Det sies; når tøyet måtte lappes, så var det bare kommet halvveis i sin brukstid. La oss se litt nærmere på klesplagg med lappinger og reparasjoner. Vi ser nøye på alle detaljene, og da kommer det også tanker om det livet som plagget har vært en del av.
Et plagg har hatt en verdi, det ble forvaltet av mennesker som trengte det i veldig stor grad. Det var nødvendig å ta vare på det. Her kan vi snakke om nøysomhet, og vi har tre eksempler foran oss: en skjorte, et laken og et putevar. Alle disse tekstilene er laget av bomullsstoff, og de har vært i bruk i første halvdel på 1900-tallet. Metervare i bomull var blitt industrielt produsert, og dermed billig og tilgjengelig for alle.
Denne mannskjorta i et kraftig bomullsstoff, har fått stadig nye lapper og forsterkninger. Rundt halsen ser vi fine og presise lapper, satt på baksiden, alle sårkanter på forsiden er sydd nøye ned med håndsøm. Mange av de ytre kantene er forsterket med håndsøm. Knapphullet i halsen har vært i hard bruk og har sannsynligvis revnet, og så er det nærmest nylaget av forsterkningene.
Denne blå arbeidsskjorta har hatt et langt liv, blitt brukt og reparert igjen og igjen. Den har en tradisjonell form, sydd sammen av rette tøystykker, stolpe foran og to knapper i halsen. Den har til og med monogram, sydd nederst på stolpen; en H.
Nederst på venstre erme, finner vi en annen interessant lapping. To lapper av forskjellige stoff er satt på innsiden, sydd fint ned med håndsøm på utsiden. Den ene lappen passer til selve mansjetten, den andre passer til selve ermet.
Maskinsøm ble vanlig og den effektiviserte den hjemlige klesproduksjonen utover 1900-tallet. Symaskinen med over- og undertråd ble oppfunnet rundt 1850 i USA. Dette spredte seg ganske raskt, og på slutten av 1800-tallet var symaskinen Singer verdensledende. Det var kvinnene som sydde hjemme, og mange av dem hadde også en kjærkommen ekstrainntekt som syersker.
Dette lakenet er hjemmevevd, av bomullsgarn. Det er i utgangspunktet sydd sammen av to lengder. Vi vet at det ble brukt til en seng i bryggerhuset på en gård i Indre Østfold. Det ble brukt av arbeidsfolk som bodde der. Lakenets opprinnelige garnmateriale er litt løst vevet og gjør det veldig utsatt for slitasje. Lappetiltak ble nok fort aktuelt! Nyere, sterkere bomullsstoff ble brukt i lappene, og for hver lapp ble lakenet sterkere. Lappingene var så effektive at det nesten ble et nytt laken. Vi kan se ca 20 lappinger på hver side. Der er allikevel mange klumpete rester etter det opprinnelige lakenet, noe som må ha gjort det ukomfortabelt å ligge på.
Nøysomhet er en dyd. Dyd er en moralsk verdifull egenskap. Det å være sparsom og måteholden kan ha sitt utspring i pliktfølelse og religiøs overbevisning.
Vårt tredje eksempel er et lite putevar til småpute eller nakkepute. Det er hjemmesydd og hører egentlig sammen med et annet putevar som er helt likt, ett par. Putevarene var en del av utstyret hjemme hos to søstre. Disse bodde sammen hele livet, de var ugifte og svært nøysomme. Til dette ene putevaret var det ikke nok hele stoffstykker. Stoffstykkene ble derfor sydd sammen før putevaret ble sydd. Dette var en veldig vanlig metode for å få nok stoff. Vi legger merke til de fine dekorative sømmene, bisene, som er sydd øverst på putevaret.
I vår tid er det blitt et fornyet fokus på gjenbruk og bærekraft. Mange lærer seg å sy på maskin. Kan vi klare å reparere klærne og tekstilene våre – igjen? Mange tar konkret tak i dette; Norges Husflidslag med Holdbart og Fikselauget, sykaféer i mange byer, kreative lappeteknikker beskrives på sosiale medier. Før i tiden ble det reparert fordi nye klær var ressurskrevende å skaffe seg. Nå er vi på overflodssporet, og det har vi vært lenge; kanskje klarer vi å snu dette.
