Julestri og adventstid

I norrøn tid feiret man midtvinterdagen 12. januar, jólablót. Juleøl var sentralt i den hedenske feiringen, det skulle drikkes til minne om gudene og for fred. Det het seg at man skulle «drikke jul». I Norden bruker man fremdeles det hedenske navnet «jul» på det som i vår tid er en kristen høytid.

Fra hedensk til kristen høytid

Den kristne høytiden kan spores tilbake til Roma på 300-tallet. I norsk historie skjer kristningen av julefeiringen i middelalderen. Fra 1000-tallet markerte 1. søndag i advent begynnelsen på kirkeåret. Det er usikkert når man begynte å feire advent, men det finnes tekster til adventsgudstjenester i liturgiske bøker helt tilbake til 600-tallet. Advent betyr Herren komme. Denne tiden var ment som en åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Faste og nøysomhet var viktig i adventstida.

Grenseløs julehandel i Arvika

I dag er det ikke først og fremst faste og nøysomhet som setter størst preg på adventstida. Faste har blitt byttet ut med julebord, nøysomhet med shopping. Julestria begynner når julegatene åpner i slutten av november, og handelsstanden kan ta imot kjøpelystne kunder på jakt etter julegaver og julemat. I fjor brukte nordmenn i gjennomsnitt 11.000 kroner på julegaver og julemat.

Juleneket var i bruk lenge før jula ble en kristen tradisjon

Juletradisjoner er viktig for mange. Fisk var ansett som fastemat, og den finner vi igjen på dagens julebord i form av lutefisk. Vi tar fram juledekorasjoner vi husker fra barndommen, gjerne nisser laget av dorullkjerner, og lenker av farget glanspapir. Julekalender til barna, med en luke for hver dag i advent, kjenner vi til helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Å pynte med gran og einer er en gammel tradisjon som kan føres tilbake til før-kristen tid. Det var fruktbarthetssymboler. Også juleneket stammer fra hedensk tid, det satte man opp for å få gode avlinger. Julenissen stammer fra St. Nikolaus, en helgen som særlig skulle hjelpe nødstilte barn og foreldre. Å sove på gulvet mellom julaften og juledagen er nok ikke lenger en tradisjon. I gamle dager skulle sengen stå tom og klar til å tas i bruk av de døde som vendte tilbake på årets mørkeste netter.

Hatten av for julenissen, 1957.

For mange er jul og advent et lyspunkt i mørketida. En tid med julestemning, lys og dekorasjoner, god mat og julebakst. Det et også en tid for omsorg og omtanke for andre. Vi legger ned mye tid og penger på gaver til hverandre og sosiale sammenkomster med julemat og hygge. På skyggesiden blir ensomhet og fattigdom tydeligere i advent- og juletida. Fattighuset melder om stadig lengre køer. Det oppleves for mange både skamfullt og trist å ikke ha penger til flotte gaver og julemat.

Mange opplever jula som et lyspunkt i mørketida

I moderne tid er julen blitt en mer sekulær høytid, men fremdeles er det mange av både de norrøne og de kristne skikkene som preger vår tids advent- og julefeiring.

A.B. Wilse / Norsk Folkemuseum (1, 4, 6) Solveig Lund / Norsk Folkemuseum (2) Dagbladet / Norsk Folkemuseum (3, 5)

Alle bildene er hentet fra Norsk Folkemuseums fotosamling. Kontakt oss på bildebyraa@norskfolkemuseum.no hvis du ønsker å bestille bilder fra vår fotosamling. Utskrifter på fotopapir eller lerret kan bli fine julegaver!

Share to