Skøyteløperen Michael Staksrud fra Hadeland

Michael Staksrud var kjent for sitt gode humør, seige vilje og store krefter. Med sin tyngde og en utpreget glidstil gjorde han det best på stålis. Staksrud var en utpreget allroundløper. Hans beste distanse var 5000 meter, ifølge Ivar Ballangrud.

Michael Staksrud vokste opp i enkle kår i Vestre Gran ved Randsfjorden, og det var her han første gang gikk på skøyter. Han startet sin karriere i Idrettsforeningen Sport i Vestre Gran og tok sin første skøytepremie på Skirstadtjernet. I 1925 ble han medlem av Brandbu Idrettsforening. Samme år ble han nummer to etter Engnestangen i en fylkeskonkurranse. Hans første store løp gjorde han på Frogner 15. januar 1927, da han vant 10 000 meter. Han ble diskvalifisert for feil veksling, men løpet ga ham billett til verdensmesterskapet i Tammersfors i 1927. Der gjorde han en utmerket innsats og fikk blant annet tredjeplass på begge de lengste distansene. I 1928 deltok han i OL i St. Moritz uten å nå helt opp. Det gjorde han pussig nok ikke i noen av de tre OL han deltok i.

Peter Sinnerud, verdensmester på skøyter, bodde på Fjetre gård utenfor Hamar. Han tilbød flere skøytetalenter å få jobbe og trene på Fjetre. Michael Staksrud og Hans Engnestangen fra Hadeland var to av de som ble trent flere år av Sinnerud. Slik gikk det til at Staksrud gikk for Hamar Idrettslag de fleste år fram til 1936. Deretter gikk han for Oslo Skøiteklub.

Staksrud var 22 år gammel da han ble verdensmester allround for første gang i 1930. Det skjedde på Frogner stadion i Oslo. Den samme bragden klarte han i 1935 og i 1937.

Sesongen 1937 og 1938 stod Staksrud som nummer en på verdensstatistikken. Et av høydepunktene var da han i Davos 1937 slo Oscar Mathisens 23 år gamle rekord på 1500 meter. Ellers var Staksrud kjent for store svingninger i formen. I enkelte sesonger var han toppen av verdenseliten. Andre sesonger var han helt ute av form. Det sies at han hadde tenkt å legge opp etter atter en mislykket OL-sesong i 1936. Ivar Ballangrud fikk overtalt han til å ta opp igjen treningen. Resultatet ble at han fikk sine beste sesonger. Han vant både EM og VM og satte verdensrekord.

Moren til Michael var så stolt av sønnens prestasjoner at hun fikk tilnavnet «Marte verdensmester». Men det var ikke bare hun som var stolt. Alle på Hadeland var kry av Hadelandstrioen på skøyter. Da Norgesmesterskapet i skøyter ble arrangert på Bergstjernet i Brandbu 1935, beskriver lokalavisen Hadeland dem som skøytekonger.

Michael Staksrud bosatte seg i Oslo på slutten av 1930-tallet. Det var trolig på tur hjem han døde ei november natt i 1940.

Staksrud hadde vært på et selskap på Tangen Kafe ved Gjersjøen i Oppegård. I to-tiden natt til søndag ble han borte. Gjestene trodde han hadde blitt med en lastebil til Oslo. Men det viste seg at han ikke var kommet hjem. To dager senere, på tirsdag, ble hanskene hans funnet på en bergrabb nord for Tangen. Det ble raskt satt i gang søk i vannet, men uten resultat. Søndag gikk en dykker ned i vannet ved odden der hanskene ble funnet, og liket av Staksrud ble raskt funnet. Obduksjonen viste at han var død ved drukning. Et åpent sår i høyre tinning har siden skapt spekulasjoner om han var utsatt for vold før han falt i vannet. Staksruds klokke hadde stoppet på 2.30. Det bekreftet at han hadde forlatt Tangen Kafe ved 2-tiden.

Michael Staksrud ble bisatt i Oslo. Hans død ble brukt i nazipropaganda av hans bror Paul Staksrud. I ettertid sa blant annet en tredje bror, at Michael ikke hadde vært nazisympatisør. Det mystiske dødsfallet og koblingen til nazistene har skapt mange spekulasjoner i ettertid.