main article image

En lysestake av ståltråd

I dagene før jul tenner vi gjerne lys. Ståltråd har ofte blitt benyttet til å lage lysesstaker. Mariann Grønnerud fra Magnor har funnet modellen for akkurat denne lysestaken i samlingene til Halden historiske Samlinger.

-Det er noen år siden jeg så denne lysestaken i samlingene til Halden historiske Samlinger. Jeg syntes den var fin og lagde en ny etter samme modellen, forteller Mariann og viser frem lysestaken. Mariann er tater og har i de siste årene tatt opp en tradisjon fra familiehistorien: hun lager ting av ståltråd. Mange tatere har lagd praktiske småting, som det var lett å omsette på handleturene til byene og bygdene. Det var aldri vanskelig å finne ståltråd som kunne bearbeides til en lysestake, en visp eller andre praktiske gjenstander som ble benyttet i hjemmene til daglig. I eldre tider var det til hovedsaklig mennene i taterfamiliene som lagde trådarbeidene. Kvinnenes oppgave var å selge tingene i husene. Flotte og nyttige ting kunne gi god handel. Rundt juletider ble gode bruksgjenstander og pynt ofte godt betalt med penger. Det var heller ikke uvanlig at gode matvarer som skinke, ferskt brød eller kanskje en hjemmelaget ost ble benyttet som betalingsmiddel. God handel gav mye og god mat til jul i taterfamiliene. I samlingene finner vi også flere andre gjenstander laget av ståltråd. Her finnes blant annet en opptrekker som ble benyttet til å dra opp korker som hadde havnet nede i flaska.

Bruksgjenstandene som ble lagd av ståltråd var billig å produsere og ga heller ikke stor fortjeneste ved salg. Derfor finnes det liten dokumentasjon over hvem som har laget gjenstandene som finnes i samlingene våre. De ble omsatt ved døren og kjøperene kjente sjelden til trådarbeiderene som hadde produsert de. Dette er tilfellet for lysestaken som Mariann har benyttet som modell og som hun nå lager og selger. Det gjør at vi ikke vet om det er en av taterfolket som lagde originalen. For det er ikke usannsynlig at det kan være en svensk «loffer» som står bak. Svenske «luffare» vandret og handlet nesten på samme måten som tatere. De lagde også bruksgjenstander av ståltråd. Det var ikke uvanlig at en svensk «loffer» kunne krysse grensen fra Sverige for å selge i grensestrøkene. I Sverige er trådarbeidene i dag mest kjent som «luffarslöjd», selv om det svært ofte er tatere som har lagd tingene vi finner i mange hjem.

En lysestake i trådarbeid. Bodil Andersson
Mariann Grønnerud har gjennom flere sommere arbeidet med trådarbeidene sine på Fredrikstens festning. I Barnas museumsstafett har Mariann lært mange unge besøkende å lage bruksgjenstander av ståltråd. Bildet er fra 2010. Bodil Andersson

Relaterte gjenstander i DigitaltMuseum

Det finnes et stort omfang av kreativitet og entreprenørskap når det gjelder romanifolkets ulike veier til livsopphold. Det er fremtredende i historisk tid, liksom dagens reisende fremdeles er å finne i alle ulike yrkesgrupper. Du kan lese mer på http://reisendekartet.no/kultur/livsopphold/

Share to