main article image
Kjartan Abel Nilsen

Ode til lyset

Roderick Ewart

Den monumentale skulpturen som ruver over parkanlegget på Storedal er laget av billedhuggeren Arnold Haukeland (1920-1983). Landskapets bølgende former er gjentatt i figuren gjennom to svarte sammenstilte søyler som bukter seg opp mot himmelen. Rundt søylene er det festet en skinnende krans og i midten finner vi et langt, smalt, vertikalt spir som går fra bakken og opp mellom søylene. De svarte søylene er i malt stål, mens kransen og spydet i midten er i blankt syrefast stål.

Skulpturen ble bestilt av Erling Stordahl, ildsjel og forkjemper for de funksjonshemmedes rettigheter. Han ønsket at Arnold Haukeland skulle lage en statue av kong Magnus den blinde som skulle være midtpunktet i det nye parkanlegget som var under planlegging på gården Storedal i Sarpsborg. Resultatet ble en skulptur som både i nasjonal og internasjonal sammenheng er helt unik.

Skulpturen er en lydskulptur og lydinstallasjonen er laget av komponisten Arne Nordheim (1931-2010). Lyd og musikk er noe seende og blinde har felles. Musikken skulle gjøre blinde i stand til å «se» skulpturen. 28 høyttalere er plassert rundt på skulpturen, og tanken var at musikken skulle tegne opp formen av skulpturen og gi de blinde en fornemmelse av form.

Musikken blir styrt av fotoceller som reagerer på lyset og er plassert ved hver av høyttalerne, og skal hele tiden gi et inntrykk av hvordan lysforholdene er. Dagslyset bestemmer klangstyrken, og bidrar også til å flytte lyden rundt på skulpturen.

I løpet av sommeren 1968 ble skulpturen reist i landskapet på Storedal, og 1.oktober 1968 sto den ferdig til den uoffisielle åpningen av anlegget. Erling Stordahl hadde lyktes å få to av samtidens mest anerkjente kunstnere til å utforme midtpunktet i anlegget. Det ble et hypermoderne kunstverk.

Skulpturen har mange tolkninger. Noen ser tydelige linjer til kong Magnus historie gjennom spiret i midten av skulpturen som et symbol på spydet som drepte kongen i slaget ved Holmengrå i 1137. Andre får assosiasjoner til kornaks og det gryende liv i naturen som strekker seg mot sollyset. Den vanligste tolkningen ser de to svarte søylene som armer som strekker seg mot solen og lyset. Musikken spiller lyse og mørke toner, og skulpturens utforming med lyse og mørke flater symboliserer det lyse og mørke, eller onde og gode i menneskesinnet.

Således knyttes skulpturen både til Erling Stordahl og hørespillet han skrev om kong Magnus den blinde, om veien fra mørke til lys.

Artikkelen er hentet fra boken "Ting & Tang" fra Østfoldmuseene.

Share to