Den gang mor sydde og stikket klærne til familien

På gården Hjelpestein i Vestre Toten har driftige damer sydd, strikket og brodert klær i flere generasjoner. Mjøsmuseet har mottatt i gave nesten 100 klesplagg som er laget og brukt av de som bodde på gården.

Klærne i denne samlingen er fra århundreskiftet 1900 til 1950-tallet. Moten endret seg svært mye innenfor dette tidsrommet. Dette har sammenheng med hva slags type tekstiler som var tilgjengelige på markedet og kostnadene ved innkjøp. Industriell fremstilling og syntetiske stoffer ble utviklet i denne tidsperioden. Dette gjenspeiler seg i samlingen.

På 1950-tallet ble det mer og mer vanlig å ikke lage klærne selv, men heller kjøpe konfeksjonsfremstilte varer. Kanskje representerer de seneste barneklærne i denne samlingen den siste generasjonen oppvoksende slekt der det hovedsakelig var i hjemmet den største produksjonen av hverdagsklær foregikk?

Samlingen starter med Olga Erlandsdatter Espeseth g. Hjelpestein (1887-1984). Olga og Jacob Eriksen Hjelpestein kom til Toten fra Etnedal. De kjøpte gården Hjelpestein rundt år 1900. Olga framstilte mange forseggjorte underklær i bomull med fine broderier. Samlingen gir også et tidsbilde av babyklær fra 1918 som Olga sydde til sitt barn Jacob Hjelpestein (1918-2007).

Jacob Hjelpestein var enebarn og ble født for tidlig. Faren døde av sykdom da han var 14 dager gammel og det ble arrangert barnedåp og begravelse i samme seremoni. Dåpslua til Jacob Hjelpestein er med i samlingen sammen med båreteppe som ble brukt i begravelsen til faren.

Senere giftet Jacob seg med Signe Valborg Hjelpestein, født Udahl 1914. Hun fortsatte tradisjonen og sydde det meste av klærne til familien. De fikk fire døtre fra 1946 til 1952. Den siste delen av samlingen er en rekke plagg laget til døtrene av moren. Plaggene er fra småbarn og opp til folkeskolealder. Både klær og leker gikk i arv, og mye var velbrukt da det kom til siste søster i flokken.

Share to