Fra klisjé til foto

Denne kompetansen fikk vi i Vestfoldarkivet glede av da vi i 2017 trengte et bilde til en artikkel om etableringen av landets første landbruksskole. I arkivet fant vi nemlig en arkivboks med en rekke konvolutter med klosser pakket inn i gråpapir med et motiv utenpå.

Klisjér

Klossene var klisjeer i ordets konkrete forstand, det vil si trykkformelementer i høytrykk, vanligvis laget i sink, som ble brukt for å gjenskape eller mangfoldiggjøre bilder. Ordet kommer fra fransk; cliché som betyr ‘avtrykk’. I følge Store Norske Leksikon var det to typer klisjeer, autoklisjé (rasterklisjé) for gjengivelse av fotografiske bilder og bilder med halvtonenyanser, og strekklisjé for gjengivelse av strektegninger uten halvtonenyanser. Klisjeene ble fremstilt gjennom en prosess der originalen ble overført fotografisk til sinkplaten, som deretter ble etset i et syrebad for å fjerne de ikke-trykkende partiene.

Motivene på klisjeene var speilvendt det motivet som skulle gjenskapes. Dette kan man også se av bildene nedenfor her. Om du vil se hvordan motivet over her ble til slutt, kan du lese saken om fremveksten av landets første landbruksskole.

Bruken av klisjeer i grafisk industri utgikk etter at offsettmetoden på 1960- 70-tallet overtok det meste av kvalitetstrykkingen.

Digitalisering av klisjéer

Her ser vi hvordan Mekonnen Wolday tryllet frem motivene fra klisjeene i arkivet, slik at vi fikk gleden av å se hvordan bildene egentlig var tenkt å være.

Se også

• A-1123 – Jarlsberg og Laurvigs amts landbruksskole (arkivkatalogen på Arkivportalen)
• A-1064 – Vestfold fylkeskommune. Melsom videregående skole (arkivkatalogen på Arkivportalen)

Kilder

• Om klisjé – typografi på Store Norske Leksikon
• Om klisjé på Wikipedia