Trollheimen – og de som levde der

Trollheimen er fjellområdet som ligger mellom Surnadalen, Rindalen og Resdalen i nord, elvene Orkla og Byna i øst, Sunndalen i sør, og fjordene i vest. Navnet Trollheimen er et såkalt turistnavn som oppsto i 1880-årene da turistene begynte å komme til området. Store deler av Trollheimen har nå fått vern som landskapsvernområde, og blir regnet som et av de mest artsrike fjellområdene i landet både når det gjelder dyr og planter. En grunn til dette er at Trollheimen har en stor variasjon av landskapsformer og naturtyper, fra høye fjell og dype daler i vest, til mer vidstrakte høyfjellsområder i øst. I Trollheimen finnes spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til steinalderen. Det er funnet både steinalderredskaper, fangstgraver og fangstanlegg murt opp i stein. Hvem som laget disse er det ingen som vet. De eldste spor etter samiske boplasser har blitt datert til 136-341 e.kr., og skrevne kilder viser samisk tilstedeværelse tilbake til 1600-tallet. De samiske familiene som driver reindrift der i dag har kommet øst- og nordfra i løpet av 1800-tallet. Også setring har lange tradisjoner i Trollheimen. Skriftlige kilder viser seterdrift fra 1500-tallet, men trolig har det også eksistert tidligere, kanskje helt fra slutten av jernalderen, 600 – 800 e.kr. Utover på 1800-tallet begynte fjellturisme å bli populært, og etter at Trondhjems Turistforening (TT) ble stiftet i 1887, og Kristiansund og Nordmøre Turistforening året etter, begynte flere å komme til Trollheimen. De to foreningene bygde i felleskap Trollheimshytta som sto ferdig i 1890. I 1908 åpnet TT også Jøldalshytta. Denne ble straks for liten, så i 1917 ble det bygd en ny hytte der den står nå. En grunn til flere besøkende var Thamshavnbanen som åpnet i 1908, som gjorde det betraktelig lettere å besøke denne delen av Trollheimen. Ved hjelp av båt, tog og bil kunne man komme seg fra Trondheim til Å i løpet av dagen, og så dra videre inn i Trollheimen samme kveld eller neste dag. I 1922 sto også Gjevilvasshytta ferdig. Etter hvert ble alle hyttene påbygd for å kunne ta imot flere besøkende. Det er Løkken-fotografen Karl August Berg (1887-1954) som har tatt de fleste bildene i denne utstillingen. Ut fra bildene å dømme dro han på mange turer i Trollheimen på jakt etter gode motiv og opplevelser. Heldigvis sørget han for å forevige både mennesker, dyr, hytter og landskap som han støtte på. Takk til Meldal Historielag, Annar Renander, Aud Renander, Gustav Kant og Rolv Hjelmstad som har bidratt med bilder og informasjon til utstillinga.

Har du korreksjoner eller tilleggsopplysninger til bildene tar vi svært gjerne imot det. Klikk deg inn på bildet her på DigitaltMuseum og legg igjen en kommentar, eller ta kontakt med museet direkte eller via e-post på post@oi.no.