Skøyteløperen Hans Engnestangen fra Hadeland

Engnestangen slo igjennom som skøyteløper i 1923 på Bergstjernet i Brandbu, det samme stedet som Ivar Ballangrud slo igjennom. Hans ble kjent som en elegant skøyteløper, og en spesielt god sprinter.

Før krigen sognet Engnestangen til arbeideridrettsbevegelsen. Fra 1928 var han medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Samme år vant han de to korteste distansene under Spartakiaden, som var arbeideridrettens store internasjonale stevne. Engnestangen ble norsk "arbeideridrettsmester" tre år på rad.

Hans Engnestangen var medlem av Brandbu idrettsforening i begynnelsen av karrieren. Men skøytegruppa i Brandbu hadde det trangt økonomisk. Heldigvis for Engnestangen så Peter Sinnerud talentet, og tilbød han arbeid og treningsmuligheter på Hamar. Peter Sinnerud hadde blitt verdensmester på skøyter i 1904 og hadde stor interesse for idrett. På sin gård Fjetre på Hamar, tok han inn flere skøytetalenter i mellomkrigsåra for å legge til rette for trening. Slik ble det til at i sine mest meritterte år, fra 1931 og fram til krigen, gikk Engnestangen for Hamar IL.

Hans Engnestangen ble verdensmester i 1933 og Norgesmester i 1937 og 1938. Han satte flere norgesrekorder og verdensrekorder. Hans rekorder på 500 og 1500 meter, 41,8 og 2.13,8 sto helt til russerne begynte sin fenomenale rekordstorm i 1952.

Michael Staksrud, Ivar Ballangrud og Hans Engenstangen utgjorde den såkalte "Hadelandstrioen" før krigen. De reiste mye sammen, både i konkurranser og på trening. «Vi var i fra Hadeland og var de beste i verda, noen år, så vi måtte hjelpe hverandre», sa Hans Engnestangen i et intervju.

Ivar Ballangrud var fire år eldre og gikk for en annen klubb enn de to andre i Hadelandstrioen. Staksrud og Engenstangen var jevngamle og begge medlem i Brandbu IF. På 1930-tallet bodde og arbeidet de begge hos Peter Sinnerud. Slik ble det til at konkurrentene Staksrud og Engnestangen ble særlig gode venner. De var på treningsleir på Krim halvøya sammen, gikk skøyteløp i Russland og trente mye sammen på Hamar. Fra 1933 til 1940 var de nesten hvert eneste år i Davos i Sveits.