Juleforberedelser: Lysstøping

Til hverdags kom nemlig arbeidslyset fra det åpne ildstedet eller fra tyristikker. Opprinnelig ble lysene laget av talg (fett), helst fra sau. Stearinen kom på 1800-tallet, men for de som hadde sauer var talgen gratis og den ble derfor fortsatt brukt av mange til et godt stykke inn på 1900-tallet.

Det var som oftest de eldre kvinnfolkene på gården som stod for lysstøpingen. Det var de som hadde den nødvendige tiden og tålmodigheten til det tidkrevende arbeidet. Før man kunne begynne med å dyppe lysene måtte talgen renses for hinner, kjøttrester og blod. Etter at talgen var smeltet, ble den silt for å fjerne de siste urenhetene. Som en kuriositet kan det nevnes at i Valdres ble de frasilte avfallsstoffene kalt krøto, og de ble brukt som skosmørning.

Ifølge folketroen var det mange hensyn å ta i forbindelse med lysstøpingen. 25. november var merkedag for “Kari med rokken”, og det var nå man skulle spinne veker til lysene. Helst skulle lysene lages på stigende måne. Da ville de vare lenger. Klarvær under arbeidet skulle sikre fine lys. Kvinnene måtte under arbeidet med lysstøpingen være blide og i godt humør for at de ferdige lysene skulle brenne rolig og ikke sprake.

Fra Rømskog het det også at man heller ikke måtte være for mette når man drev med denne type arbeid. Skulle man være uheldig å rape eller slippe andre lyder fra seg, ville nemlig lysene ha lett for å sprake og ryke.

Et ekstra stort og fint lys – julelyset – ble tent på julaften og skulle brenne hele julenatta. Om julelyset slokte i løpet av julenatta var det et dårlig tegn for folkene på gården.

Kilder:
Knut Hermundstad: Gamal Valdreskultur
Albert Steen: Med lys og lampe gjennom tidene Hanna Winsnes: Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen