Esbensens piper
På 16- og 1700-tallet er pipen det dominerende røykeinstrument. Piperøyking er blitt karakterisert som en beroligende, avspennende og konsentrasjonsfremmende handling. På begynnelsen av 1800-tallet kommer sigaren i tillegg. Siste halvdel av 1800-tallet dukker sigaretten opp. Et begrep som kan beskrive denne utviklingen er økt tempo, røykeprosessen skulle forenkles og forkortes. Piperøyking er en langsom og omstendelig aktivitet.
Pipen vi ser her er en langpipe og har tilhørt Hans Fredrik Esbensen (1855-1931) som bodde på Esbensengården på Sletten. Esbensens pipe har et hode antagelig av merskum, skaft av sølv og lær, endestykker av sort ibenholt og et munnstykke av horn. Merskum, også kalt magnesiumsilikat, er et porøst materiale som lett suger opp fukt. Når man bruker en merskumspipe vil tjæren i tobakken farge pipen mørkere og mørkere for så å bli helt sort. Langpipene var ellers ofte laget av tre og munnstykket av horn eller rav. På sølvlokket er det inngravert: ”H.E Erindring fra 1882”. Hva Esbensen ville erindre fra 1882 er uklart. Han giftet seg med sin første kone Bergitte Katrine (Gitta) Brodtkorb (1858-1895) 17. september 1881, og fikk sitt første barn i 1884.
