Om verkstedet på Brattøra og på Marienborg, Trondheim

Historikk

I 1864 ble jernbanestrekningen fra Støren til Trondheim åpnet. Jernbanen til Trondheim ble da lagt gjennom Elgeseter gate og over den nybygde Kongsgaards bro (omdøpt til Elgeseter bro i 1886). Jernbaneverkstedet ble i 1865 plassert på Elgeseter ved jernbanen. Senere, i 1882, ble verkstedet flyttet til Brattøra i forbindelse med at jernbanen ble ført inn til byen over Marienborg og Nidareid istedet. Dette hang sammen med åpningen av Meråkerbanen samme år.

Verkstedet på Brattøra ble flyttet til Marienborg verksted rundt 1922 og motorvognstallen i 1954. Fra 1881 og gjennom tiårene til 1952 økte antallet mann i arbeidsstyrken i hele Trondheim distrikt fra rundt 23 mann til 582 mann.

Verkstedet på Brattøra

Ifølge en plantegning fra 1896 var det på Brattøra verksted jernbaneverksted, vognverksted (snekker- og malerverksted), vognrevisjonsverksted, forråds- og kontorbygning (2 etasjer) og lagerskur. Senere ble et nyverksted bygd og jernbaneverkstedet utvidet. Verkstedet fikk sannsynligvis elektrisk lys først 1912. Verkstedet på Brattøra hadde som første og hittil eneste jernbaneverksted eget jernstøperi med en kupolovn i et tilbygg til lokomotivverkstedet. Metallstøperiet var i kobberslagerverkstedet.

50 arbeidere, jernbaneverkstedet på Brattøra. (Årstall: 1895) Max Behrends
52 arbeidere, jernbaneverkstedet på Brattøra. (Årstall: 1901)
Jernbaneverkstedet på Brattøra. (Årstall: ca 1912)
Personalet ved malerverkstedet, Bratøren, Trondhjem. (Årstall: 1913) Stående fra venstre: Nils Haugan, Olaf Johansen, Petter Johnsen, Alfred Hove, Joh. Lian, Peder Leknes. Sittende fra venstre: Ole Ol...
Personalet, Jernbaneverkstedet på Brattøra, THM. Oversikt over navn fins hos Norsk Jernbanemuseum. (Årstall: 1915-1916)

Marienborg

Verkstedet på Brattøra ble etter hvert for lite, og i 1900 forelå et prosjekt for en utvidelse. Planeringsarbeidene på tomten der Marienborg verksted skulle bli bygd begynte allerede i 1913. Verkstedet på Marienborg ble tatt i bruk 1918-19, med en arbeidsstyrke på ca 200 mann.

Årstall:1914.
Årstall: 1915.
Under byggingen av Marienborg verksted.
Verkstedhall. (Årstall: 1916)
Oversikt over Marienborg sett fra Byåsen i Trondheim. (Årstall: 1918)
Årstall: 1918.
Skansen.

Arbeidere, Marienborg

Sveisekurs, Oslo. (Årstall: 1921) 1: Inspektør T. Mørk, Oslo. 2: Inspektør E. Løvseth, Trondheim. 3: Inspektør E. Haave, Trondheim. 4: Inspektør O. Th. Olsen, Oslo. 5: Inspektør S. Rasmussen, Stavange...
(Årstall: ca 1924) Sittende fra venstre: Aksel Dahl, Elling Evensen, H. Rossbach, Hans Nilsen, Peder Jakobsen. Stående fra venstre: Paul Leistad, Odd Olsen, Andr. Kvam, Hilfred Bjørgan, Olaf Olsen, Pe...
Et diesellok 601 fra Krupp i Tyskland på prøvetur på Finse under krigen. Fra venstre: Hagenbucher, Hoff, Dahlum, Rolfsen, Storsand, Grønningsæter og Haave. (Årstall: 1942)

Lokomotivverksted i Marienborg verksted, hovedspenn

6. juni 1951 brant det i Marienborg verksted. Blant annet brant taket bort og noe av materiellet ble skadet, mens endel av maskinene og utstyret ble reddet ut av hjelpemannskaper. Gammelfløyen i maskinverkstedet, plateverkstedet og dreie- og armaturavdelingen ble nærmest totalskadd.

Lokomotivverksted i Marienborg verksted, hovedspenn. Dette bildet er tatt rundt 1953.

Skotthyll

Fysisk aktivitet i pausene var vanlig og skotthyll var en av aktivitetene. Det ble også gitt premier til vinnerne.

O. Rømyhr i aksjon. RUØ og T. Hansen i startgropa.
T. Hansen i sterk konsentrasjon.
A. Wiig, O. Risan, A. Arntzen, J. Bergkvist og A. Watterholm på seierspallen.
A. Watterholm tildelt medalje for ivrig deltagelse.
1. Ivar Lund, 2. Alfred Kvakland, 3. Birger Aspen, 4. Jarle Lorvik, 5. Erling Hansen, 6. Ole Pettersen, 7. Arthur Arntsen, 8. Arvid Dahl, 9. Edvard Olsen, 10. Ole Søbstad, 11. Tor Saltnes, 12. Knut Mo...

Flammesprøyting

Fra 1969 ble det forsøkt med flammesprøyting som ny pengebesparende reparasjonsmetode. Metoden ble brukt enten med tråd, staver eller pulver, og ved Marienborg ble tråd, samt pulversprøyting, brukt mest. Under arbeid med dette brukes en acetylen-oksygenflamme på 3100 grader, og materialet må ha et smeltepunkt på under 2700 grader. I 1976 ble det laget egnet lokale på Marienborg verksted for arbeidet.

Verkstedarbeid Arvid Sæterhaug i metalliseringskabinettet, flammesprøyting med tråd. (Årstall: 1979)

Kilder

  • Statsbanenes verkstedforening Trondheim, Norsk Jernbanemuseum.

  • Diverse om verksteder. Verksteddriften i Trondheim distrikt, Norsk Jernbanemuseum.

  • Eier av bildene: NSB verksted Marienborg.

Bruk av bildene må avklares med Norsk jernbanemuseum på forhånd.

Share to