Den store industrimodellen som ble bygget til utstillingen "Vårt Verk" på Akershus Festning i 1954 skal nå konserveres, restaureres og tre inn i en ny og forbedret kontekst. Modellen, som forestiller et idealisert industrilandskap, har lenge lidd under sin anonymitet. Spørsmålet er: Hvordan kan man formidle norsk industrihistorie gjennom et fiktivt industrilandskap? Noen nye oppdagelser i forbindelse med restaureringsprosessen kan kaste nytt lys over industrimodellen.
Det kostet om lag 500 arbeidstimer og 70 000 kr å bygge den såkalte Thune-Kværner-Myren-modellen som for første gang ble utstilt i 1954 på utstillingen "Vårt Verk". Utstillingen ble arrangert av Mekaniske Verksteders Landsforening på Akershus festning, og var en stormønstring av norsk industri. Modellen, som er hele tre ganger åtte meter, var et av de store trekkplastrene på utstillingen og fremstiller et fiktivt industriområde. «Modellen er et lite stykke Norge» skriver Morgenbladet etter utstillingsåpningen, «– et industriområde ved kysten med fosser, dammer, kraftverk, fabrikker og broer gruppert omkring et vassdrag».
I dag holder modellen til på Norsk Teknisk Museum, der den har vært siden 1959. Etter lang tid skal den nå konserveres, restaureres, og settes inn i en ny og forbedret kontekst. I den sammenheng har museet gjort noen interessante funn i forbindelse med modellen.
Lenge har modellen vært relativt anonym fordi den ikke kunne knyttes opp mot et spesifikt industriområde, eller en spesifikk historie. Den er rett og slett et idealsamfunn. Eller skjuler det seg noe mer bak fasaden? En artikkel fra Morgenbladet, publisert 8. juli 1954, kaster nytt lys på modellen. Artikkelen hevder at modellen ikke kun er et ideelt industrilandskap, men snarere en symbolsk fremstilling av bedriftene Thune, Kværner og Myrens bidrag til den norske industrien: «De forskjellige anleggene på modellen gir et levende inntrykk av hvilken betydning produktene fra disse tre verkstedene har i norsk industri. Til hvert anlegg i det komplette industrisamfunnet knytter seg et eller flere produkter fra et av de tre verkstedene.» Dette åpner for å se modellen i nærmere relasjon til de tre verkstedene og mulighetene deres produkter skapte i det norske industrilandskapet. Kværner Brug, som ved siden av å være ledende turbinprodusent, engasjerte seg i vannkraftutbygging og damkonstruksjon, kan ses i relasjon til dam- og kraftanlegget i modellen. Myrens Verksted konsentrerte seg om maskiner til treforedling- og sagbruksindustrien, noe som gjenspeiles i det store sagbruket. Og Thune som produserte lokomotiver representeres gjennom miniatyrtogene som kjører rundt i det idylliske landskapet. Bakenfor modellens tilsynelatende anonymitet skjuler det seg nye historier og nytt formidlingspotensiale.
Arbeidet med modellen førte også til ny kunnskap om modellens produsent. Modellen ble bygget av Fredhøis modellverksted, startet av Fred A. Fredhøi i 1936. Fred Fredhøi ble født på Hvasser 7. juli 1890, var fra sjømannshjem og hadde en stor lidenskap for livet på sjøen. Han startet modellverkstedet opprinnelig for å spre norsk modellskipskunst, og var først ut til å bygge modeller i metall som tåler alle temperaturvariasjoner. Verkstedet bestod fortrinnsvis av finmekanikere og urmakere som fremstilte eksakte kopier av skip og andre vanngående fartøy. Verkstedet brukte slagordet "Verdens beste" og var i hard konkurranse med modellverksteder verden over. Haldenreaktoren fra 1957 er en annen modell av Fredhøis modellverksted som museet har i sin samling. I følge Arbeiderbladet 15. juni 1957 ble denne modellen utstilt for første gang i Amsterdam 27. juni 1957, deretter på verdensutstillingen i Brussel og til slutt i Paris før den endte opp hos NTM.
Industrimodellen skiller seg fra verkstedets vanlige produksjon fordi den nettopp ikke er en kopi av et virkelig originalobjekt. I hvert fall så vidt vi vet. Det hadde vært verdifullt å vite nøyaktig hva oppdragsgiverne ba Fredhøi om før modellen ble produsert. Hva var deres visjon, og hvor hentet Fredhøi sin inspirasjon fra? I en bedrift som hovedsakelig lagde naturtro kopier er det god grunn til å tro at det også ble brukt noen forlegg i industrimodellen også. Inntil videre er dette er et uløst mysterium. Men selv om landskapet og industrisamfunnet kanskje ikke er ekte, forteller modellen en ekte historie om ekte industriaktører, og illustrerer et verdifullt kapittel i norsk industrihistorie. Det blir spennende å se hvilke nye historier modellen kan bidra med å formidle når den står ferdig restaurert i 2020.
