Dyrdal gård

Dyrdal gård er en av de eldste gårdene i bygda og sannsynligvis ryddet allerede i førkristen tid. I 1535 skrives navnet Dyredal, i 1593 Diuerdall, i 1605 Dyrendal. Det opprinnelige navnet var muligens Dyradalr som betyr dalen med dyr, her sannsynligvis hjort eller elg. Gården var en fullgård og lå så sent som i 1802 under Strømsgodset. (Fullgård var en klassifisering av et gårdsbruk som måtte betale full skatt, fra 1500-tallet kalt matrikkelskyld. Denne måten å klassifisere gårder på i skattesystemet ble utstrakt brukt på Østlandet i tidligere tider, og var basert på gårdenes antatte verdi og avkastning. En fullgård var den høyeste av tre klasser, og var dobbelt så mye som en halvgård og fire ganger så mye som en ødegård.) Den første kjente eier er Mogens Hansen Dyrdal i 1535. Kristen Jakobsen f. 1848 d. 1922 g.m. Bolette Torgersen f. 1858 d. 1937, fikk skjøte her i 1910. Deres sønn Jørgen f. 1888 d. 1965, g. m. Borgine Olsd. Flågan f. 1881 d. 1945, overtok senere gården. Jørgen drev bl.a. Sande Mineralvannfabrikk («Brusfabrikken») som lå på gårdens eiendom. Deres sønn Karsten f. 1909 d. 1962 g. m. Anne Jørgine f. Goverud f. 1916 d. 2006 overtok gården på 50-tallet. De fikk bl.a. sønnen Jørgen f. 1943 d. 2015 g. m. Hanne f. Sivertsen f. 1949. Han hadde gården fra 1971 til 2005. I dag er det Jacob Dyrdahl f. 1972 g. m. Mette f. Finsrud f. 1972 som har gården.

Dyrdal gårds grense mot Berger gård ble fastslått ved en tolvmannsdom i 1516, lagt tilrette på ny 1535. Berger, Dyrdal og Mørkassel eide da hver sin saltkjelesåte i Sandsvika, mens Berger og Dyrdal eide hver for seg halvdelen av laksefisket der. Videre heter det 1535: «Likeså lyder førnevnte dom (av 1516) om dele og skjelnemerke mellom Dyrdal og Jernbud. Da gikk vi fra Sandsvika, nordøst over, og kom over en stor dal straks nordenfor der, opp under høyeste berget, der det ligger en stor stein under den ene ende (av disse merkesteiner). Den peker rett østover ned til en risgard og denne går nedover høyeste bakken og østover ned i sjøen. Og fra førnevnte stein ad Berger ut til elven, straks nedenfor den øverste fossen som faller ut mellom Dyrdal og Bergerkleven. I denne fossen eier Berger den ene helvten, og den andre helvten eier Dyrdal. Disse delemerkene har vi nå gått opp og funnet i samsvar med førnevnte doms (1516) innhold og begge parters erkjennelse. Derfor skal førnevnte dele og skjelnemerker imellom disse gårdene heretter stå ved sin fulle kraft som det av forne har vært, og ingen av partene derover gå.» Jacob Dyrdal har dette 500 år gamle dokumentet i sitt eie i dag.