonstruksjon opp til mønet. En røykovn er en peis uten pipe. Røyken slipper dermed rett ut i rommet et stykke over hovedhøye hvor den går oppover mot taket og slipper ut gjennom en ljore. En slik har det vært i Holtstuo også. Man har ved påbyggingen bare lagt til en etasje og plassert den gamle takkonstruksjonen oppå. I taksperrene kan vi se hvor ljoren har vært og sluppet ut røyken og mye av troet er også fremdeles farget av røyken som har sotet det ned i generasjoner. Laftet har samme utforming som på laftet nedenfor, så kanskje er det en eldre bygning som er blitt satt på toppen. Vi hører snakk om to stuer før flyttingen, dagligstuen og nystuen, kanskje er nå begge disse to slått sammen til to etasjer.